For noen uker siden var Raya og jeg på vårt første kurs sammen på Lahaugmoen Hundesenter. Og kurset var nøye utvalgt. I litt under et år har jeg vært utrolig nysgjerrig på den nye hundesporten som kalles Nosework. Ut ifra det jeg hadde hørt fra andre og et hjemmesnekret forsøk basert på prinsippene med min elleve år gamle Kaisa i fjor følte jeg veldig sterkt at dette var noe jeg ville vite mye mer om. Og det infridde noe så til de grader! Nosework er relativt nytt her til lands. Det har opprinnelsen sin i USA og var opprinnelig aktivisering, inspirert av operative søkshunder. Nå kan man også konkurrere i dette. Nosework brukes blant annet i shelter i USA for å hjelpe hunder med utfordringer med å bygge mestring og bearbeide problematferd. Nosework er en hundesport som går på hundens premisser. Under innlæring er det ingen prestasjonskrav for hverken hund eller eier. Det lekes helt enkelt inn. Hunden lærer først at det er gøy å søke etter enten godbiter eller leke (hundens preferanse bestemmer) i de forskjellige miljøene. Og så begynner man helt enkelt å gjemme målduften sammen med godbitene eller leken, så man får en naturlig assosiasjon mellom de to. Etter som hunden skjønner koblingen at duften = godbit/leke, fjerner man godbitene og leken og lar hunden søke etter bare duften og få belønning fra eier istedet. Så innlæringen er egentlig et type godbitsøk der hunden ikke kan gjøre feil. På introkurset er det instruktøren som gjør det meste av jobben. Hun legger opp søk etter hver enkelt hunds forutsetninger, så den skal lykkes og ha det gøy. Eier skal mest følge med på hunden, i bånd eller løs og eventuelt hjelpe til å få fram godbiter/leke fra gjemmestedene og rose/belønne. Nosework går ut på å lære hunden å søke etter spesielle dufter i fire forskjellige miljøer: 1. Søk i emballasje 2. Søk i rom innendørs 3. Søk i anvist område utendørs 4. Søk på kjøretøy Man søker etter tre dufter: bjørk, anis og kryddernellik ( i Norge og USA). På introkurset jobbet vi bare litt med bjørk. Vi ble anbefalt å avslutte hver søksøkt med noe hunden synes er gøy, siden en del hunder rett og slett ellers kan begynne å late som de ikke finner duften for å kunne få lov til å søke videre. De synes det er så gøy! Raya er glad i drakamp, så jeg belønnet med dette de første øktene, men det ble veldig fort klart at hun heller ville søke videre enn å leke, så da belønnet jeg heller med godbitsøk. Det fungerte fint. Det er ikke noe krav om å lære hunden noen markeringsatferd i Nosework. Man kan det, men ofte lar man heller hunden markere på sitt naturlige vis (hvis det ikke er upraktisk) og legger heller fokus på at eier skal lære å lese hunden sin så man gjenkjenner hva hunden gjør når den finner duften. Det appellerer naturligvis også veldig til meg, siden det ikke finnes noe morsommere enn å lese hund :) Vi fikk også en liten innføring i hundens luktesans og duft i bevegelse. Fordeler med å drive med Nosework:
The power of Nosework :) Litt uhemmet skryt Først og fremst må jeg skryte av superstjera mi: Raya. I de første søkene var hun littt usikker og det var skummelt å stikke hodet inn i pappeskene. Men det tok ikke lang tid før hun gikk rett i søksmodus og jobbet som en helt. Vi måtte jobbe litt med å få nesa opp, hun er jo delvis drever og der går nesa gjerne i bakken. Men det gikk seg også bra til med hjelp av en suveren instruktør. Raya var også kjempeflink med menneskene på kurset. Jeg var litt bekymret for at hun kanskje ville mase på dem, men hun var bare fin med minimalt med hopping. Og så hadde hun jo faktisk løpetid, og jobbet så bra! Kjempekudos til de to hannhundene som også deltok på kurset og jobbet superbra til tross for løpsk tispe! Jeg må også få skryte av instruktøren Naomi Sund. Hun var veldig flink til å legge opp søkene slik at hundene fikk det til og fikk progresjon. Det var veldig lett å senke skuldrene i hennes selskap og bare ha det gøy og beundre hundenes innsats og iver og vi lærte masse. Jeg anbefaler absolutt Nosework-kurs med henne! Og tusen hjertelig takk til den snille medkursdeltakeren som filmet for meg! Vi har fått trent litt hjemme siden kurset og det finnes ikke tvil hos Raya lenger. Hun vet akkurat hva hun skal og hun elsker det! Jeg hadde jo håpet på et skikkelig nesedyr og det har jeg jammen meg fått :) Vil du vite mer om Nosework, kan du lese her: Nosework Norge The National Association of Canine Scent Work Vil du se fler av våre søk og lære litt mer om Nosework, kan du kikke på denne videosamlingen.
