Vanlige problemer
I denne artikkelen tar jeg for meg noen av de vanligste problemene hundeeiere strir med, og forsøker å gi noen mulige forklaringer til hvorfor hunden gjør som den gjør. Sliter du med en hund med problematferd, anbefales det alltid at du søker hjelp hos enten en kvalifisert atferdskonsulent eller en hundetrener med utdanning innen atferd og moderne hundevennlige metoder. Alle problemer kan løses på hundevennlig vis, uten korrigering.
Hunden bjeffer
Hunder bjeffer av mange årsaker. Det finnes faktisk mange forskjellige typer av bjeffing. Noen hunder bjeffer bare for å varsle at det skjer noe. Noen bjeffer for å jage noe eller noe bort. Noen bjeffer fordi de kjeder seg, mens andre gjør det fordi de får oppmerksomhet for det. Noen bjeffer av glede eller av iver, eller av frustrasjon eller fordi de er stresset, og bjeffing er en måte å avreagere på. Det finnes mange grunner til at hunden bjeffer, men den gjør det IKKE for å irritere deg. Bjeffing er en måte å kommunisere på, og hvis du synes hunden bjeffer for mye, er det beste om du forsøker å forstå hvorfor hunden bjeffer. Før en bjeffe-dagbok for eksempel. En del raser bjeffer mer enn andre, siden dette er en egenskap man har ønsket å avle fram. Har du en slik rase, må du lære deg å leve med en del bjeffing.
Hunden rir
Hunden rir pga hormoner. Når det skjer noe spennende, øker hormonproduksjonen hos hunden. Mange hunder blir mer aktive når stressnivået stiger. Kanskje den tar noe i munnen og løper rundt med det, noen tygger på ting, noen tisser og noen rir. Det er det vi kaller en overslagshandling. Det skjer noe som hunden ikke helt mestrer, og hunden vet ikke helt hvor den skal gjøre av seg. Riingen er enkelt og greit bare en måte hunden reagerer på at det skjer noe spennende. Hunder setter ikke pris på at andre hunder prøver å ri på dem. Hvis hunden din prøver å ri på andre hunder eller mennesker, fjerner du bare hunden din fra situasjonen.
Du trenger ikke kjefte, bare unngå at det blir en vane for hunden å ri. Du kan prøve å legge merke til i hvilke situasjoner hunden din pleier å ri, og være føre var. Gi hunden en annen måte å avreagere, gi den noe å tygge på for eksempel. Eller best av alt, unngå at hunden din blir så stresset at den rir.
Riing handler om hormoner, ikke om at hunden din prøver å dominere eller klatre på ”rangstigen”. Å straffe riing vil bare gjøre vondt verre. Straff (som kjefting, å ta hunden i nakkeskinnet eller å sprute vann) er noe som fører til at hunden blir mer stresset. Det du ønsker er å roe ned hunden, og da er det beste å fjerne hunden fra det som stresser den.
Hunden drar i båndet
Noe av det vanskeligste vi lærer hundene våre er å gå i bånd. Det er helt unaturlig for dem. Akkurat som det ville være for oss. Derfor må vi prøve å gjøre det til en behagelig opplevelse for dem. Hunden skal kunne slappe av i båndet, og få lov til å snuse på ting, undersøke omgivelsene og kikke på hva som skjer.
Hunder drar i båndet av flere grunner. Her er noen:
- du følger etter, og de kommer framover ved å trekke
- halsbåndet er stramt, og de forsøker å komme unna smerten
- den prøver å komme bort til noe interessant, som en hund eller en tisseflekk
- den må på do
- den er stresset
Mange hunder har vondt i nakke og rygg pga rykk i halsbåndet. Derfor er det best å bruke sele på hunden. Mange tror at hunder trekker mer i sele enn i halsbånd. Dette stemmer ikke. Det motsatte er ofte tilfellet, siden selen ikke strammer rundt halsen slik som et halsbånd gjør. Hunder lærer like fort å gå pent i sele som i halsbånd.
