Jeg er kjempetakknemlig for jobben som ble gjort for å få det til å fungere mellom Raya og kattene. Masse god trening for henne og naturligvis et kjempepluss med tanke på å både besøke og eventuelt bli passet av andre med katt. Nå er katter også forskjellige, så jeg har ingen garanti for at det går bra etter dette. Men det er veldig godt utgangspunkt for videre trening.


Har du en hund som allerede jager katt, er det greit å søke hjelp av en oppdatert, moderne hundetrener eller atferdskonsulent. Kjenner du ikke til noen i ditt nærområde kan du ta en titt på denne listen. Der har jeg forsøkt å samle flinke folk fra hele landet.

Ting går ikke alltid etter planen. Jeg hadde tenkt at dere skulle få hyppige oppdateringer om Raya og trening denne våren, men istedet har jeg vært syk. Det har vært lite overskudd til noe annet enn å prøve å takle hverdagen og hvile. I slutten av mai måtte jeg legges inn på sykehus noen dager og heldigvis for meg fikk Raya være hos mine hundetrenerkollegaer ved Hundeskolen Syd i Mandal i den tiden. I en perfekt verden skulle vi ha brukt mye mere tid på at de skulle bli kjent, tilvenning osv, men sånn er ikke alltid livet.
Men siden det ble både filmet og fotografert mens hun var der, tenkte jeg at dere skulle få ta del i eventyrene hennes på Sørlandet i det minste.

Ja, jeg kjørte henne til Mandal for å sikre at hun fikk best mulig pass. Vi forsøkte å få til pass her i området, men det skal ikke gå ut over noen andres hunder når min trenger pass. Og Raya kan være en ganske intens tenåring som trenger mer øving på sosial omgang. Så jeg er kjempetakknemlig for veldig snille folk som forsøkte, men dessverre var ikke hundene noen god match. Ikke på dette tidspunktet i hvert fall.

Noe som var fint med at hun fikk være i Mandal, er at hun gjenkjente metoder og væremåte der i forhold til hos meg når det gjaldt både omdirigering og hjelp til å roe ned og tålmodighet. Jeg visste og at hun ville bli forstått og at signalene hennes ville bli respektert.

Men det var mye nytt for henne naturligvis. Nye hunder, mennesker, nytt miljø og ikke minst katter. Og jeg var borte. Jeg bad om og fikk en liten oppsummering fra Beate om oppholdet. Både fordi det alltid er bra å få observasjoner og innsikter fra andre fagfolk når det gjelder egen hund, og for at dere skulle få et realistisk bilde av ting.

Før jeg dro hadde vi gått tur med avstand med Arja kvelden i forveien, i tillegg til at hun fikk hilse på Storm og komme inn der hun skulle bo. Beate hadde ordnet med grinder og sikring av hage så hundene kunne skilles av for at de voksne hundene skulle få fred når det trengtes. Det var og tilrettelagt for at kattene skulle trives så godt som mulig. Raya og kattene får sitt eget innlegg.

Dagen jeg reiste gikk vi tur med avstand med Arja, Storm og Raya. Raya var kjempeinteressert i de to store huskyene og pep som en valp etter å komme bort til dem. Heltedyrkelse på høyt nivå :) Men som nevnt betød ikke det at hun klarte å omgås dem på rolig og høflig vis med det samme.

Her er litt om første dagen etter at jeg dro:

“Vi slapp hundene inn fra hagen. Raya var rimelig intens så hun fikk på bånd. Hun roet seg ned et hakk og etter en halvtime sov hun litt. Første dagen gikk hun med sele hele tiden så det var mulighet for å stoppe henne eller ha på bånd som hjelp til å roe seg ned.
Hun brukte mye tid på å observere de andre hundene. Hun hoppet ned på gulvet etterhvert og la seg nærme Arja for sosial søvn. Innimellom hadde hun behov for hjelp til å roe seg ned. Hun syns ofte det var deilig å få på båndet. Arja og Storm syns hvertfall det var deilig når hun fikk på båndet og la seg til å sove. Det er slitsomt med en språksvak ungdom i hus.