0 Comments
Jeg visste at Raya hadde for vane å bite i en del situasjoner da hun kom til meg. Men jeg må innrømme at graden av det tok meg på senga. Og jeg er veldig glad for at jeg har trening med hunder som biter fra før og hadde flere teknikker å ty til. Vi er fremdeles ikke 100% i mål, men det er ekstremt mye bedre enn for 6 uker siden. Jeg vil si at vi har 95% suksess nå. Det er greit å huske på at Raya sannsynligvis hadde fått øve seg på denne bitingen det meste av sitt 14 mnd lange liv da hun flyttet inn. Og det første jeg måtte finne ut var HVORFOR hun bet. Dette hadde nemlig blitt en form for kommunikasjon for henne. Eller et forsøk på å kommunisere en hel masse. Hun forsøkte å uttrykke behovene hun hadde. Raya bet:
Den første kvelden Her spilte helt klart stress en stor rolle, men jeg tror også hun ble satt veldig ut av å skulle få sove i samme seng som et menneske. Hun ønsket jo nærhet, men var sannsynligvis vant til å få dette ved å bite og herje og mase. Det tok nemlig 40 minutter å legge seg den kvelden. Hver gang jeg la meg i sengen, hoppet hun opp og begynte å bite, krafse og hoppe over hele meg. Det hjalp ikke å bare stå opp fra sengen. Jeg måtte rett og slett gå ut av rommet og stå utenfor kompostgrinden jeg hadde satt der i noen få sekunder, før jeg prøvde å gå inn igjen. Hun kunne altså se meg, jeg lukket ikke døren. Det ville vært veldig hardt for en fersk omplasseringshund. I tillegg hadde jeg en leke jeg prøvde å omdirigere bitingen på hver gang jeg la meg. Som nevnt tidligere ble jeg overrasket over graden av dette, men jeg har vært borti lignende hunder før heldigvis. Etter hvert roet hun seg litt. Hun tygget mer og mer på leken, og til sist la hun seg ned inntil bena mine. Vi var i mål!!! Kvelden etter brukte vi 5 minutter på samme prosedyren, og kvelden etter måtte jeg bare reise meg en gang. Så kunne vi legge oss på normalt vis. Og det var en liten frøken som helst ville sove i armene mine da. Det fikk hun naturligvis lov til. Jeg er ikke glad i timeout, men her følte jeg at det var nødvendig dessverre. For å hindre at hun giret seg mer opp, hindre henne i å få øvet seg mer på denne atferden og rett og slett beskytte meg selv. Tiltak
Her lærer Raya at hvis hun slipper leken og venter til mitt signal med å ta den, starter leken igjen. Nå har Raya lært at hun kan gå til døren når hun må ut, eller hun kan komme å se på meg. Det hender det blir en liten raptus, men da er det bare rett ut, og så er vi ferdig med det. Hun løper rundt med lekene sine hvis hun føler for å avreagere og legger seg ganske ofte med et tyggebein. Får hun en raptus i sofaen så tar hun fort leken eller tyggebeinet hun blir tilbudt, men det er sjelden hun får slike raptuser. Flagrende klær er helt ok, men vi må øve mer på ting jeg bærer i hendene. Jeg har rett og slett ikke prioritert akkurat det så mye. Hun legger seg rolig med meg i sengen. Ingen antydning til masing eller biting lenger. Det med å ikke bite i båndet begynte jeg faktisk å trene på første gangen jeg gikk tur med henne der hun bodde før. Og da gikk hun pent i løpet av få minutter siden hun skjønte at det gav belønning. Vil