Hva gjør man når man bor midt i skogen, i et hus der rådyrene gresser rundt hjørnet daglig og den nye hunden din viser seg å være redd for rådyr? Vel, her er det jeg gjorde, med godt resultat. Har du en hund med fryktproblematikk, anbefaler jeg at du søker hjelp hos en oppdatert atferdskonsulent. Hver hund trenger en individuelt tilpasset plan. Dette er Rayas plan. Det sier vel seg selv at en hund som er redd for noe som nærmest konstant befinner seg i nærmiljøet, ikke har det helt godt? Selv om Raya ut ifra rasene hun er blanding av, burde vært interessert i rådyr, så hadde hun av en eller annen grunn utviklet frykt istedet. Heldigvis hadde jeg fra før lært mye om de lokale rådyrenes atferd og bevegelsesmønstre av Kaisa, som var veldig opptatt av rådyr og meldte dem til meg. Så da jeg så at Raya nølte, stoppet eller viste stresstegn på visse steder, var det ganske lett å skjønne hva som var årsaken. Det var også knurring, bakoverbevegelse, lav kroppsholdning, ører bakover og søking inn til meg for støtte. I videoen under ser dere et eksempel. Det er rådyr i skogsholtet. Noe jeg så ut ifra Rayas reaksjon. Jeg ville ikke satt henne i den situasjonen med vilje. Det er ikke bare lett å jobbe med frykt for vilt, for jeg kunne jo ikke kontrollere hvor de var til hvilket tidspunkt. Jeg jobbet så godt jeg klarte med motbetinging. Dersom jeg oppdaget rådyrene før Raya gikk det greit, men ofte var de jo ikke synlige, så jeg måtte gjette ut ifra Rayas kroppsspråk når hun været dem. Det hjalp til en viss grad, men det holdt ikke. Viltlukta er oftest sterkest på morgenen og i skumringen, så det hjalp og å legge turene våre utenom disse tidene. Mindre sannsynlig å treffe på dyra, men absolutt ikke utelukket. I tillegg gikk vi tur andre steder, der det ikke var rådyr. Raya ble sjefen Det ble viktig å gi Raya full kontroll over turene våre. Hun fikk velge hvilken vei vi skulle gå, og lære seg at hun kunne si fra når hun ville snu. Noen hunder er veldig tydelige og kontante når de ikke vil gå lenger, men ikke Raya. Hun var veldig lett påvirkelig når det gjaldt å følge meg. Vanligvis er det å vise hunden hvilken retning jeg ønsker å gå med kun kroppsholdning noe jeg jobber mye med. Men nå ble det motsatt. Jeg måtte være diffus og ikke "peke ut" noen retning med kroppen for Raya. Hvis jeg tok et skritt i en retning, ville hun fort følge, selv om hun var usikker. Fordi hun ville være nær meg. Så jeg prøvde å stå og slenge litt viljeløst med kroppen, sidelengs på veien mens jeg ventet på det minste hint fra henne. Jeg gjorde dette hver gang hun nølte eller stoppet. Med det samme hun viste tegn på å ville gå et sted, fulgte jeg med. Etter hvert begynte jeg også å spørre om vi skulle snu. Hun skulle få føle at hun hadde kontroll og ikke ble presset opp i noe hun ikke taklet. I videoen under ser dere resultatet. Litt hjelp fra Mikkel So far, so good. Ting begynte å gå bedre. Men fremdeles var det steder hun ikke turte gå. På den tiden var jeg så "heldig" at jeg gikk på medisiner som gjorde at jeg gjerne var våken i femtida på morgenen. Jeg la merke til at reven gjerne lusket forbi på veien rundt den tida, i retning der Raya gjerne stoppet. Siden hun nå kunne gå tur om morgenen og i skumringen på andre steder, fikk jeg en idè. Raya elsker nemlig å spore rev. Hver eneste dag sjekker hun nye markeringer og spor og avføring og sporer gjerne i mange hundre meter hvis forholdene ligger til rette. Jeg har latt henne gjøre det, for å gi henne utløp for de naturlige anleggene hennes. Dessuten synes jeg det er utrolig moro å spore vilt selv. Hunder kan lære oss mye om atferden til dyr hvis vi følger med på alle sportegnenene de