Hunden kan ikke være alene hjemme
Når du får valpen din, er det viktig å huske på at den aldri har vært alene i sitt liv. Å bli tatt fra mor og kullsøsken er veldig skummelt for valpen. Du skal ikke la valpen være alene i det hele tatt i minst en uke etter at du får den. Den trenger tid til å bli fortrolig med sitt nye hjem og sin nye familie. Så kan du gradvis venne valpen til å være alene. Start med bare å gå kjapt ut av rommet og kom inn igjen med en gang. Valpen skal ikke begynne å pipe eller bjeffe før du kommer inn igjen. Da har du vært borte for lenge. Den samme metoden kan brukes på voksne hunder. Alle hunder må lære at det ikke er farlig å være alene. De må lære det i et tempo som de mestrer. De må lære seg til å mestre å være alene hjemme. For voksne hunder kan Adaptil være til hjelp ved denne treningen.
Hunden knurrer ved matfatet
Tenk deg at du er kjempesulten. Noen setter en tallerken med noe godt foran deg og gjør det klart at du kan spise. Du tar et par munfuller og så kommer den som gav deg maten og fjerner tallerkenen igjen. Uten å si noe. ”Det var da ufint”, tenker du. ”Hvorfor tok hun maten min? Jeg var ikke ferdig.” Så får du tallerkenen tilbake. Du begynner å spise, men denne gangen er du på vakt, og når personen som gav deg maten kommer tilbake, gir du henne et stygt blikk, men hun overser det, og tar maten din igjen. Nå er du både usikker og irritert. ”Hvorfor gir hun meg maten og så tar hun den fra meg igjen?” Du får maten igjen, men nå holder du øye med den som gav deg maten hele tiden mens du spiser. Når hun nærmer seg igjen, ser du opp og sier irritert ”Hold deg unna maten min!”. Nettopp slik er det for hunden din, hvis du prøver å ta fra den maten dens eller godbiter du har gitt den. Det er rett og slett ufint av deg. Alle har rett til å spise i fred.
Hunden knurrer
Knurring er en del av hundens språk. Knurring er det vi kaller et avstandsøkende signal. Hunden sier ifra at den nå føler seg utrygg, og at du bør fjerne deg. Det er ikke en utfordring, bare en advarsel. Knurring bør aldri straffes. Dersom du straffer hunden for å knurre, kan du ende opp med en hund som ikke advarer, bare går i forsvar, eller biter. Knurring skal respekteres. Sannsynligvis har hunden allerede prøvd å kommunisere med deg ved å bruke det vi kaller ”de dempende signalene”. Men dessverre er det altfor få hundeeiere som kjenner til det rike og uttrykksfulle språket til hunden.
Hunden lystrer ikke
Du vet at hunden vet hva kommandoen din betyr. Hjemme kommer han alltid på innkalling, sitter alltid når du sier sitt, og legger seg når du sier dekk. Men nå er du på et nytt sted, og plutselig virker det som om hunden din har blitt døv. Du sier ”Dekk”, og han sitter bare og ser rundt seg. Kanskje han reiser seg og begynner å snuse, eller ser på deg med et desperat blikk mens han peser og piper. Han prøver faktisk ikke å være ulydig, men det nye miljøet og alle de nye luktene og lydene er faktisk alt hundehjernen hans klarer å takle akkurat nå. Han må bearbeide alle disse nye tingene, og det er det hjernen hans er opptatt med. Han har ikke overskudd til å jobbe for deg akkurat nå. Stressnivået er for høyt. Du må gjøre treningen enklere for ham. Neste gang tar du ham heller med til et roligere sted, lar ham utforske litt, før du prøver å trene. Så trapper du gradvis opp forstyrrelsene i miljøet i et tempo hunden din takler.
Han ser en annen hund, og løper i den retningen. Du kaller ham inn, men han kommer ikke. Kanskje han snur på hodet og ser på deg, men så setter han kurs for den andre hunden igjen. Hunden din er ikke tverr eller sta. Den andre hunden er bare mer interessant enn deg akkurat nå. Du prøver å rope om igjen, begynner å bli irritert og blir streng i stemmen. Nå tenker hunden din at det sannsynligvis ikke er en god idé å nærme seg deg når du er i så dårlig humør. Den gjør det hunder ofte gjør i konfliktsituasjoner, den unngår deg, og en potensiell konflikt.
I stedet for å bli sint, bør du prøve å gjøre det hyggelig og fristende for hunden å komme til deg. Det må alltid være en god ting å komme til deg. Hos deg skal hunden føle seg trygg, og forvente gode ting, som en godbit. Her må du rett og slett gå tilbake til innkallingstreningen, og jobbe opp en sikker innkalling. Når du har en god innkalling i enkle omgivelser, kan du øke vanskelighetsgraden. Husk å alltid legge opp treningen så hunden lykkes!
