Så nå vet du hva dominans er og ikke er, og at det ikke er riktig å si at hunden er et flokkdyr av natur. Men finnes det ikke lederhunder? Noen hunder har en innebygget autoritet, som gjør at andre respekterer dem og lytter til dem og anser dem som noen å følge. De er ikke ubehagelige eller uhøflige og de misbruker ikke innflytelsen sin. De beroliger og løser konflikter og har respekt for andre. Hunder velger å følge dem, på grunn av at de stoler på dem (ingen tvinger dem til det). En del ville kalle dette en dominant eller ranghøy hund, jeg kaller det enkelt og greit en trygg, språksterk og selvsikker hund. For det er det som er det avgjørende. Hadde denne hunden tatt ting fra andre, tvunget dem til ting eller vært aggressiv, ville de andre ikke hatt den samme respekten og den ville sannsynligvis blitt sett på som en bølle. Har du en slik hund i hundegruppen din, trenger du mest sannsynligvis ikke gå inn og ordne opp, siden denne trygge hunden vil gjøre det for deg for at alle skal ha det bra. Men det skader ikke at du tar del i dette ansvaret for å vise at du er der også for din trygge hund. Blant mennesker er det noen som er opptatt av status og ønsker eller har anlegg for å lede. Andre synes ikke dette er så viktig, og trives bedre i baksetet. Sånn er det med hunder også. Noen liker å synes og å være konge på haugen, mens mange ikke bryr seg om det i det hele tatt. Noen er typen som tar ansvar i situasjoner, andre ikke. Så det stemmer ikke at alle hunder ønsker å lede og være først. Så lenge du ikke gir dem grunn til å måtte konkurrere om maten fordi de er konstant sultne, eller at du gir mer oppmerksomhet til den ene enn den andre, trenger ikke hundene dine bry seg med å krangle. De er ikke konstant på jakt etter å bestemme over andre. Kilder
0 Comments
Det er viktig å huske på hvilket dyr man har å gjøre med når man skal lære om dem. I dag finnes det mye forskning, erfaring og observasjoner av hunder, både de som lever med mennesker og de frittlevende løshundene som finnes rundt om i verden. Disse frittlevende hundene er det nærmeste vi kommer når vi skal prøve å finne ut av hvordan hunder ville organisert seg selv, hvis de hadde valget. Og det har jo disse løshundene. Glem alt du har hørt om ulv, du har en hund! Det viser seg at de foretrekker å leve i små familiegrupper som består av mor og avkom. Noen hunder danner vennskap og holder seg sammen med vennen sin, mens de ellers bare danner løse forbindelser. Da blir det naturlig at mor er den som bestemmer til vanlig (noe som for øvrig stemmer med ulven, der foreldreparet har ansvaret). Hunder er åtseletere av natur, og dette gjelder også løshundene. Derfor har de sjelden behov for å organisere seg i flokker for å jage sammen. Alle kan parre seg med alle, og tispene oppdrar valpene alene, uten hjelp fra valpefaren. Akkurat slik som det vanligvis går for seg med våre tamhunder. -Men nå snakker du om løshunder, og hundene våre er ikke frie, de blir satt sammen i grupper av oss. Vil de ikke danne en flokk med høy og lav rang da? Tenker du kanskje. Nei, de gjør ikke det. De er en sosial gruppe som lever sammen, og lærer hverandre å kjenne. De lærer hva som er viktige ting for andre og lærer (forhåpentligvis) vanlig hundehøflighet og språk som gjør at konflikter ikke eskalerer. Som Anne Lill Kvam sa i sitt foredrag om dominans: – Unghunder som oppfattes som utfordrende og «sjefete» er bare ute etter å sjekke hvor grensene går, slik vi mennesker også gjør. Det er vel ingen som mener at vi har ambisjoner om å overta som familieoverhode når vi som tenåringer tester ut leggetider og tøyer noen grenser for å se hvordan foreldrene reagerer? Den som kontrollerer alle ressursene er jo faktisk deg! Og det er opp til deg å sørge for at alt går rettferdig for seg. Ingen skal få mer enn andre, alle får like mye oppmerksomhet og alle har flere liggeplasser å velge mellom. Hvis du ser at noen tar ting fra andre, bøller eller truer, er det du som på vennlig og fredelig vis går imellom, fjerner den uhøflige parten fra situasjonen, eller skjermer den som blir plaget. Her kan du tenke akkurat som du ville gjort dersom det var snakk om en gruppe barn. Ingen tar andres ting, plager eller mobber. Du har muligheten til å påvirke alt sammen. Så hundene dine har ikke behov for å konkurrere med hverandre, siden du er rettferdig og sørger