oppdager. Hva hvis Raya fikk komme ut og spore ferske revespor gjennom området hun ikke turte gå i? Kunne den positive opplevelsen av å spore rev, hjelpe til med å endre assosiasjonene til rådyr? Siden jeg stolte på min egen evne til å lese Raya, bestemte jeg meg for å forsøke. Tidlig neste morgen var det ut og se om hun plukket opp ferten. Det gjorde hun, og sporet reven fint over det rådyrtråkket hun ikke hadde villet passere. Snuste rundt og koste seg. Og bestemte så hvor resten av turen skulle gå. Jeg pushet henne ikke, lot henne jobbe helt selv. Samtidig var jeg obs fordi jeg ikke kunne være 100% sikker på at hun kanskje pushet seg selv litt for mye. Interessen for sporet kunne kanskje gjøre at hun overskred egne grenser istedenfor å bygge mestring. Men stort sett sporet hun det hun ville, og begynte også å ta meg med på sporing i deler av skogen hun ikke hadde villet gå i selv. Fordi hun holdt på med noe positivt og hun hadde lært at hun styrte hele showet selv. En gang i blant måtte jeg si stopp og snu, fordi hun ikke stoppet i tide selv, men stort sett fikset hun det fint og det skumle rådyrtråkket var ikke skummelt mer. I videoen under ser dere et eksempel der jeg stoppet henne og snudde. Her var hun litt for nysgjerrig for sitt eget beste. Jeg ønsket ikke at hun skulle havne i situasjoner hun ikke mestret og fikk dårlig læring. Dere ser hun stopper og nøler og søker inn til meg for støtte. Har du veldig god lyd, hører du og et knurr på slutten av videoen. Der snudde jeg oss. Så slik jobbet vi i en del måneder. Etter hvert begynte Raya å snuse på rådyrspor med interesse, og sto og været dem med avslappet kroppsholdning. Hun snudde seg og til meg en del ganger med forventningsfullt blikk, siden vi jo hadde jobbet med at rådyr=godbit. Jo mer interessert hun ble i dem, jo gladere ble jeg. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg ønsker heller en trygg hund med jaktatferd enn en hund som er redd for nærmiljøet sitt. Dessuten jobbet jeg jo mye med positive interaksjoner med meg i nærheten av rådyrene, så sannsynligheten for at hun ville kunne ha fokus på meg økte. På slutten av sommeren var dette reaksjonen hennes på rådyr på den andre siden av jordet, som varselbjeffet, som de gjør. Jeg har henne i bånd og er på god avstand. Ønsker ikke å stresse rådyrene, men som sagt er de rundt oss hele tiden her. Legg merke til kroppsspråket til Raya. Hun er interessert, men holder vekten rett over bena, eller litt framover, ikke bakover. Det tyder på selvtillit, og hun kan både konsentrere seg om meg og enkelt kalles vekk fra rådyrene. Idag er Raya interessert dersom det er fersk rådyrlukt i området, hun kan synes det er gøy å spore dem. Hun reagerer ikke lenger med knurring og frykt dersom hun ser dem. Hun kan ha tendens til å ville løpe etter dersom de løper rett foran henne, derfor jobber jeg med innkallingstrening og start på melding og er nøye på hvor jeg har henne løs. Innkallingstrening med hunder med anlegg for jakt krever mye tid og innsats. I tillegg krever det mye tid lagt ned i å bygge en trygg og positiv relasjon med hunden. Idag kan jeg si at vi er heldige som får så mange muligheter til å jobbe med rådyr som forstyrrelse, i motsetning til for et år siden, da nærværet deres gjorde livet ganske komplisert. Her er Raya på ferskt rådyrspor. Legg merke til hvor vanskelig det er å få oppmerksomheten hennes. PS. I tillegg til dette har vi jobbet med å bygge selvtillit og mestring gjennom problemløsning, nosework, klikkertrening og miljøtrening. De fleste hunder med fryktproblematikk har godt av å få bygget selvtillit og mestring generelt, samt å få medbestemmelsesrett i eget liv.