Hunden bjeffer
Hunder bjeffer av mange årsaker. Det finnes faktisk mange forskjellige typer av bjeffing. Noen hunder bjeffer bare for å varsle at det skjer noe. Noen bjeffer for å jage noe eller noe bort. Noen bjeffer fordi de kjeder seg, mens andre gjør det fordi de får oppmerksomhet for det. Noen bjeffer av glede eller av iver, eller av frustrasjon eller fordi de er stresset, og bjeffing er en måte å avreagere på. Det finnes mange grunner til at hunden bjeffer, men den gjør det IKKE for å irritere deg. Bjeffing er en måte å kommunisere på, og hvis du synes hunden bjeffer for mye, er det beste om du forsøker å forstå hvorfor hunden bjeffer. Før en bjeffe-dagbok for eksempel. En del raser bjeffer mer enn andre, siden dette er en egenskap man har ønsket å avle fram. Har du en slik rase, må du lære deg å leve med en del bjeffing.
Hunden rir
Hunden rir pga hormoner. Når det skjer noe spennende, øker hormonproduksjonen hos hunden. Mange hunder blir mer aktive når stressnivået stiger. Kanskje den tar noe i munnen og løper rundt med det, noen tygger på ting, noen tisser og noen rir. Det er det vi kaller en overslagshandling. Det skjer noe som hunden ikke helt mestrer, og hunden vet ikke helt hvor den skal gjøre av seg. Riingen er enkelt og greit bare en måte hunden reagerer på at det skjer noe spennende. Hunder setter ikke pris på at andre hunder prøver å ri på dem. Hvis hunden din prøver å ri på andre hunder eller mennesker, fjerner du bare hunden din fra situasjonen.
Du trenger ikke kjefte, bare unngå at det blir en vane for hunden å ri. Du kan prøve å legge merke til i hvilke situasjoner hunden din pleier å ri, og være føre var. Gi hunden en annen måte å avreagere, gi den noe å tygge på for eksempel. Eller best av alt, unngå at hunden din blir så stresset at den rir.
Riing handler om hormoner, ikke om at hunden din prøver å dominere eller klatre på ”rangstigen”. Å straffe riing vil bare gjøre vondt verre. Straff (som kjefting, å ta hunden i nakkeskinnet eller å sprute vann) er noe som fører til at hunden blir mer stresset. Det du ønsker er å roe ned hunden, og da er det beste å fjerne hunden fra det som stresser den.
Hunden drar i båndet
Noe av det vanskeligste vi lærer hundene våre er å gå i bånd. Det er helt unaturlig for dem. Akkurat som det ville være for oss. Derfor må vi prøve å gjøre det til en behagelig opplevelse for dem. Hunden skal kunne slappe av i båndet, og få lov til å snuse på ting, undersøke omgivelsene og kikke på hva som skjer.
Hunder drar i båndet av flere grunner. Her er noen:
- du følger etter, og de kommer framover ved å trekke
- halsbåndet er stramt, og de forsøker å komme unna smerten
- den prøver å komme bort til noe interessant, som en hund eller en tisseflekk
- den må på do
- den er stresset
Mange hunder har vondt i nakke og rygg pga rykk i halsbåndet. Derfor er det best å bruke sele på hunden. Mange tror at hunder trekker mer i sele enn i halsbånd. Dette stemmer ikke. Det motsatte er ofte tilfellet, siden selen ikke strammer rundt halsen slik som et halsbånd gjør. Hunder lærer like fort å gå pent i sele som i halsbånd.
Hunden kan ikke være alene hjemme
Når du får valpen din, er det viktig å huske på at den aldri har vært alene i sitt liv. Å bli tatt fra mor og kullsøsken er veldig skummelt for valpen. Du skal ikke la valpen være alene i det hele tatt i minst en uke etter at du får den. Den trenger tid til å bli fortrolig med sitt nye hjem og sin nye familie. Så kan du gradvis venne valpen til å være alene. Start med bare å gå kjapt ut av rommet og kom inn igjen med en gang. Valpen skal ikke begynne å pipe eller bjeffe før du kommer inn igjen. Da har du vært borte for lenge. Den samme metoden kan brukes på voksne hunder. Alle hunder må lære at det ikke er farlig å være alene. De må lære det i et tempo som de mestrer. De må lære seg til å mestre å være alene hjemme. For voksne hunder kan Adaptil være til hjelp ved denne treningen.