hun ha oppmerksomhet kommer hun og ser på meg, finner en leke eller stiller eller legger seg oppå meg. Vi kan nok finpusse det litt, men hun har skjønt at hun ikke trenger å bite for å få oppmerksomhet. Tiggingen må vi også jobbe mer med, men hun er mye bedre nå og legger seg oftere og oftere på litt avstand etter en stund med stoppende håndsignal. Så som oppsummering er jeg veldig fornøyd med fremgangen til Raya. Vi fortsetter jobbingen. Jeg skal ikke late som at jeg ikke har blitt frustrert, oppgitt og utålmodig iblant. Jeg er bare et menneske. Men da var det å huske på å ta et skritt tilbake og puste med magen og minne seg selv om at hun ikke gjør slike ting for være slem, ufin, frekk eller noe annet. Hun har ikke fått den opplæringen hun burde ha hatt eller den aktiviseringen som passet. Jeg forstår også at dette kunne bli for mye for hennes tidligere eiere. Hun oppfører seg egentlig akkurat som hun skal ifølge raseblandingen, men det er nok greit å ønske seg terrier/drever/ungarsk vizsla og like egenskapene de har med seg :) Tillegg: I det halvannet året som har gått siden dette ble skrevet, har vi fått jobbet bort alle problemstillingene her i tillegg til en del annet. Det var vinter. Vi var nettopp kommet inn fra tur og Kaisa (min den gang 9 år gamle hund) hadde hoppet opp i sofaen og lagt seg godt til rette, med selen fremdeles på seg. Jeg gikk bort til henne, satte meg ved siden av og prøvde å løsne den ene spennen på selen. Den hadde vridd seg, så jeg måtte lirke hånden litt under Kaisa for å få tak. Idet jeg begynte å manøvrere selen, knurret Kaisa til meg. En lav rumling fra brystkassen hennes. Jeg slapp selen, reiste meg og gikk ut på kjøkkenet. Hva var det som skjedde her? Jo, Kaisa kommuniserte med meg, og jeg lyttet. Kaisa hadde vonde ledd, og noen dager om vinteren var det verre enn ellers. Ved dette tilfellet var hun trøtt og hadde lagt seg godt til i den varme gode sofaen for å hvile ut da jeg kom. Selv om jeg hadde fjernet selen hennes på lignende vis fem hundre ganger før, så orket hun ikke at jeg gjorde det akkurat der, akkurat da. Så da hadde jeg valget; gi beng i det hun prøvde å formidle og overkjøre henne, eller respektere det. For meg spilte det ingen rolle om selen satt på en stund til, så jeg lot det være. Jeg kunne alltids ha kalt henne ned fra sofaen og belønnet henne for å la meg ta av selen, men siden hun tydeligvis var sliten, syntes jeg hun kunne få fred i stedet. Det handlet nemlig om å ta hensyn, ikke om å vinne. Jeg kan legge til at dette var den eneste gangen hun hadde knurret til meg på minst 6 år, siden jeg leste signalene hennes og ikke satte henne i situasjoner der hun følte hun måtte bruke dette. Tidligere oppfattet hun meg ofte som truende, og knurret derfor mye, men det er en annen historie du kan lese mer om her. Det er ganske vanlig at folk reagerer negativt når hunden knurrer. Det er helt naturlig, ettersom knurring er en advarsel fra hunden om at den ønsker mer avstand, eller vil være i fred. Det ligger i oss å se dette som noe negativt eller skummelt, rent instinktivt. Men i virkeligheten, er knurring bare kommunikasjon. Det er en normal