Alt du gjør med hunden din, er med på å forme bildet hunden har av deg og forholdet dere imellom. Så hvordan vil du at hunden skal se på deg? Hvilke følelser og forventninger vil du at hunden skal få hver gang den ser deg eller hører stemmen din?
De metodene, det kroppsspråket og det tonefallet du velger i omgang med hunden din, legger grunnlaget for dette. Så det er greit å være bevisst på det, og tenke gjennom konsekvensene.

Når hunden flytter inn hos deg har den sannsynligvis ikke særlig peiling på hvem du er.
Hvem vil du være for den?
Sannsynligvis ønsker du at hunden skal bli glad når den ser deg, stole på deg og trives i ditt selskap. Men du ønsker antageligvis også at hunden skal føle seg trygg når den må være alene, mestre verden rundt seg og se på nye ting/dyr/mennesker med nysgjerrighet, ikke redsel. Du vil at dere skal kunne leve sammen på en avslappet måte, der alle kan grunnreglene for høflig omgang med hverandre og verden ellers. Du vil at den skal vite hva du ønsker av den.
Alt dette må læres. Det som er naturlig å gjøre for hunden din, er ikke sjelden ting som ikke passer så godt i vår menneskeverden.
Forhåpentligvis ønsker du i tillegg til alt dette, at hunden skal få ha sin personlighet, føle kontroll over eget liv og få lov til å kommunisere hvordan den har det, og bli hørt. av deg

I’ve got your back – Bli hundens trygge støttespiller

Livet er ikke bare en dans på roser, hverken for oss eller hundene våre. De kommer til å oppleve ting som er vonde, skremmende og ubehagelige. Men vi trenger ikke være kilden til noe av dette. I hvert fall ikke bevisst. Ja, du kommer til å tråkke på en pote eller snuble over en hunderygg eller miste noe i bakken så hunden skvetter, men slik er uunngåelig. I all din trening, oppdragelse og omgang med hunden vil vi at du skal være en den kan stole på og søke støtte og trygghet hos.

Noen enkle måter gjøre dette er:

• Ikke avvis hunden hvis den søker trøst hos deg når den er usikker på noe eller redd. Det er en myte at man vil forsterke redselen ved å rolig være til stede for hunden. Når var sist gang du ble mer redd av å bli trøstet på et rolig omsorgsfullt vis når du var redd? Slik fungerer det for hunder også.

 

• Hvis hunden viser at den er ukomfortabel i en situasjon, hjelp den ut av den. Legg så heller opp litt trening for å gjøre hunden trygg ved å skape positive assosiasjoner til situasjonen, i hundens eget tempo.

 

• Hvis hunden er i en situasjon den ikke trives i, og snur seg mot deg for å få hjelp, så SKAL du hjelpe den. Om det er andre hunder som plager den, eller barna i familien er for nærgående, eller voksne som hilser på hunden på et vis den ikke liker, så gjør noe for å vise hunden at den kan regne med deg.

 

• Hvis hunden prøver å øke avstanden til noe, så følg etter. En hund som lærer at den kan velge avstand som taktikk i møte med skumle ting, er mindre sannsynlig til å begynne med utageringer, enn en som blir presset opp i situasjoner den ikke takler. Hjelp så hunden ved trening til å få positive assosiasjoner til det den synes er skummelt.

Dette er et lite utdrag fra boka "Enklere hverdag med hund" som du kan lese og laste ned GRATIS her:

Igår var det et år siden Raya ble offisielt medlem av familien. Det har vært et lærerikt og innholdsrikt år. Jeg er glad for at jeg var forberedt på at ting ikke alltid går etter planen, for sånn ble det naturligvis. Jeg fikk en ME-diagnose for ti år siden og de to siste årene har jeg dessverre hatt en forverring der. I tillegg fikk jeg påvist en ny autoimmun sykdom høsten 2016, som har ført til at jeg har måttet kutte ut hundeskole-virksomheten. 2017 har vært preget behandling og tilbakefall av denne. Det har naturligvis også preget hvor mye trening jeg har fått gjennomført med Raya. Men en del har vi da fått gjort, og vi satser på at 2018 blir et bedre helseår.