Hunden knurrer ved matfatet
Tenk deg at du er kjempesulten. Noen setter en tallerken med noe godt foran deg og gjør det klart at du kan spise. Du tar et par munfuller og så kommer den som gav deg maten og fjerner tallerkenen igjen. Uten å si noe. ”Det var da ufint”, tenker du. ”Hvorfor tok hun maten min? Jeg var ikke ferdig.” Så får du tallerkenen tilbake. Du begynner å spise, men denne gangen er du på vakt, og når personen som gav deg maten kommer tilbake, gir du henne et stygt blikk, men hun overser det, og tar maten din igjen. Nå er du både usikker og irritert. ”Hvorfor gir hun meg maten og så tar hun den fra meg igjen?” Du får maten igjen, men nå holder du øye med den som gav deg maten hele tiden mens du spiser. Når hun nærmer seg igjen, ser du opp og sier irritert ”Hold deg unna maten min!”. Nettopp slik er det for hunden din, hvis du prøver å ta fra den maten dens eller godbiter du har gitt den. Det er rett og slett ufint av deg. Alle har rett til å spise i fred.
Hunden knurrer
Knurring er en del av hundens språk. Knurring er det vi kaller et avstandsøkende signal. Hunden sier ifra at den nå føler seg utrygg, og at du bør fjerne deg. Det er ikke en utfordring, bare en advarsel. Knurring bør aldri straffes. Dersom du straffer hunden for å knurre, kan du ende opp med en hund som ikke advarer, bare går i forsvar, eller biter. Knurring skal respekteres. Sannsynligvis har hunden allerede prøvd å kommunisere med deg ved å bruke det vi kaller ”de dempende signalene”. Men dessverre er det altfor få hundeeiere som kjenner til det rike og uttrykksfulle språket til hunden.
Hunden lystrer ikke
Du vet at hunden vet hva kommandoen din betyr. Hjemme kommer han alltid på innkalling, sitter alltid når du sier sitt, og legger seg når du sier dekk. Men nå er du på et nytt sted, og plutselig virker det som om hunden din har blitt døv. Du sier ”Dekk”, og han sitter bare og ser rundt seg. Kanskje han reiser seg og begynner å snuse, eller ser på deg med et desperat blikk mens han peser og piper. Han prøver faktisk ikke å være ulydig, men det nye miljøet og alle de nye luktene og lydene er faktisk alt hundehjernen hans klarer å takle akkurat nå. Han må bearbeide alle disse nye tingene, og det er det hjernen hans er opptatt med. Han har ikke overskudd til å jobbe for deg akkurat nå. Stressnivået er for høyt. Du må gjøre treningen enklere for ham. Neste gang tar du ham heller med til et roligere sted, lar ham utforske litt, før du prøver å trene. Så trapper du gradvis opp forstyrrelsene i miljøet i et tempo hunden din takler.
Han ser en annen hund, og løper i den retningen. Du kaller ham inn, men han kommer ikke. Kanskje han snur på hodet og ser på deg, men så setter han kurs for den andre hunden igjen. Hunden din er ikke tverr eller sta. Den andre hunden er bare mer interessant enn deg akkurat nå. Du prøver å rope om igjen, begynner å bli irritert og blir streng i stemmen. Nå tenker hunden din at det sannsynligvis ikke er en god idé å nærme seg deg når du er i så dårlig humør. Den gjør det hunder ofte gjør i konfliktsituasjoner, den unngår deg, og en potensiell konflikt.
I stedet for å bli sint, bør du prøve å gjøre det hyggelig og fristende for hunden å komme til deg. Det må alltid være en god ting å komme til deg. Hos deg skal hunden føle seg trygg, og forvente gode ting, som en godbit. Her må du rett og slett gå tilbake til innkallingstreningen, og jobbe opp en sikker innkalling. Når du har en god innkalling i enkle omgivelser, kan du øke vanskelighetsgraden. Husk å alltid legge opp treningen så hunden lykkes!