del av hundespråket. Og det er ikke noe man bør straffe eller korrigere. Men heller respektere. Hunder knurrer i mange situasjoner. De knurrer til hverandre for å si fra at de ønsker avstand, eller at den andre skal slutte med det den driver med. De kan knurre hvis en annen prøver å ta fra dem noe de har. Det er nemlig vanlig høflighet blant hunder at den som har noe, eier det. I hvert fall til den går vekk fra det. Knurring er ment for å avverge konflikt, ikke skape det. Før knurringen, har hunden sannsynligvis brukt en rekke andre signaler for å formidle at den ikke trives. Kanskje har den vendt hodet vekk eller forsøkt å skape avstand, kanskje har den stivnet, gitt et hardt advarende blikk, eller huket seg ned over en gjenstand den er bekymret for at noen skal prøve å ta. Hvis man fortsetter å presse en hund som knurrer, kommuniserer du til hunden at du ikke bryr deg om at den ønsker avstand, men velger å gå i konflikt med den i stedet. Noen årsaker til at hunder knurrer kan være:
Hvis hunden din knurrer, så prøv å ikke ta det personlig eller bli irritert/sint. Prøv heller å ta et skritt tilbake og se hva det var i situasjonen som gjorde at hunden følte at den trengte å knurre. Kanskje trenger hunden hjelp til å føle seg trygg i denne settingen? Da er det ofte lurt å ta kontakt med en oppdatert hundetrener eller atferdskonsulent som trener hundevennlig, for å endre hundens assosiasjoner fra negativt til positivt. Kan det være at hunden har vondt eller ikke er i form? En hund som har vondt i nakken eller ryggen kan for eksempel knurre hvis den blir berørt der, eller når man skal ta av og på sele/halsbånd. En hund som har vondt kan bli bekymret for berøring i det hele tatt. Har hunden vist andre stress-signaler som å slikke nese eller vise det hvite i øynene? Er det noe hunden føler behov for å forsvare? Sofaen, maten, leken, deg? Da trenger du hjelp til å få hunden trygg og endre følelsene i situasjonen. Man skal ikke korrigere hunden i slike situasjoner. Hunden vil ikke bli tryggere av det. I verste fall, vil hunden bite. Skap heller avstand eller hjelp hunden. Man skal aldri straffe knurring. Dette er noe mange mente tidligere, men det vil ikke gjøre situasjonen bedre. Knurringen er ikke et tegn på at hunden er ufin, slem, prøver å overta lederskap eller har onde motiver. Det er ren kommunikasjon og slik sett veldig nyttig for deg. Hvis en hund blir straffet for å knurre, mister du et av varselstegnene på at hunden føler seg presset. En hund som blir straffet for å knurre, kan gå rett til å bite, siden den mister en del av språket sitt. Hjelp hunden din i stedet. Vil du lære mer om hundespråk? Klikk på bildet over, så kommer du til en mini-innføring med bilder, videoer og forklaringer som kan hjelpe deg på veien mot å forstå hunden din litt bedre. En del hunder lager knurrelyder under lek. Dersom du kjenner hunden din, merker du om det er ment som lekelyd eller alvor. En nydelig rottweilertispe jeg hadde på kurs laget knurrelyder når hun var glad for å se noen. Men siden resten av hunden var en stor haug med avslappet, logrende kroppsspråk, var det tydelig at dette kun var glede.
