Bjeffing
En hund som bjeffer prøver å si noe. Det høres latterlig enkelt ut, men det er det også.
Hunden prøver å formidle noe. Kanskje sier den: ”jeg kjeder vettet av meg”, eller ”Jeg er redd når jeg er alene hjemme”, eller ”hei, det skjer noe!”.
Det finnes mange forskjellige typer bjeffing. Vi kjenner til minst 6 typer: frustrasjonsbjeffing, lært bjeffing, varslingsbjeffing, angstbjeffing, voktingsbjeffing og opphisselsesbjeffing.
En type bjeffing kan gå over i en annen over tid, eller ved endrede omstendigheter.
En del bjeffing er rasebetinget, som for eksempel ved drivende og stillende jakthunder som støvere, dachser, drever, elghund og spets.
Dersom du synes hunden din bjeffer for mye, må du først og fremst finne ut hvorfor den bjeffer. Å bruke bjeffehalsbånd kan kanskje få noen hunder til å slutte å bjeffe, om ikke annet, så for en stund. Men i dette landet er det heldigvis slik at både selvutløsende bjeffehalsbånd som sitronella og strømhalsbånd (fjernstyrt eller selvutløsende) er ulovlige å bruke mot bjeffing. Og det løser uansett ikke problemet, det bare kamuflerer det. En annen problematferd kan blomstre opp i stedet, som for eksempel slikking eller tygging. Dessuten kan slike virkemidler føre til angst, stress eller fysiske skader som brannsår og hjerneskader hos hunden.
Hunder bjeffer, mer eller mindre. Det er en del av deres språk og deres natur. Har du skaffet deg en hund, må du tåle noe bjeffing. Sånn er det bare.
Bjeffing kan være et symptom på alt fra sykdom eller skade til usikkerhet eller glede.
Vil du vite mer om bjeffing, er boken "Bjeffing; språket som høres" av Turid Rugaas en god start.
Hunden prøver å formidle noe. Kanskje sier den: ”jeg kjeder vettet av meg”, eller ”Jeg er redd når jeg er alene hjemme”, eller ”hei, det skjer noe!”.
Det finnes mange forskjellige typer bjeffing. Vi kjenner til minst 6 typer: frustrasjonsbjeffing, lært bjeffing, varslingsbjeffing, angstbjeffing, voktingsbjeffing og opphisselsesbjeffing.
En type bjeffing kan gå over i en annen over tid, eller ved endrede omstendigheter.
En del bjeffing er rasebetinget, som for eksempel ved drivende og stillende jakthunder som støvere, dachser, drever, elghund og spets.
Dersom du synes hunden din bjeffer for mye, må du først og fremst finne ut hvorfor den bjeffer. Å bruke bjeffehalsbånd kan kanskje få noen hunder til å slutte å bjeffe, om ikke annet, så for en stund. Men i dette landet er det heldigvis slik at både selvutløsende bjeffehalsbånd som sitronella og strømhalsbånd (fjernstyrt eller selvutløsende) er ulovlige å bruke mot bjeffing. Og det løser uansett ikke problemet, det bare kamuflerer det. En annen problematferd kan blomstre opp i stedet, som for eksempel slikking eller tygging. Dessuten kan slike virkemidler føre til angst, stress eller fysiske skader som brannsår og hjerneskader hos hunden.
Hunder bjeffer, mer eller mindre. Det er en del av deres språk og deres natur. Har du skaffet deg en hund, må du tåle noe bjeffing. Sånn er det bare.
Bjeffing kan være et symptom på alt fra sykdom eller skade til usikkerhet eller glede.
Vil du vite mer om bjeffing, er boken "Bjeffing; språket som høres" av Turid Rugaas en god start.