for at alle har nok av alt. Så som du skjønner, trenger du ikke tenke på at hunden din prøver å klatre på rangstigen og overta lederskapet fra deg. Det er du som har kontrollen over ressursene, du skaffer mat, leker, bestemmer når det er tur eller lek eller trening. Du bestemmer hvem de skal bo sammen med og treffe. Dere er ikke en flokk, dere er en familie. Og hunden din er et sosialt dyr, ikke et flokkdyr. Kilder Før i tiden, var det mange som hevdet at dominans var roten til alt ondt når det gjaldt hund. Hvis hunden ikke lystret eller oppførte seg på et vis man ikke satte pris på, handlet det om at hunden var dominant og prøvde å ta over lederskapet. I dag vet vi at det ikke stemmer, men dessverre er denne myten godt inngrodd i folketroen. Det finnes også fremdeles en del mennesker som jobber med hund som ikke har tatt til seg all den nye kunnskapen vi har om hund i dag, og fortsetter å snakke om dominans og lederskap. Noen vanlige påstander om dominans: - Hunden trekker, den er dominant. Nei, den har bare ikke lært å gå pent i bånd. Noen hunder lærer dette fortere enn andre. - Hunden lystrer ikke, det er fordi den er dominant. Nei, det er fordi den ikke har blitt trent godt nok til å lystre under alle omstendigheter. Kanskje har du ikke funnet den belønningen som motiverer din hund til å lystre. - Hunden knurrer, den er dominant. Nei, knurring er en normal del av hunders kommunikasjon. Det betyr at hunden føler seg ukomfortabel og ønsker mer avstand. - Hunden utagerer, det er fordi den prøver å dominere den andre hunden, bilen, syklisten osv. Nei, den aller vanligste grunnen til at hunder utagerer, er fordi de er usikre, ønsker at hunden, bilen osv skal fjerne seg. - Hunden legger andre hunder i bakken, slåss og truer andre hunder. Den er dominant. Nei, hunden kan være usikker, mangle sosialisering, ha hatt negative erfaringer tidligere eller er en bølle. - Hunden rir, det er fordi den prøver å dominere. Nei, hunder rir først og fremst på grunn av stress. Riing kan også komme av seksuelle årsaker eller være en del av lek. - Hvis hunden min er redd for noe, bør jeg vise dominans og tvinge hunden til å gå bort til det den er redd for/gjøre det den er redd for. Nei, da oppfører du deg ikke som en leder, men som en bølle. Hunden trenger tid og hjelp på å gradvis bli trygg på det den er redd for. - Hunden knurrer og bjeffer mot besøkende, det er fordi den prøver å dominere dem. Nei, hunden er utrygg og trenger hjelp til å lære at besøkende fører med seg gode ting, og ikke er noe den trenger å bekymre seg over. - Hunden hopper, det er på grunn av at den er dominant. Nei, hunder hopper av flere grunner. Oftest fordi de ønsker oppmerksomhet og vil hilse, fordi de er glade eller oppgiret. Noen hunder hopper faktisk fordi de er usikre og ønsker avstand. - Hunden tar ting fra andre hunder, det er fordi den er dominant. Nei, hunden er en bølle og har ikke lært at slik gjør ikke høflige hunder. Jeg kunne fortsatt i all evighet. Ofte sies det at løsningen på alt dette er «å vise lederskap» eller «sette grenser». I betydningen at du skal korrigere eller tvinge hunden. Men det er gammeldags tenkning. Det er aldri nødvendig, uansett rase, individ eller problem. I dag vil vi trene hunden, finne årsakene til at hunden gjør det den gjør og jobbe på et vis som gjør hund og eier trygge og glade sammen og tar hensyn til hundens følelser. Vi bygger på samarbeid og tillit, ikke straff og tvang. Vi lærer hunden hva vi vil den skal gjøre, istedenfor å straffe det vi ikke liker. Vi kan ikke la lederskaps- og dominansmyter bli en hvilepute som hindrer oss i å lære hvordan hunder faktisk fungerer og hvordan våre valg innen trening og oppdragelse påvirker dem. Kilder Jeg er velsignet med to hunder med sterkt jakt-instinkt, så dette er noe jeg har jobbet mye med å tøyle og forme. En av bøkene jeg er veldig glad i om temaet er Clarissa von Reinhardt sin bok "Chase!" Her er det mange gode tips som alle hundeeiere kunne ha godt av lese, ikke bare de som sliter med jaktatferd. Et av tipsene hennes er det jeg kaller "Se hva jeg fant!" Så jeg vil gjerne dele det med dere, og fortelle om hvordan jeg fikk se det fungere i praksis idag. Jeg har brukt å gispe som signal når jeg finner noe spennende, og det fant jeg ut idag at var veldig lurt. Du skjønner hva jeg mener når du leser oppskriften under.