Det første og viktigste som har skjedd er at vi har blitt kjent med hverandre og bygget tillit og bånd. Raya er en stor personlighet og både morsom og utfordrende å trene. Hun har en masse jakt i seg, elsker å spore og søke og skjønner raskt hva hun tjener på å gjøre. Noe som er bra samtidig som det gjør at jeg må være våken for ikke å forsterke feil ting. Hun elsker nemlig oppmerksomhet samtidig som hun manglet opplæring i det meste. Så for eksempel avledning har jeg brent meg på. Bedre å være i forkant og unngå at atferden jeg ikke ønsker oppstår og forsterke alternativ atferd.

Kvaliteten på kontakten og treningen oss imellom er avhengig av at jeg lytter til og respekterer Raya. Å få ha valgmuligheter og bestemmelsesrett er utrolig viktig for henne.Jeg, som alle andre, er bare mennesklig, og det hender jeg blir frustrert, utålmodig eller har dårlige dager med lite eller ingen energi og overskudd. På sånne dager er det best å unngå å sette meg selv i situasjoner som kan være krevende oss imellom, men heller drive med enkle ting. For selv om Raya er tydelig på når jeg tuller og jeg prøver å lytte, så vil jeg jo ikke at hun skal trenge å oppleve det så ofte. Dessuten slipper jeg dårlig samvittighet og stresshormoner.

Vi har jobbet mye med roligtrening, inne og ute, for det var fullstendig mangelvare. Ofte bruker man bånd for å hjelpe hunden med å roe ned, men Raya begynte bare å bite i bånd, langline, sele eller hender som prøvde å holde henne fast. Så å forsterke ting som å legge seg eller sitte eller stå rolig var veien vi måtte gå. Å tilby ting å tygge på hjalp også.
Hun måtte bare lære at det gikk an å ha kroppen i ro. Det viste seg at det hjalp raskt. Raya ante bare ikke hva hun skulle gjøre, så hun måtte lære det. Etter hvert gikk det an å bruke bånd til å roe ned også. Første gangen hun la seg ned ute ved siden av meg var jeg sååå utrolig fornøyd. Selv om det bare varte noen sekunder. Alle skritt i riktig retning er framskritt. Nå går hun og legger seg av seg selv både ute og inne og raptusene kommer bare iblant.

Raya har også lært seg å være alene hjemme. Dette brukte jeg vel et par måneder på, Vi er oppe i fire timer, etter å ha stått stille på rundt tre en stund.
Jeg er alltid ekstra fornøyd når jeg kommer hjem og hun ikke kommer og møter meg ved døra fordi hun ligger og sover :)

Bilkjøring har vært en utfordring. Raya har nemlig en sensitiv mage og forallergi. Dersom hun får i seg noe ikke helt bra og samtidig opplever noe ekstra stressende, blir hun bilsyk og engstelig idet bilen begynner å bevege seg. Det er i hvert fall teorien så langt.
I utgangspunktet har jeg brukt mye tid på å venne henne til bur og bilkjøring, med korte turer, frivillig hopping inn og ut av bur, hyggelige ting i buret, motbetinging, skjerming for utsyn og medisin mot bilsyke ved oppbluss. Det går heldigvis relativt raskt å komme tilbake til normalen i bil etter en mage-episode nå. Jeg regner med det er fordi vi har lagt et så solid grunnlag med positive opplevelser i den forbindelsen.

Vi har vært mye ute og miljøtrent, og Raya viser klart at hun trives aller best i mer bebodde strøk. Jeg synes hun har blitt mye bedre i forhold til andre hunder også, selv om vi absolutt har mye trening igjen. Raya vil helst bort til de fleste hunder. Delvis fordi hun liker mange andre hunder men jeg tror også hun kjører litt samme taktikk som Whisky gjorde. Å vise at hun er vennlig innstilt ved lekeinvitter osv også når hun er usikker for å unngå konflikt. Raya er veldig "tulle rundt" typen når hun ikke helt vet hva hun skal gjøre. Noe som fort blir feiltolket av folk som at hun vil leke.