Noen raser lager mer lyd under lek enn andre. Kaisa lager masse lyd under lek, både med meg og når hun leker alene. Men det gjelder å se på hele hunden for å avgjøre hva som er den bakenforliggende følelsen. Er du usikker på om knurringen handler om lek eller ei når to hunder leker, kan du prøve å holde dem igjen et øyeblikk for å se om de vil tilbake og leke videre. Virker begge hundene fornøyd og avslappet og vil tilbake til den andre, handlet det mest sannsynlig bare om lekeknuring. Husk at hunder har lov til å si til hverandre at de ikke liker noe ved å knurre også. Da bør den andre ta hintet og avslutte det den gjorde. Det hender det koker over under lek, så det er alltid greit å være tilstede og kunne gi hundene pause dersom de girer seg opp. Vil du lese mer om knurring, kan du se her: Why growling is good - Nicole Wilde Why growling is good - Fern Dog Training Growling at the kids Getting rid of the growl Hunder kommer i alle former, størrelser og farger. De har med seg forskjellige egenskaper, instinkter, lyster og personligheter. Noen hunder er følsomme og andre tåler mer. Noen vil helst følge etter deg uansett hvor du går, mens andre er mer selvstendige. Felles for dem alle er at de er hunder. Hunder har en del oppførsel som vi synes kan være plagsom men som er helt naturlig for dem, som bjeffing, graving, tygging og jaging. Det er ikke naturlig for hunder å være alene eller gå i bånd. De forstår ikke av seg selv at de ikke kan hilse på alle eller at alt det rare som finnes i vår verden ikke er farlig. De er åtseletere av natur, så å stjele mat fra bordet eller meske seg i hestemøkk ligger naturlig for dem. Vi kan ikke forvente at de forstår dette av seg selv. Derfor må vi legge ned tid og tålmodighet på å hjelpe dem til å lære hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg. Det er urettferdig å straffe noen for noe de aldri har lært. Vi kan heller ikke forvente at hunden vår skal være en annen enn den han eller hun er. Noen er mer sosiale og energiske enn andre. Noen liker agility og noen liker spor. Noen vil helst snuse og ligge i sofaen. Hvis vi er åpne for å se hunden for det individet han eller hun er, får begge parter mest mulig ut av forholdet. EMPATI Hunder har følelser, akkurat som oss. Dette råder det ingen tvil om. De har også evnen til empati. Hvor mange historier har du ikke hørt om hunden som var der for barnet som ble mobbet på skolen, eller la hodet i fanget til en eier som hadde det vondt? Dette er en av grunnene til at vi kaller hunden menneskets beste venn og elsker dem så høyt. Da er det vel ikke for mye forlangt at vi skal gjengjelde tjenesten i vår omgang med dem? Når du velger hvordan du snakker til hunden, hvilke metoder eller hvilket utstyr du bruker på hunden din, så tenkt gjennom hvordan dette oppleves for han eller henne. Viser hunden tegn på redsel eller ubehag eller er den glad og fornøyd? Samarbeider den frivillig i forventning om noe godt eller fordi den er redd for konsekvensene hvis den ikke gjør det? KOMMUNIKASJON Skal man leve sammen med noen, så er det en fordel å kunne forstå hverandre. Selv om hunden aldri vil kunne snakke menneskespråk og vi ikke kan mestre alle de fine nyansene i hundenes rike språk, så kan vi lære en del. Hunder lærer hva våre ord betyr gjennom assosiasjon og erfaring. Vi kan lære dem betydningen av ting som ”kom”, ”sitt”, ”slipp” og ”bamse” gjennom trening. Men hunder lærer seg også betydningen av ord ved å erfare hva som skjer i forbindelse med visse ord. De fleste hunder lærer seg fort hva ”mat”og ”tur” betyr, uten at vi gjør noe annet enn å si ordet i en viss situasjon jevnlig. Hunder er også eksperter på å lese kroppspråket vårt. De bruker timesvis på å observere oss for å forstå. Det er det man kaller engasjement og investering i forholdet! Vi kan lære oss ganske mye om hundespråk gjennom artikler og videoer på nett, bøker og kurs. Heldigvis er det folk som har brukt år av livene sine på å studere hunder og hvordan de kommuniserer, så all denne informasjonen er lett tilgjengelig for oss. Kunnskap om hundespråk gir deg blant annet:
MESTRING OG VALG For få en hund som fungerer i vår verden, med både hunder, mennesker, trafikk, støy og så videre, må vi hjelpe hunden til å bygge selvtillit. Den må lære å mestre verden på samme vis som oss. Mye vi ser på som normalt, er bare rart for hunder. Derfor er miljøtrening og sosialisering så viktig. Hunder bør få utforske og oppleve nye ting hele livet. Og de bør få gjøre det i eget tempo, uten at vi krever noe av dem. Beriket miljø og oppdagelsesferd er fine måte å gjøre dette på. I tillegg trenger hunder å ha valg for å ha det bra. Det gir også en følelse av mestring og kontroll over eget liv. Det er et grunnleggende behov for god velferd. Lurer du på hvordan du skal gå fram for å gi hunden valg, kan du lese innlegget "Hunden er sjefen" fra GoodDog Center. MOTIVASJON OG TILRETTELEGGING For å gjøre det så enkelt som mulig for hundene våre å lære det vi ønsker og ikke opparbeide seg uvaner, kan vi tilrettelegge miljøet rundt hunden for å sikre oss suksess. Det betyr for eksempel å rydde bort alt vi ønsker valpen ikke skal tygge på, eller passere andre hunder på en avstand der hunden vår klarer å gå fint. Etter hvert som ting går bra, kan vi øke vanskelighetsgraden. På denne måten opplever både du og hunden mestring og unngår frustrasjon. Da er det heller ikke nødvendig å korrigere hunden. Vi tenker proaktivt istedenfor reaktivt. Vi kan altså velge å legge opp treningen vår enten slik at hunden gjør feil og korrigeres for det, eller vi kan legge opp til suksess, så treningen blir moro og hyggelig for alle parter hele veien. Denne siste typen trening kalles gjerne positiv hundetrening, moderne hundetrening eller hundevennlig hundetrening. De som virkelig trener positivt trenger ikke korreksjonsutstyr som strupehalsbånd, dressurhalsbånd, retrieverhalsbånd, strøm eller bjeffehalsbånd. De trenger faktisk aldri å kjefte eller bruke truende kroppsspråk ovenfor hunden. Uansett om de jobber med aggresjon, ressursforsvar, konkurranse eller hverdagslydighet. Hvorfor bruke metoder som skremmer, gjør vondt eller er ubehagelig for hunden når man ikke trenger det? FOKUS PÅ DET HUNDEN GJØR BRA Hunder gjør masse ting rett hver eneste dag. De går en meter pent i bånd, de lar være å hoppe på kjøkkenbenken, de er stille når de ser en annen hund, de sitter, de legger seg, de kommer frivillig inn til oss og følger frivillig etter oss. Ved å velge å fokusere på og belønne eller gi oppmerksomhet på alt det hunden gjør rett, vil du få en hund som gjør mer av det du liker. Hunder gjør det som lønner seg. Hvorfor ikke utnytte denne muligheten til å gjøre hundeholdet mer behagelig for deg selv? Kaisa kommer løpende inn til meg, jeg belønner. Whisky sitter pent med mat på benken, jeg belønner. THE POWER OF FOOD Hunden din skal spise uansett, så hvorfor ikke la den jobbe for noe av denne maten? Å spise gir hunden gode følelser. Så ved å bruke mat i treningen, vil hunden også forbinde deg med disse gode følelsene. Mat kan faktisk brukes til å endre en hunds negative følelser ovenfor noe eller noen til positive, dersom man gjør det riktig. Faktisk er dette en av metodene man bruker med de vanskeligste aggressive, utagerende eller usikre hundene. GLEM GAMLE MYTER Du trenger ikke tenke på dominans eller rangstiger i forhold til hunden din i det hele tatt. Dominans er ikke grunnen til at hunden din utvikler problematferd eller ikke hører på deg. Akkurat som på andre felt, går ting framover innen hundetrening og kunnskap om hund. Vi vet så mye mer om hund i dag enn vi gjorde før, blant annet at hunder ikke fungerer slik. Hunden din vil samarbeide, ikke overta kontrollen. KJÆRLIGHET Sist men ikke minst, la hunden din få vite hvor glad du er han eller henne. Det er noe av det viktigste for forholdet dere imellom. Å