Jeg var spent på å se hvor stort utslag reising, nytt miljø, hunder, mennesker, forandring I rutiner osv ville gjøre på de eksisterende atferdsutfordringene hennes. Jeg ble overrasket over at det ikke var mer. På kvelden kom en klassisk runde med reaksjon på alt som hadde skjedd. Det var noen få minutter med bytte fingrer og fjes mot en leke før stakkaren sloknet. Hun var utslitt og kunne ikke uttrykke dette på en annen måte.”

Arja foretrakk å dra på ferie da hun forstod at masekråka skulle bli boende en stund. Et valg som ble respektert naturligvis. Men ikke før hun hadde fått sjansen til å lære Raya litt om hunde-etikette. Som her rundt mat. Det er nemlig frekt å prøve å ta ting en annen hund har. Men det er sånt som må læres.

Jeg er veldig glad for at jeg har lagt ned så mye tid på å gjøre bilburet til et trygt sted der Raya kan slappe av og være alene, for hun knyttet seg fort til Beate og ble dermed liggende i buret sitt i hennes bil når de hadde kurs eller privattimer. Å etterlate henne med samboeren fungerte ikke dessverre. Ikke så rart med tanke på at hun er omplassert to ganger. Hun fant seg et trygt anker og ville være i nærheten av henne. Det sier jo naturligvis også mye om Beate.

Jeg er ikke tilhenger av bur innendørs, men absolutt i bil og for å forberede hunden på eventuelle opphold hos f eks veterinær.

Det ble også et par hviledager på frøkna, siden det var veldig mange nye inntrykk å fordøye, og det krever faktisk sitt, det og.

Jeg kan love at det var godt å få beskjed om at jeg skulle skrives ut så jeg kunne hive meg i bilen og dra ned til rampen. Åh, som jeg savnet henne!

Jeg møtte igjen en frøken som tydeligvis hadde det og hadde hatt det bra. Og det inntrykket fikk jeg bekreftet da vi kom hjem dagen etter også. Hun hadde klart vokst på opplevelsen. Og da hun kom hit var det tydelig at hun skjønte at det var dette som er hjemme og at hun hører til her. Med meg.
Det var litt tilvenning til rutinene våre igjen og noen raptuser de følgende dagene, men jeg så og en frøken som uttrykte seg klarere og stolte enda mer på at hun ble hørt. Hun hadde jo opplevd både fler mennesker som gikk inn for å forstå henne og hunder som viste henne hvordan hun skulle bruke språket sitt. Hun hadde mestret masse!

Jeg har lyst til å ta med litt mer fra oppsummeringen jeg fikk. For det sier litt om den flotte unge damen Raya er og hvilke egenskaper hun har. I tillegg sier det noe om kompetansen til jentene ved Hundeskolen Syd:

“Etter mye erfaring med omplasseringshunder ble jeg positivt overrasket over hvor langt dere har kommet på så kort tid! At hun roet seg så fort på ny plass i et så forskjellig miljø med hunder og katter rundt seg hele dagen. Nye rutiner. All lærdom Arja introduserte for frøkna fra sosiale koder, lek på en fin måte, roe seg ned sammen med andre hunder, høflighet rundt mat osv. Interessant å se hvordan hundene velger å gi andre hunder muligheten til å lære. Tålmodigheten de har og evnen til å gi de lov til å gjøre feil og veilede fremfor å irrettesette.

Det er langt imellom hver gang jeg møter ei så ung og miljøsterk frøken som er så rolig og trygg i nye omgivelser. Her hadde hun en flott avbalansert måte å forholde seg til ting på. Passelig nysgjerrig, men ikke overivrig, foruten rundt hundene når hun eeegentlig var litt sliten.
Det desidert beste med Raya at hun er så lykkelig og trygg. Alt er en ny opplevelse, på en sunn måte.”

Jeg ville ikke nøle et sekund med å overlate Raya til dem igjen.
Vil du vite mer om dem eller trenger du hjelp med atferdsproblematikk eller leter kurs i Agder-området, kan du gå inn på www.hundeskolensyd.com.