Idag var vi godt uti skogen og plukket blåbær. Hundene hadde på seg langline og gikk og gnafset bær mens jeg brukte bærplukker. Med ett ser jeg opp og ser et rådyr kikke tilbake på meg, på tyve meters avstand. I hodet mitt så jeg for meg hvordan jeg måtte hive meg over langliner mens hundene bykset etter rådyret som løp. Jeg hadde ikke engang med meg super-innkallingsfløyta! Nei!! Så jeg snur meg og ser to hunder som stirrer oppmerksomt på meg. Hvorfor? Fordi jeg hadde gispet idet jeg så rådyret! Og for dem har det blitt et signal på å være oppmerksomme på meg. Så jeg skyndte meg å hive godbiter utover bakken i motsatt retning av rådyret, så det kunne sprette uforstyrret avgårde mens hundene hadde godbitsøk. Så nå vil jeg anbefale deg å trene inn den lyden du ville brukt dersom du oppdaget hunden din sin største forstyrrelse/trigger som oppmerksomhetslyd. Det er faktisk noe av det fantastiske Jennifer Titus som har laget Care-nettsiden som er spesielt for utagerende/reaktive hunder, anbefaler som signal for nød-u-sving. Den lyden du kanskje ikke er klar over at du lager, ufine voksenord er også tillatt :) Se hva jeg fant! Er man ute og går tur med hunden løs på spennende steder, kan det være fristende for hunden å vandre av gårde på oppdagelsesferd. Men vi kan gjøre forskjellige ting for å sørge for at hunden holder seg i nærheten av oss. En av dem er leken «Se hva jeg fant!» Enkelt forklart, så betyr det at du finner noe som hunden kommer til å synes er spennende. Hvis hunden erfarer at du er en kløpper på å finne morsomme ting, så vil den følge mer med på deg og holde seg i nærheten. Slik gjør du det: Dra ut der du tenker å gå tur med hunden, med lomma full av pølsebiter. Finn et tre med lave grener og fest pølsebitene på dem. Det kan være greit å feste noen biter litt høyt, så hunden ikke får tak i dem, men kan lukte at de er der. Dra så hjem og hent hunden. Sørg for at du kommer fram til pølsetreet først, og rop begeistret «Se hva jeg fant!» Hunden din vil sannsynligvis bli nysgjerrig og komme for å undersøke. Tenk så begeistret den blir når mor eller far har funnet en sånn skatt i skogen! Du er bare helt rå til å finne kule ting! Og så er du jo supersnill som hjelper til å få tak i de godbitene hunden ikke rekker opp til selv. Snakk om teamwork! Du kan også legge ut godbitsøk på bakken, eller stikke godbitene innenfor barken på nedfallstrær (sjekke at barken ikke er giftig for hund) eller inn i sprekker i steiner osv. Strengt tatt trenger du ikke bruke godbiter. Kanskje du finner en haug med elglort eller en gammel hatt eller et tomt fuglerede. Du har sikkert lagt merke til hva hunden din synes det er gøy å lukte på. Bruk det! I del èn skrev jeg om hva aggresjon egentlig er, hva slags typer aggresjon som finnes og årsaker til at aggresjon oppstår. I del to går jeg gjennom hvordan sykdom og smerte kan spille en rolle i aggresjonspuslespillet og kort hvordan man kan jobbe med aggressive hunder. Jeg understreker at man alltid bør jobbe med en erfaren og oppdatert atferdskonsulent hvis man har en hund som utviser aggressiv atferd. Du kan finne dyktige folk med praktisk erfaring og kunnskap på listen til Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr.
