I midten av desember 2016 flyttet Raya inn hos meg. Hun var da 15 måneder gammel og var en blanding av drever/jack russel terrier og ungarsk vizsla.
Dette var hennes andre omplassering. Jeg vet ikke mye om hennes første hjem annet enn at det var et eldre par som slet med å aktivisere henne. Hjemmet jeg fikk henne fra var en ganske travel familie med to små barn, tenåringer, en ny liten på vei, en kanin en annen hund og mye besøk som kom og gikk. Dette var i en forstad til en middels stor by.
Her slet de også med å få til riktig aktivisering og tiden strakk ikke til.
Jeg tror nok rasecocktailen også hadde en del å si. Alle de trekkene jeg selv elsker ved dem er nettopp det som gjør at de fort får merkelappen ”sta”, ”egenrådig” og også ”dominant”.

Nøkkelen til et godt samarbeid med enhver hund er de båndene man knytter, men min erfaring er at med disse hundene er det ekstra viktig. Å respektere språket, deres behov for kontroll i hverdagen og alle anlegg de har med seg. Jaktatferd er noe jeg har enorm respekt for og noe som fortjener tid, innsats og tålmodighet.
Hunden som stikker nesa i bakken for å følge alle de spennende luktene istedenfor å fokusere på meg, er den jeg foretrekker. Å la hunden få beholde sin selvstendighet, personlighet og sine interesser samtidig som vi kan samarbeide, blir målet.

Raya var en ekte nesehund. Rev og mus var ekstra spennende, men etter at vi fikk jobbet vekk frykten hennes for rådyr ble dette også interessant. Hun ble veldig flink til å sjekke inn hos meg når hun oppdaget dem etter hvert, eller melde dem. Dette er en metode jeg brukte med Kaisa også med stor suksess. Jeg  la ned mye arbeid i innkallingen også, med godt resultat.

Hun var en ekstremt morsom hund å trene, siden hun var en naturlig problemløser som lærte veldig fort. Det betød at hun holdt meg våken og kreativ.

Hun var et kosemonster som elsket oppmerksomhet og jeg så at tiden jeg la ned i å bygge tillit oss imellom gav stor uttelling. Hun var både selvstendig og kontaktsøkende. En skikkelig liten ramp med masse personlighet. Det var ikke sjelden jeg våknet med nesen hennes i halsgropen eller kjente en kald nese på leggen når hun skulle si fra at hun var i nærheten. I tilfelle jeg ikke hadde fått det med meg.

Den første tiden jobbet vi mye med å minske biting og masing, roligtrening, miljøtrening, alenetrening, innkalling og bilkjøring. Vi jobbet også mye med håndtering. Som nevnt var Raya redd rådyr og ble aldri helt 100% trygg i all slags skog, selv med all jakten hun hadde anlegg for og elsket. Det var et livslangt prosjekt.

Vi trente også Nosework, og dette var hennes store pasjon. Det ble min også, noe som har ført til et instruktørkurs.
Planen var i utgangspunktet å trene Raya til id-hund, men i 2018 fikk vi dessverre bekreftet diagnosen IBD (kronisk inflammatorisk tarmsykdom), en autoimmun lidelse, hos henne. Så det begrenset oss en del. Det viktigste var uansett at hun hadde det bra og at helsen fungerte så godt som mulig.

Etter kort tid sammen med denne fantastiske frøkna var jeg hodestups forelsket. Hun lærte meg masse både om seg selv, meg, livet og hundetrening. Vi fortsatte å vokse og utvikle oss sammen i tiden vi fikk sammen.

Jeg mistet Raya den 3. oktober 2023, da var hun åtte år gammel. Det var en kombinasjon av IBD og en alvorlig progressiv lungesykdom som tok henne fra meg. Jeg kommer til å savne min elskede lille gale, kosete dame. Jeg lovet henne da hun kom at jeg alltid skulle være der for henne. Og det løftet holdt jeg. Nå løper hun frisk og rask sammen med Kaisa og Whisky og jeg gleder meg til vi sees igjen, alle sammen.