0 Comments
På skolen hadde jeg en lærer som ikke var særlig populær. Denne læreren var veldig streng, hadde høye krav og nølte ikke med negativ tilbakemelding. Noe som gjorde at alle grudde seg til timene, og ingen ville si noe høyt eller svare på spørsmål. De var redde for konsekvensene av å gjøre feil. Når noen en gang iblant levde opp til standarden, skortet det ikke på ros. Men det hørte til sjeldenhetene. Folk gjorde det de fikk beskjed om, men stemningen var laber og ingen så fram til disse timene. Tilfeldigvis hørte jeg til elevene som hadde talent for dette faget. Det kom lett til meg. Altså fikk jeg god tilbakemelding. Men jeg ble ikke inspirert av det til å jobbe hardere eller mer, jeg hadde bare flaks og kunne slippe unna med liten innsats. Og det var det jeg valgte. En annen lærer jeg hadde, hadde en helt annen metode for å lære bort på. Denne gjorde alt enkelt og forståelig. Vedkommende forenklet de vanskelige tingene, så vi forstod hva det handlet om. Når vi forstod det grunnleggende, ble det mye lettere å bygge videre og heve vanskelighetsgraden. Jeg hadde ikke noe spesielt talent her, men denne læreren var så engasjerende og flink til å gi positive og konstruktive tilbakemeldinger, at jeg VILLE jobbe. Jeg syntes det var gøy å finne ut av ting, siden jeg ikke var redd for å gjøre feil i disse timene. Båndtrening med drever-gutten min Ikke nok med det. Denne læreren var en smule distré. Såpass at det hendte vedkommende ikke dukket opp til timen. Iblant lot denne læreren oss også slippe tidligere. Og vet du hva som skjedde? Det store flertallet av elevene valgte frivillig å jobbe med faget selv om læreren ikke var der! Uansett om denne hadde gitt oss muligheten til å gå! Fordi vedkommende gjorde det moro å lære og vi fikk bedre selvtillit av undervisningen. Her kunne man rekke opp hånda og si at man ikke forsto uten å føle seg dum eller latterliggjort. Da la læreren heller til rette for at man skulle lykkes, ved å forklare på en litt annen måte, som passet den enkelte. Forresten var dette på videregående, og faget denne læreren underviste i, var matematikk. Det som er rart, er at generelt sett fikk den siste læreren hevet karakterene våre, mens den første stort sett holdt dem på samme nivå som før, med mindre man hadde naturtalent for det, som meg. Innkalling skal være moro, selv for hunder med jaktinnstinkt. Hva har dette med hund å gjøre? Dette er kort sagt kjernen i positiv hundetrening. Når man lærer å legge lista passe høyt, så man lykkes med hunden, er det bare gøy å trene. Uansett hva man jobber med. Når man blir flink til å legge opp til at hunden lykkes, blir man glad selv! Og hunden vil elske å jobbe og samhandle med deg. Jeg ønsker å høre til den siste typen lærer når det gjelder hundetrening. Både to- og firbeinte skal føle seg trygge og ikke være redde for å gjøre feil eller stille spørsmål. Min jobb er å gjøre læring gøy og gi alle parter lyst til å jobbe videre, motivert av glede, ikke frykt. Hvis noen ikke oppnår resultater eller ikke forstår, må jeg tilpasse forklaringen til individet. Ting må brytes ned i små trinn, som er byggesteinene til noe større. Noen ganger må man sikte på fremgang i museskritt. Men det er også fremgang! Og det er verdt det, siden det gir hund og menneske mestringsfølelse, selvtillit og positive opplevelser. Det er lov til å gjøre feil, det gjør alle! Men ingen trenger å bli irettesatt av den grunn. Ingen blir sett på som sta, vrang, dum, dominant eller vanskelig. I stedet finner vi ut hva som gikk galt og finner muligens en annen tilnærming, som passer bedre. Og hvis ting ikke går etter planen, eller hunden ikke lykkes, spoler man tilbake og ser hva som gikk galt. Kanskje man må senke vanskelighetsgraden, fordi hunden ikke har forstått de grunnleggende elementene. Kanskje går man for fort fram. Kanskje en annen metode fungerer bedre for deg eller hunden, eller begge to. En god lærer eller trener er kreativ og trenger aldri ty til å straffe eller bruke trusler eller kjeft for å oppnå resultater. Hunden skal heller aldri føle seg dum eller mislykket. Den skal også ha lyst til å jobbe med deg fordi det gir den gode følelser. Og de følelsene tar dere med dere inn i hverdagen. Det var vinter. Vi var nettopp kommet inn fra tur og Kaisa (min den gang 9 år gamle hund) hadde hoppet opp i sofaen og lagt seg godt til rette, med selen fremdeles på seg. Jeg gikk bort til henne, satte meg ved siden av og prøvde å løsne den ene spennen på selen. Den hadde vridd seg, så jeg måtte lirke hånden litt under Kaisa for å få tak. Idet jeg begynte å manøvrere selen, knurret Kaisa til meg. En lav rumling fra brystkassen hennes. Jeg