Dette blogginnlegget er basert på veterinær og atferdskonsulent Amber Batsons foredrag på Dog Symposium i februar. Når man skal jobbe med en hund som har utvist aggressiv atferd, er det første man skal gjøre å finne ut hva slags type aggresjon det handler om. Les om typene her. Man anbefaler alltid en grundig helsesjekk av hunden, med blodprøver og urinprøve. Veterinær bør utelukke at det handler om noen type anfall og foreta en grundig klinisk undersøkelse. Det hjelper lite om vi legger opp et treningsprogram, mens hunden fremdeles har smerter eller er syk og ikke får behandling for dette, dersom det er årsaken til aggresjonen. Gry Løberg skriver i 2012 at rundt 1/3 av hundene som kommer til atferdskonsultasjon har smerte og sykdom som bidragende eller utløsende årsak til problematferd. Men hvordan henger sykdom/smerte og aggresjon sammen? Visse sykdommer kan føre til at hunden begynner å se noen ressurser som mye mer verdifulle enn før og begynne å vokte dem. Hvis sykdommen fører til at hunden stadig er tørst eller sulten, kan det føre til forsvar av mat og vann. Har hunden sykdommer som fører til at den blir for varm eller kald, kan de begynne å vokte liggeplasser som gir dem best temperatur. Har hunden vondt i ledd, kan myke liggeplasser bli verdifulle. Hunder som har smerter kan også bli redde for håndtering, ettersom de forventer at det vil gjøre vondt. Det kan også være at de føler behov for å holde andre på avstand, siden de er bekymret for at de kan påføre dem smerte ved fysisk kontakt. Batson snakket om to typer smerte: akutt og kronisk. Et eksempel på akutt smerte er hunden som har skadet seg og biter eier når vedkommende nærmer seg. Kronisk smerte er vedvarende eller hyppig tilbakevennende smerte. Noen årsaker til kronisk smerte:
Du har sikkert hørt om «smerteterskel»? En persons smerteterskel sies ofte å være høy eller lav, altså hvor mye eller lite skal til før vedkommende føler smerte. Men det er faktisk ikke slik at denne terskelen alltid er konstant. Mange ting kan påvirke hvordan vi opplever smerte, i tillegg til at vi kan fødes med høy eller lav toleranse for smerte. Det samme gjelder for hunder. Som dere vil se, så spiller hundens stressnivå en viktig rolle her. Hunder som er stresset blir overfølsomme for smerte, og smerte fører igjen til stress… En ond sirkel. Denne kombinasjonen kan føre til både aggresjon og depresjon. Hva kan påvirke et individs opplevelse av smerte? Gener: noe kan være medfødt. Har hunden et lavt serotoninnivå, vil det gjøre smerteopplevelsen sterkere. Serotonin er et stoff som blant annet regulerer søvn, smertefølelse og humør. Kronisk stress: Er hunden kronisk stresset, vil det føre til overproduksjon av stresshormonet kortisol. Kortisol igjen, hindrer serotoninaktiviteten i hjernen. Altså kronisk stress fører til overfølsomhet for smerte. Sykdom: Noen sykdommer, som Cushings syndrom forårsaker også overproduksjon av kortisol (som forhindrer serotoninaktiviteten i hjernen). Tidlig og prenatalt stress: Det er faktisk slik at valpene kan få overført stresshormoner fra mor mens de ligger i magen. Hvis moren opplever mangler på ressurser som mat eller vann, eller føler seg utrygg av noen grunn, kan det påvirke valpene negativt. Valper som opplever stress tidlig i livet, vil også kunne bli langsiktig påvirket av det. Når det gjelder smerte, vil prenatalt og tidlig stress føre til at valpene blir overfølsomme for steroidhormoner i hjernen. Wind up: Kroniske smerter kan føre til at kroppen blir så vant til å motta smertesignaler, at den registrerer smerte, selv om årsaken til smerten fjernes. Manglende oppfylling av grunnleggende fysiologiske behov: Dette er behov som MÅ møtes for at et individ skal kunne fungere. Det inkluderer fordøyelse, kroppsfunksjoner, søvn, opplevelse av trygghet og naturlig inntak av føde (for hunder er tygging viktig). Hvis grunnleggende fysiologiske behov ikke oppfylles, blir individet stresset og frustrert. For eksempel en hund som ikke får jevnlig mulighet til å gjøre fra seg, sover nok eller får mulighet til tygging. Hjerneføde: For at hjerne skal fungere, må den få tilgang på de rette «ingrediensene» fra fôret hunden spiser. Hvis kroppen ikke fungerer som den skal, kan