vise kjærtegn og omsorg skal aldri være sist på prioriteringslisten. Vis hunden hvor mye du setter pris på den på et vis som hunden verdsetter. Rolig stryking, lek, ord... Kvalitetstid med deg. Liker ikke du også å vite at familien din er glad i deg? Under finner du noen tips til steder og bøker du kan lære deg mer om din beste venn. Lær om hundespråk: På talefot med hunden - Turid Rugaas (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok - Barbara Handelman Lær om hundetrening: Ikke skyt hunden - Karen Pryor ( Utsolgt på norsk, men mange bibliotek har denne) Klikkertrening for din hund - Egtvedt/Køste (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hvorfor hundevennlig hundetrening? Mange veier til Rom - Cecilie Køste Eileen and dogs, referanseliste Læringspsykologi og metoder - Nesodden Hundeskole Forskning: Family dog Project Empati 1 Empati 2 Hunder og dominans: Dominans og lederskap - Fakta eller overtro? Barry Eaton In defence of dogs - John Bradshaw Hun om hund Lederskapets historie Det er viktig å huske på at valpen din er som et lite barn. De utforsker verden ved hjelp av munnen sin, de smaker på alt, lager lyd, roter og har uhell inne før de lærer seg til å bli renslige. De får raptuser og glemmer seg. Men alt dette gir seg med tiden, særlig med litt veiledning og tilrettelegging fra deg. I blant må man puste litt med magen og huske på at disse små ikke har lært helt hvordan vi ønsker at ting skal være og at smårollinger oppfører seg som det de er, valper. Valpebiting, tissing inne, hopping og så videre er ikke problematferd hos en valp. Det er normalt. Og vår jobb er å lære dem alt i det tempoet som passer dem. Det er en stor omveltning for en valp å flytte fra mor og kullsøsken. Alt den kjenner som trygt forsvinner. Nå er det din jobb å gjøre valpen trygg og skape tillit. I tillegg er det ditt ansvar å lære valpen det den trenger for å fungere godt i hjemmet sitt og utenfor. Det er også veldig viktig at valpen lærer å stole på oss, og at vi er snille og rettferdige. Alt som heter korrigering eller irettesettelse er strengt forbudt. I stedet valpesikrer vi hjemmet, fjerner alt vi ikke vil valpen skal tygge på og gir valpen kos, rolig lek og belønner og roser det vi liker. Det er ikke rettferdig å stille noen krav til en liten baby som ikke har fått noen opplæring. Din rolle er som veileder og forelder for valpen. Dere er familie nå, og en familie skal være et trygt sted, der man kan stole på at ingen vil en noe vondt. Sett deg ned og tenk over hvordan du vil at valpen skal oppføre seg i framtiden, og begynn å lære valpen dette. Ikke ha for store krav eller forventninger. Konsentrasjonen er gjerne liten. Det er helt normalt. Så begynner du å lære hunden det du ønsker. For eksempel, vi ønsker at valpen skal hilse på folk med alle fire labber på bakken. Da lærer vi valpen dette, istedenfor å korrigere den hvis den hopper. Vi legger altså opp til at valpen lykkes og ikke får utviklet uvaner, slik får vi en hund som oppfører seg slik vi ønsker. Vi tenker forebyggende, istedenfor å irettesette valpen hvis den gjør feil. En god veileder er en man har lyst til å samarbeide med, fordi vedkommende motiverer deg til å gjøre rett. Det er en du kan stole på hvis du er usikker, en som gir deg selvtillit og evnen til å mestre verden. Det er dette du bør sikte på å være for valpen din. Her jeg samlet noen videoer om vanlige utfordringer valpe-foreldre møter. Det finnes naturligvis flere måter man kan jobbe med alt sammen. Men det er aldri nødvendig å skremme eller straffe valpen. Noe jeg i hvert fall synes er helt supert :) Videoene er fra Kikopup, en av mine absolutt favoritter. Sjekk kanalen hennes. Slipp og forebygging av ressursforsvar Ikke jage moppen/kosten eller støvsugeren Se hele, for her er det masse gode tips! Lær valpen å "la være" Valpebiting Lær valpen å ikke hoppe Lykke til!
|
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|