slapp selen, reiste meg og gikk ut på kjøkkenet. Hva var det som skjedde her? Jo, Kaisa kommuniserte med meg, og jeg lyttet. Kaisa hadde vonde ledd, og noen dager om vinteren var det verre enn ellers. Ved dette tilfellet var hun trøtt og hadde lagt seg godt til i den varme gode sofaen for å hvile ut da jeg kom. Selv om jeg hadde fjernet selen hennes på lignende vis fem hundre ganger før, så orket hun ikke at jeg gjorde det akkurat der, akkurat da. Så da hadde jeg valget; gi beng i det hun prøvde å formidle og overkjøre henne, eller respektere det. For meg spilte det ingen rolle om selen satt på en stund til, så jeg lot det være. Jeg kunne alltids ha kalt henne ned fra sofaen og belønnet henne for å la meg ta av selen, men siden hun tydeligvis var sliten, syntes jeg hun kunne få fred i stedet. Det handlet nemlig om å ta hensyn, ikke om å vinne. Jeg kan legge til at dette var den eneste gangen hun hadde knurret til meg på minst 6 år, siden jeg leste signalene hennes og ikke satte henne i situasjoner der hun følte hun måtte bruke dette. Tidligere oppfattet hun meg ofte som truende, og knurret derfor mye, men det er en annen historie du kan lese mer om her. Det er ganske vanlig at folk reagerer negativt når hunden knurrer. Det er helt naturlig, ettersom knurring er en advarsel fra hunden om at den ønsker mer avstand, eller vil være i fred. Det ligger i oss å se dette som noe negativt eller skummelt, rent instinktivt. Men i virkeligheten, er knurring bare kommunikasjon. Det er en normal del av hundespråket. Og det er ikke noe man bør straffe eller korrigere. Men heller respektere. Hunder knurrer i mange situasjoner. De knurrer til hverandre for å si fra at de ønsker avstand, eller at den andre skal slutte med det den driver med. De kan knurre hvis en annen prøver å ta fra dem noe de har. Det er nemlig vanlig høflighet blant hunder at den som har noe, eier det. I hvert fall til den går vekk fra det. Knurring er ment for å avverge konflikt, ikke skape det. Før knurringen, har hunden sannsynligvis brukt en rekke andre signaler for å formidle at den ikke trives. Kanskje har den vendt hodet vekk eller forsøkt å skape avstand, kanskje har den stivnet, gitt et hardt advarende blikk, eller huket seg ned over en gjenstand den er bekymret for at noen skal prøve å ta. Hvis man fortsetter å presse en hund som knurrer, kommuniserer du til hunden at du ikke bryr deg om at den ønsker avstand, men velger å gå i konflikt med den i stedet. Noen årsaker til at hunder knurrer kan være:
Hvis hunden din knurrer, så prøv å ikke ta det personlig eller bli irritert/sint. Prøv heller å ta et skritt tilbake og se hva det var i situasjonen som gjorde at hunden følte at den trengte å knurre. Kanskje trenger hunden hjelp til å føle seg trygg i denne settingen? Da er det ofte lurt å ta kontakt med en oppdatert hundetrener eller atferdskonsulent som trener hundevennlig, for å endre hundens assosiasjoner fra negativt til positivt. Kan det være at hunden har vondt eller ikke er i form? En hund som har vondt i nakken eller ryggen kan for eksempel knurre hvis den blir berørt der, eller når man skal ta av og på sele/halsbånd. En hund som har vondt kan bli bekymret for berøring i det hele tatt. Har hunden vist andre stress-signaler som å slikke nese eller vise det hvite i øynene? Er det noe hunden føler behov for å forsvare? Sofaen, maten, leken, deg? Da trenger du hjelp til å få hunden trygg og endre følelsene i situasjonen. Man skal ikke korrigere hunden i slike situasjoner. Hunden vil ikke bli tryggere av det. I verste fall, vil hunden bite. Skap heller avstand eller hjelp hunden. Man skal aldri straffe knurring. Dette er noe mange mente tidligere, men det vil ikke gjøre situasjonen bedre. Knurringen er ikke et tegn på at hunden er ufin, slem, prøver å overta lederskap eller har onde motiver. Det er ren kommunikasjon og slik sett veldig nyttig for deg. Hvis en hund blir straffet for å knurre, mister du et av varselstegnene på at hunden føler seg presset. En hund som blir straffet for å knurre, kan gå rett til å bite, siden den mister en del av språket sitt. Hjelp hunden din i stedet. Vil du lære mer om hundespråk? Klikk på bildet over, så kommer du til en mini-innføring med bilder, videoer og forklaringer som kan hjelpe deg på veien mot å forstå hunden din litt bedre. En del hunder lager knurrelyder under lek. Dersom du kjenner hunden din, merker du om det er ment som lekelyd eller alvor. En nydelig rottweilertispe jeg hadde på kurs laget knurrelyder når hun var glad for å se noen. Men siden resten av hunden var en stor haug med avslappet, logrende kroppsspråk, var det tydelig at dette kun var glede.