det også hindre opptaket av disse ingrediensene. Her spiller også de fysiologiske behovene en rolle. Dersom hunden ikke får utført disse, vil hjernens mulighet for å utnytte ingrediensene og reparere seg selv, svekkes. Endel sykdommer Batson nevnte som kan føre med seg aggressiv atferd: Cushings, endringer i den elektriske aktiviteten i hjernen (anfall), hypothyroidisme (stoffskifteproblemer), diabetes mellitus, KEP (kronisk eksokrin pankreas insuffisienser), alvorlige infeksjoner og kreft. Det kan også være lurt å utelukke at hunden har fordøyelsesforstyrrelser, siden disse kan føre til dårlig opptak av tryptofan, som er nødvendig for serotonin-produksjon. Insulinfortyrrelser kan påvirke hunder negativt, akkurat som oss. Mange kjenner seg kanskje igjen i at lunta blir litt kort ved lavt blodsukker? Vel, slik er det for hunder også. Jeg nevnte at god søvnkvalitet er viktig for hunden. Helsemessige faktorer som kan påvirke dette negativt er blant annet kognitiv dysfunksjon, kløe, feber, kvalme, anfall og overfølsomhet for lyd. Hvordan jobber man så med en aggressiv hund? Jeg vil igjen sterkt anbefale å jobbe sammen med en erfaren og kyndig atferdskonsulent dersom man har en hund som har vist aggressiv atferd. Det er ekstremt viktig ikke å bruke metoder som presser hunden til å vise aggresjon, for så å korrigere den atferden (som knurring eller utagering). Det blir bare å jobbe med symptomet på problemet, og ikke årsaken. Det er som å ta en smertestillende for en hodepine som er forårsaket av hjernesvulst. Vi ønsker å behandle hjernesvulsten (årsaken), så hodepinen(symptomet) ikke oppstår. Vi vil sørge for at hunden aldri føler behov for å vise aggresjon i situasjonen igjen ved å bygge tillit og gi positive assosiasjoner, samt lære hunden et annet atferdsmønster. Kort oppsummert er dette punktene Batson nevnte man kan jobbe etter: Identifiser type aggresjon (hvilken årsak, frykt, smerte/sykdom osv) Inkluderer veterinærundersøkelse. Medisinsk behandling, hvis nødvendig. Man kan etter rådgivning fra veterinær for eksempel forsøke smertestillende. Hvis vi klarer å redusere smerten, vil stresset som smerten fører til, også minke. I tillegg kan det hjelpe å få løst opp i muskelspenninger ved massasje eller annen behandling. Identifiser stressfaktorer i hundens liv og fjern eller minske disse. Et lavere stressnivå fører til både bedre velferd og bedre læringsevne. En stresset hund vil også være mer sannsynlig til å overreagere på ting. Årsaker til stress kan være feil stimulering, for store krav, sosial isolasjon, manglende følelse av mestring og kontroll eller en utrygg relasjon til eier på grunn av for eksempel straff eller kjeft. Sett i gang tiltak for å øke serotoninnivå. Noen måter man kan gjøre dette er ved å gi hunden mulighet til å tygge, sørge for god søvnkvalitet og ved å la hunden bygge mestring ved for eksempel problemløsning. Det finnes også medisiner som kan hjelpe med dette. Spør veterinæren. Unngå hurtig mosjon. Både på grunn av at dette kan forårsake smerte og overproduksjon av stresshormoner. Øk antall måltider for å hindre lavt blodsukker. Gjerne 4-6 måltider om dagen i en periode. Dette kan også hjelpe hunder med matforsvar, siden de får hyppig tilgang til ressursene de er redd for å ikke få nok av. Sørge for god søvnkvalitet. Nevnt flere ganger tidligere. Fjerne triggere for aggressiv atferd. Triggere er det som får hunden til å reagere, for eksempel andre hunder, din nærhet til matskålen, syklister, barn… Møte hundens grunnleggende behov. Sørge for kvalitetsfôr. Desensitisering og motbetinging. Resultatet av behandlingen påvirkes av hvor lenge hunden har vist aggresjon, antall situasjoner hunden viser aggresjon i, aggresjonens styrke og intensitet og eiers innsats. Dersom hunden tidligere har blitt straffet for å vise aggressiv atferd, vil det komplisere ting og sannsynligvis betyr det at man må legge ned mere tid på treningen. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om desensitisering og motbetinging, siden dette er noe mange hundeeiere kan ha nytte av. Det er metoder som benyttes av tusenvis av hundetrenere og atferdskonsulenter hver dag med stor suksess. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|