En ganske stor overraskelse var at Raya var redd for rådyr. To av rasene hun er blanding av, brukes jo til jakt på hjortedyr. Men hun reagerte helt klart på både lukt og syn av dem. Alpakka og llama vennet hun seg derimot til iløpet av få minutter.
Det går ikke an å unngå rådyr her hvor vi bor. De går rundt huset og beiter, har tråkk overalt og det går nesten ikke en dag uten at man ser et eller fler av dem. Kaisa lærte meg heldigvis hvor tråkkene går og hvor de pleide å oppholde seg ved meldingen vi jobbet fram, så det hjalp meg en del med Raya.
Nå har vi kommet dit at hun gjerne følger ferske rådyrspor og ikke knurrer når hun ser dem. Hun reagerer mer med jaktatferd enn frykt nå, så jeg har såvidt startet trening på melding av rådyr med henne også. Jaktatferd jobber jeg gjerne med, jeg har jo en jakthund. Jeg vil ikke at hunden min skal være redd for nærmiljøet sitt.

Vi har fått gått et par kurs i Nosework og deltatt på Nosework-camp i løpet av året. Raya elsker det, og jeg blir også i godt humør av å se henne jobbe med noe hun elsker og har anlegg for. Forhåpentligvis kan vi få konkurrert i løpet av 2018, jun for moro skyld. Vi har ikke bestått Luktgjenkjenningstesten ennå, så det er pri 1.
Her er det også utfordringer i forhold til treningen, men det var jo faktisk nettopp en slik hund jeg ønsket meg. En som er smart, problemløser og krever kreativitet og konsentrasjon.

Vi har også jobbet med innkalling, siden det er utrolig viktig. Spesielt med en hund med anlegg for jakt. På filmen her ser dere noen eksempler, blant annet innkalling fra musejakt og hestemøkk. Jeg er kresen på når jeg tar av langlinen, siden det er ulv i området vi bor i.

Jeg kunne skrevet veldig mye om det som har skjedd, men hovedsakene er oppsummert her. Raya var for eksempel på Sørlandseventyr mens jeg var innlagt på sykehus noen dager og vi har klart å karre oss på et par teltturer.

Raya er en utrolig morsom, tøff, sensitiv, smart og kosete frøken. Jeg smelter litt hver gang hun dytter nesen på leggen min for å si fra at hun er i nærheten, kommer med en leke for å ha drakamp, stikker snuten i halsgrropen min på natta fordi hun vil under dyna eller kravler oppå meg i sofaen for å kose. Intimsfære er et fremmedord for Raya når det gjelder andre :)
Jeg gleder meg til vi blir enda bedre kjent og vokser sammen. Hun har allerede lært meg masse, både om seg, trening og meg selv. Det er vel det beste med gode vennskap; å lære av og med hverandre, å bli godtatt for den man er uten krav. Å stole på og å le sammen. Det siste året har vært virkelig tøft for meg, og Raya har definitivt vært et høydepunkt og en drivkraft framover hver dag.

Hvis du er tilhenger av å vite hva som er i godbitene hunden får i seg, eller bare ønsker litt inspirasjon, så kan jeg anbefale disse hjemmelagde kylling og -søtpotetbitene. Raya er veldig glad i dem og de inneholder hele TO ingredienser.

Du trenger:

• 1 pakke kyllingkjøttdeig uten tilsatt salt, vanligvis 400 gram
• Ca 200 gram søtpotet

Jeg er ikke så nøye på mengdeforholdet. Det kan varierefra 100 gram søtpotet til lik mengde kyllingkjøttdeig og søtpotet. Det er bare å prøve seg fram. Steketid kan nok påvirkes litt av hvordan du blander.

Skrell og kutt søtpoteten i små terninger og kok til den er mør og lett kan moses med en gaffel.

Mos søtpoteten med en slikkepott eller sleiv.
Bland godt med kyllingkjøttdeigen til en jevn røre.

