I midten av desember 2016 flyttet Raya inn hos meg. Hun var da 15 måneder gammel og er en blanding av drever/jack russel terrier og ungarsk vizsla.
Dette var hennes andre omplassering. Jeg vet ikke mye om hennes første hjem annet enn at det var et eldre par som slet med å aktivisere henne. Hjemmet jeg fikk henne fra var en ganske travel familie med to små barn, tenåringer, en ny liten på vei, en kanin en annen hund og mye besøk som kom og gikk. Dette var i en forstad til en middels stor by.
Her slet de også med å få til riktig aktivisering og tiden strakk ikke til.
Jeg tror nok rasecocktailen også hadde en del å si. Alle de trekkene jeg selv elsker ved dem er nettopp det som gjør at de fort får merkelappen ”sta”, ”egenrådig” og også ”dominant”.

Nøkkelen til et godt samarbeid med enhver hund er de båndene man knytter, men min erfaring er at med disse hundene er det ekstra viktig. Å respektere språket, deres behov for kontroll i hverdagen og alle anlegg de har med seg. Jaktatferd er noe jeg har enorm respekt for og noe som fortjener tid, innsats og tålmodighet.
Hunden som stikker nesa i bakken for å følge alle de spennende luktene istedenfor å fokusere på meg, er den jeg foretrekker. Å la hunden få beholde sin selvstendighet, personlighet og sine interesser samtidig som vi kan samarbeide, blir målet.

Raya er en ekte nesehund. Rev og mus er ekstra spennende, men etter at vi fikk jobbet vekk frykten hennes for rådyr er dette også blitt interessant. Hun har blitt veldig flink til å sjekke inn hos meg når hun oppdager dem nå, eller melde dem. Dette er en metode jeg brukte med Kaisa også med stor suksess. Jeg  har lagt ned mye arbeid i innkallingen også, med godt resultat.

Hun er en ekstremt morsom hund å trene, siden hun er en naturlig problemløser som lærer veldig fort. Det betyr at hun holder meg våken og kreativ.

Hun er et kosemonster som elsker oppmerksomhet og jeg ser at tiden jeg har lagt ned i å bygge tillit oss imellom gir stor uttelling. Hun er både selvstendig og kontaktsøkende. En skikkelig liten ramp med masse personlighet. Det er ikke sjelden jeg våkner med nesen hennes i halsgropen eller kjenner en kald nese på leggen når hun skal si fra at hun er i nærheten. I tilfelle jeg ikke hadde fått det med meg.

Hittil har vi jobbet mye med å minske biting og masing, roligtrening, miljøtrening, alenetrening, innkalling og bilkjøring. Vi jobber også med håndtering. Som nevnt var Raya redd rådyr og er fremdeles ikke helt trygg i skogen, selv med all jakten hun har anlegg for og elsker. Vi trener videre på dette.

Vi trener også Nosework, og dette er hennes store pasjon. Det har blitt min også nå, noe som har ført til et instruktørkurs.
Planen var i utgangspunktet å trene Raya til id-hund, men i år fikk vi dessverre bekreftet diagnosen IBD (kronisk inflammatorisk tarmsykdom), en autoimmun lidelse, hos henne. Så begrenser oss en del, men jeg håper vi kan få til noen konkurranser i Nosework etter hvert som vi får tilpasset behandlingen. Det viktigste er at hun har det bra og at helsen fungerer så godt som mulig.

Etter snart to år sammen med denne fantastiske frøkna er jeg hodestups forelsket. Allerede har hun lært meg masse både om seg selv, meg, livet og hundetrening. Jeg gleder meg til at vi skal fortsette å vokse og utvikle oss sammen i forhåpentligvis lang tid.