Noen raser lager mer lyd under lek enn andre. Kaisa lager masse lyd under lek, både med meg og når hun leker alene. Men det gjelder å se på hele hunden for å avgjøre hva som er den bakenforliggende følelsen. Er du usikker på om knurringen handler om lek eller ei når to hunder leker, kan du prøve å holde dem igjen et øyeblikk for å se om de vil tilbake og leke videre. Virker begge hundene fornøyd og avslappet og vil tilbake til den andre, handlet det mest sannsynlig bare om lekeknuring. Husk at hunder har lov til å si til hverandre at de ikke liker noe ved å knurre også. Da bør den andre ta hintet og avslutte det den gjorde. Det hender det koker over under lek, så det er alltid greit å være tilstede og kunne gi hundene pause dersom de girer seg opp. Vil du lese mer om knurring, kan du se her: Why growling is good - Nicole Wilde Why growling is good - Fern Dog Training Growling at the kids Getting rid of the growl ![]() Hunder kommer i alle former, størrelser og farger. De har med seg forskjellige egenskaper, instinkter, lyster og personligheter. Noen hunder er følsomme og andre tåler mer. Noen vil helst følge etter deg uansett hvor du går, mens andre er mer selvstendige. Felles for dem alle er at de er hunder. Hunder har en del oppførsel som vi synes kan være plagsom men som er helt naturlig for dem, som bjeffing, graving, tygging og jaging. Det er ikke naturlig for hunder å være alene eller gå i bånd. De forstår ikke av seg selv at de ikke kan hilse på alle eller at alt det rare som finnes i vår verden ikke er farlig. De er åtseletere av natur, så å stjele mat fra bordet eller meske seg i hestemøkk ligger naturlig for dem. Vi kan ikke forvente at de forstår dette av seg selv. Derfor må vi legge ned tid og tålmodighet på å hjelpe dem til å lære hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg. Det er urettferdig å straffe noen for noe de aldri har lært. Vi kan heller ikke forvente at hunden vår skal være en annen enn den han eller hun er. Noen er mer sosiale og energiske enn andre. Noen liker agility og noen liker spor. Noen vil helst snuse og ligge i sofaen. Hvis vi er åpne for å se hunden for det individet han eller hun er, får begge parter mest mulig ut av forholdet. EMPATI Hunder har følelser, akkurat som oss. Dette råder det ingen tvil om. De har også evnen til empati. Hvor mange historier har du ikke hørt om hunden som var der for barnet som ble mobbet på skolen, eller la hodet i fanget til en eier som hadde det vondt? Dette er en av grunnene til at vi kaller hunden menneskets beste venn og elsker dem så høyt. Da er det vel ikke for mye forlangt at vi skal gjengjelde tjenesten i vår omgang med dem? Når du velger hvordan du snakker til hunden, hvilke metoder eller hvilket utstyr du bruker på hunden din, så tenkt gjennom hvordan dette oppleves for han eller henne. Viser hunden tegn på redsel eller ubehag eller er den glad og fornøyd? Samarbeider den frivillig i forventning om noe godt eller fordi den er redd for konsekvensene hvis den ikke gjør det? KOMMUNIKASJON Skal man leve sammen med noen, så er det en fordel å kunne forstå hverandre. Selv om hunden aldri vil kunne snakke menneskespråk og vi ikke kan mestre alle de fine nyansene i hundenes rike språk, så kan vi lære en del. Hunder lærer hva våre ord betyr gjennom assosiasjon og erfaring. Vi kan lære dem betydningen av ting som ”kom”, ”sitt”, ”slipp” og ”bamse” gjennom trening. Men hunder lærer seg også betydningen av ord ved å erfare hva som skjer i forbindelse med visse ord. De fleste hunder lærer seg fort hva ”mat”og ”tur” betyr, uten at vi gjør noe annet enn å si ordet i en viss situasjon jevnlig. Hunder er også eksperter på å lese kroppspråket vårt. De bruker timesvis på å observere oss for å forstå. Det er det man kaller engasjement og investering i forholdet! Vi kan lære oss ganske mye om hundespråk gjennom artikler og videoer på nett, bøker og kurs. Heldigvis er det folk som har brukt år av livene sine på å studere hunder og hvordan de kommuniserer, så all denne informasjonen er lett tilgjengelig for oss. Kunnskap om hundespråk gir deg blant annet:
MESTRING OG VALG For få en hund som fungerer i vår verden, med både hunder, mennesker, trafikk, støy og så videre, må vi hjelpe hunden til å bygge selvtillit. Den må lære å mestre verden på samme vis som oss. Mye vi ser på som normalt, er bare rart for hunder. Derfor er miljøtrening og sosialisering så viktig. Hunder bør få utforske og oppleve nye ting hele livet. Og de bør få gjøre det i eget tempo, uten at vi krever noe av dem. Beriket miljø og oppdagelsesferd er fine måte å gjøre dette på. I tillegg trenger hunder å ha valg for å ha det bra. Det gir også en følelse av mestring og kontroll over eget liv. Det er et grunnleggende behov for god velferd. Lurer du på hvordan du skal gå fram for å gi hunden valg, kan du lese innlegget "Hunden er sjefen" fra GoodDog Center. MOTIVASJON OG TILRETTELEGGING For å gjøre det så enkelt som mulig for hundene våre å lære det vi ønsker og ikke opparbeide seg uvaner, kan vi tilrettelegge miljøet rundt hunden for å sikre oss suksess. Det betyr for eksempel å rydde bort alt vi ønsker valpen ikke skal tygge på, eller passere andre hunder på en avstand der hunden vår klarer å gå fint. Etter hvert som ting går bra, kan vi øke vanskelighetsgraden. På denne måten opplever både du og hunden mestring og unngår frustrasjon. Da er det heller ikke nødvendig å korrigere hunden. Vi tenker proaktivt istedenfor reaktivt. Vi kan altså velge å legge opp treningen vår enten slik at hunden gjør feil og korrigeres for det, eller vi kan legge opp til suksess, så treningen blir moro og hyggelig for alle parter hele veien. Denne siste typen trening kalles gjerne positiv hundetrening, moderne hundetrening eller hundevennlig hundetrening. De som virkelig trener positivt trenger ikke korreksjonsutstyr som strupehalsbånd, dressurhalsbånd, retrieverhalsbånd, strøm eller bjeffehalsbånd. De trenger faktisk aldri å kjefte eller bruke truende kroppsspråk ovenfor hunden. Uansett om de jobber med aggresjon, ressursforsvar, konkurranse eller hverdagslydighet. Hvorfor bruke metoder som skremmer, gjør vondt eller er ubehagelig for hunden når man ikke trenger det? FOKUS PÅ DET HUNDEN GJØR BRA Hunder gjør masse ting rett hver eneste dag. De går en meter pent i bånd, de lar være å hoppe på kjøkkenbenken, de er stille når de ser en annen hund, de sitter, de legger seg, de kommer frivillig inn til oss og følger frivillig etter oss. Ved å velge å fokusere på og belønne eller gi oppmerksomhet på alt det hunden gjør rett, vil du få en hund som gjør mer av det du liker. Hunder gjør det som lønner seg. Hvorfor ikke utnytte denne muligheten til å gjøre hundeholdet mer behagelig for deg selv? Kaisa kommer løpende inn til meg, jeg belønner. Whisky sitter pent med mat på benken, jeg belønner. THE POWER OF FOOD Hunden din skal spise uansett, så hvorfor ikke la den jobbe for noe av denne maten? Å spise gir hunden gode følelser. Så ved å bruke mat i treningen, vil hunden også forbinde deg med disse gode følelsene. Mat kan faktisk brukes til å endre en hunds negative følelser ovenfor noe eller noen til positive, dersom man gjør det riktig. Faktisk er dette en av metodene man bruker med de vanskeligste aggressive, utagerende eller usikre hundene. GLEM GAMLE MYTER Du trenger ikke tenke på dominans eller rangstiger i forhold til hunden din i det hele tatt. Dominans er ikke grunnen til at hunden din utvikler problematferd eller ikke hører på deg. Akkurat som på andre felt, går ting framover innen hundetrening og kunnskap om hund. Vi vet så mye mer om hund i dag enn vi gjorde før, blant