Sett ovnen på 150 grader.
Kle et stekebrett med folie og bakepapir. Jeg foretrekker å bruke begge deler siden fuktigheten trekker gjennom papiret og søtpoteten avgir et nærmest karamellaktig belegg hvis det kommer utenfor papiret.
Bre røren utover så jevnt som mulig.
Stek midt i ovnen i ca 30 minutter.
Steketiden vil variere både fra ovn til ovn, men også etter tykkelsen.

Når du ser at overflaten er tørr og kantene er litt brune, tar du brettet ut og deler i passe tykke strimler med en pizzakutter.
Snu strimlene så de får den "våte" siden opp og stek videre i 10-15 minutter, til de er tørre.
Når du deler ser du også om det er gjennomstekt.

La avkjøle litt og klipp så i passe store biter til din hund.
Hvis du synes de er for fuktige, så bare sleng de oppklipte bitene inn i ovnen igjen i noen minutter til du er fornøyd.
Oppbevar i lufttett beholder i kjøleskap.
Jeg vet ærlig talt ikke om de holder lenger enn et par dager siden de blir brukt opp innen den tid her i huset.

Så er det bare  trene :)
Håper det finnes noen vofser der ute som kan få glede av disse.

Nosework er relativt nytt her til lands. Det har opprinnelsen sin i USA og var opprinnelig aktivisering, inspirert av operative søkshunder. Nå kan man også konkurrere i dette.
Nosework brukes blant annet i shelter i USA for å hjelpe hunder med utfordringer med å bygge mestring og bearbeide problematferd.

Nosework er en hundesport som går på hundens premisser. Under innlæring er det ingen prestasjonskrav for hverken hund eller eier. Det lekes helt enkelt inn.
Hunden lærer først at det er gøy å søke etter enten godbiter eller leke (hundens preferanse bestemmer) i de forskjellige miljøene. Og så begynner man helt enkelt å gjemme målduften sammen med godbitene eller leken, så man får en naturlig assosiasjon mellom de to. Etter som hunden skjønner koblingen at duften = godbit/leke,  fjerner man godbitene og leken og lar hunden søke etter bare duften og få belønning fra eier istedet.
Så innlæringen er egentlig et type godbitsøk der hunden ikke kan gjøre feil.

På introkurset er det instruktøren som gjør det meste av jobben. Hun legger opp søk etter hver enkelt hunds forutsetninger, så den skal lykkes og ha det gøy.
Eier skal mest følge med på hunden, i bånd eller løs og eventuelt hjelpe til å få fram godbiter/leke fra gjemmestedene og rose/belønne.

Nosework går ut på å lære hunden å søke etter spesielle dufter i
fire forskjellige miljøer:

1. Søk i emballasje

Man søker etter tre dufter: bjørk, anis og kryddernellik ( i Norge og USA).
På introkurset jobbet vi bare litt med bjørk.

Vi ble anbefalt å avslutte hver søksøkt med noe hunden synes er gøy, siden en del hunder rett og slett ellers kan begynne å late som de ikke finner duften for å kunne få lov til å søke videre. De synes det er så gøy!

Raya er glad i drakamp, så jeg belønnet med dette de første øktene, men det ble veldig fort klart at hun heller ville søke videre enn å leke, så da belønnet jeg heller med godbitsøk. Det fungerte fint. 

Det er ikke noe krav om å lære hunden noen markeringsatferd i Nosework. Man kan det, men ofte lar man heller hunden markere på sitt naturlige vis (hvis det ikke er upraktisk) og legger heller fokus på at eier skal lære å lese hunden sin så man gjenkjenner hva hunden gjør når den finner duften.
Det appellerer naturligvis også veldig til meg, siden det ikke finnes noe morsommere enn å lese hund :)

Vi fikk også en liten innføring i hundens luktesans og duft i bevegelse.