annet at hunder ikke fungerer slik. Hunden din vil samarbeide, ikke overta kontrollen. KJÆRLIGHET Sist men ikke minst, la hunden din få vite hvor glad du er han eller henne. Det er noe av det viktigste for forholdet dere imellom. Å vise kjærtegn og omsorg skal aldri være sist på prioriteringslisten. Vis hunden hvor mye du setter pris på den på et vis som hunden verdsetter. Rolig stryking, lek, ord... Kvalitetstid med deg. Liker ikke du også å vite at familien din er glad i deg? Under finner du noen tips til steder og bøker du kan lære deg mer om din beste venn. Lær om hundespråk: På talefot med hunden - Turid Rugaas (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok - Barbara Handelman Lær om hundetrening: Ikke skyt hunden - Karen Pryor ( Utsolgt på norsk, men mange bibliotek har denne) Klikkertrening for din hund - Egtvedt/Køste (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hvorfor hundevennlig hundetrening? Mange veier til Rom - Cecilie Køste Eileen and dogs, referanseliste Læringspsykologi og metoder - Nesodden Hundeskole Forskning: Family dog Project Empati 1 Empati 2 Hunder og dominans: Dominans og lederskap - Fakta eller overtro? Barry Eaton In defence of dogs - John Bradshaw Hun om hund Lederskapets historie ![]() Alle som eier eller kjenner en hund vet egentlig svaret på dette. Ja, naturligvis har hunder følelser! Men det var en tid da man ikke var klar over dette, og gikk ut ifra at hunder kun opererte etter instinkter og reflekser. Som følge av det ble en del forsøk gjort og treningsmetoder og redskaper utviklet, som ikke tok hensyn til hvordan hunden hadde det, eller hvordan de påvirket hunden følelsesmessig eller mentalt. I dag vet vi heldigvis mer. Hunder og mennesker er begge pattedyr, og hjernene våre er temmelig likt bygget opp. Vi har for eksempel de samme delene i hjernen som styrer følelser, kalt «det limbiske system». Basert på den forskningen som er gjort hittil, tror man i dag at hunder befinner seg på samme utviklingsnivå som et ca to og et halvt år gammelt barn. Barn i denne alderen kan oppleve:
Så vi kan gå ut ifra at hunder også har muligheten til å oppleve disse. Man vet også at det er veldig sannsynlig at hunder har det som kalles «speilnevroner» i hjernen. Det er disse som hjelper oss til å sette oss inn i hvordan andre har det, altså å føle empati. Det er viktig å huske på at forskningen ennå er på begynnerstadiet her, og stadig mer utrolige ting om hunders hjerner og følelser blir oppdaget hele tiden. Det finnes egentlig ingen grunn til å tro at de ikke deler det samme følelsesregisteret som oss. Det finnes fremdeles altfor lite forskning på feltet til å kunne si det sikkert. Hva betyr det for oss som hundeeiere at hunder har følelser? Det viktigste etter min mening, er at vi tar hensyn til disse følelsene i vår omgang med og trening av hunden. Uansett om det gjelder kos, hverdagslydighet, håndtering eller å jobbe med hunder som har bitt eller utagerer, ønsker vi aldri å fremkalle følelser som bekymring, frykt eller sinne. Vi ønsker å gi hunden følelser som tilfredshet, glede, begeistring og hengivenhet. Og det er fullt mulig. Det bør også påvirke valg av utstyr man bruker til hunden. Forsøk å sette deg inn i hvordan det oppleves for hunden. Din og hundens opplevelse av noe er sannsynligvis ikke så forskjellig som enkelte vil ha det til. I senere innlegg vil jeg komme mer tilbake til hunders følelser, siden dette er et tema som fascinerer meg. Her er noen tips dersom du ønsker å lese mer om emnet. "For the love of a dog " av Patricia McConnell Hennes blogg. "Dyrenes følelsesliv" av Marc Bekoff Hans blogg. Se hvordan man trener hunder til å ligge stille i MR-maskiner så man faktisk kan scanne hjernen deres for å lære om følelsene deres. Video. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|