Fordeler med å drive med Nosework:

• Passer for hunder i alle aldre (og eiere)og av alle raser
• En veldig effektiv aktiviseringsform
• Du kan legge opp søk hvor som helst du måtte ha med hunden
• Hunden trenger ingen tidligere trening eller lydighet (selv om det jo er lurt)
• På kurs har man kun en og en hund inne av gangen, så alle hunder kan delta
• Bygger selvtillit hos usikre hunder
• Bygger sterke bånd mellom hund og eier siden man gjør noe sammen som hunden elsker og eier lærer å lese hunden sin bedre
• Hunden får utløp for sine naturlige behov

Litt uhemmet skryt
Først og fremst må jeg skryte av superstjera mi: Raya.
I de første søkene var hun littt usikker og det var skummelt å stikke hodet inn i pappeskene. Men det tok ikke lang tid før hun gikk rett i søksmodus og jobbet som en helt.
Vi måtte jobbe litt med å få nesa opp, hun er jo delvis drever og der går nesa gjerne i bakken. Men det gikk seg også bra til med hjelp av en suveren instruktør.

Raya var også kjempeflink med menneskene på kurset. Jeg var litt bekymret for at hun kanskje ville mase på dem, men hun var bare fin med minimalt med hopping.
Og så hadde hun jo faktisk løpetid, og jobbet så bra!
Kjempekudos til de to hannhundene som også deltok på kurset og jobbet superbra til tross for løpsk tispe!

Jeg må også få skryte av instruktøren Naomi Sund. Hun var veldig flink til å legge opp søkene slik at hundene fikk det til og fikk progresjon. Det var veldig lett å senke skuldrene i hennes selskap og bare ha det gøy og beundre hundenes innsats og iver og vi lærte masse. Jeg anbefaler absolutt Nosework-kurs med henne!

Og tusen hjertelig takk til den snille medkursdeltakeren som filmet for meg!

Vi har fått trent litt hjemme siden kurset og det finnes ikke tvil hos Raya lenger. Hun vet akkurat hva hun skal og hun elsker det!
Jeg hadde jo håpet på et skikkelig nesedyr og det har jeg jammen meg fått :)

Vil du vite mer om Nosework, kan du lese her:
Nosework Norge
The National Association of Canine Scent Work

Vil du se fler av våre søk og lære litt mer om Nosework, kan du kikke på denne videosamlingen.

Å lære hunden å dytte nesen eller labben borti noe på signal, er både en morsom øvelse og et nyttig verktøy.

Men først og fremst er det noe mange hunder synes er gøy.
Har du en hund som er redd for hender, kan du bruke en gjenstand som en sleiv eller targetstick istedet, mens du jobber med å gjøre hunden trygg på hender.

Trinn 1 (forutsetter at du har innlært en verbal markør)
Ha godbiter i lomma og hunden foran deg.
Strekk fram håndflaten mot hunden. Hunden vil sannsynligvis snuse/dytte nesen på den.
Si bra! Og belønn hunden.
Hvis hunden ikke snuser på hånden, så markerer og belønner du for all interesse for den. Altså hvis den ser på hånda eller beveger seg litt mot den.
Du kan også bevege litt på hånda eller gni en godbit på den for å vekke interesse.
For hver repetisjon, tar du hånda bak ryggen før du prøver igjen.
Etter hvert belønner du bare for at hunden dytter nesen sin på hånden din.
Hvis hunden ikke viser interesse for hånden, ta hånden bak ryggen og prøv igjen.

Trinn 2
Når hunden har skjønt at den skal ha nesen bort på hånden din, kan du prøve å flytte på hånden og se om hunden fremdeles  følger hånden og dytter nesen på den.
Prøv å endre høyden du holder hånda, ta den mellom bena, ned til høyre, opp til venstre, for å sjekke at hunden har forstått øvelsen.
Marker  og belønn for hver gang.
 
Trinn 3
Når hunden konsekvent dytter nesen på hånden i forskjellige posisjoner, legger du på signal.
I det hunden stikker nesen på hånden din, sier du «target», «hånd» eller det du måtte ønske.
Etter noen repetisjoner, begynner du å si signalet idet du presenterer hånda for hunden.
 
Hvis du har en hund som ikke kommer helt inn til deg ved innkalling, er håndtarget en fin
metode for å løse problemet. Kall inn hunden og stikk fram hånda i det hunden nærmer seg. Du kan også bruke signalet for target som innkallingssignal.
Belønn når hunden stikker nesen på hånden din og ros masse!