Postet første gang 13. november 2013 på Hundens Egen Blogg Jeg har skrevet om Kaisas manglende sosialisering og miljøtrening tidligere. Etter at vi hadde fullført Canis klikkertrenerutdanning og Turid Rugaas hundetrenerskole, var vi veldig godt på vei til en tryggere omgang med andre hunder. Dessverre var det på dette tidspunktet at smertene fra hoftene slo ut for fullt. Noe som naturligvis påvirket møtene med andre hunder. I tillegg hadde vi endel uheldige møter med løshunder som forsøkte å ri på Whisky. Altså endel negative erfaringer. Jeg er uhyre kresen på hundene jeg velger for å trene opp igjen Kaisas forhold til andre hunder. Til den grad, at det har blitt mye mer avstandstrening enn faktisk omgang. Men det viser seg at det har gitt uttelling likevel. Igår kveld fikk Kaisa gå tur med og være løs med en New-Foundland tispe som er eldre enn henne og er viden kjent for å være en trygg, tålmodig hund med godt språk. Da Kaisa var ca halvannet år var hun på en kennel der innehaverne slapp henne løs sammen med en rekke andre tisper. Noe som ikke gikk bra. Dessverre vet jeg ikke noen detaljer om hva som hendte, men fra hennes reaksjon på tisper i etterkant, var det nok temmelig traumatisk for henne. Beskjeden jeg fikk fra kennelen var at de andre tispene "ikke likte henne". Stakkars jenta mi... Men møtet igår gikk fantastisk bra. Hun var både nysgjerrig og usikker. Men denne hunden var flink til å la Kaisa få ta initiativ til å nærme seg, noe som er viktig for frøkna. Kaisa var superflink til å øke avstanden selv og gi seg selv pauser. Og det beste av alt var at det var ikke noe tegn til ressursforsvar av meg. Selv om denne nuffen nesten stakk nesen i lomma mi for å finne godbiter og satt oppå føttene mine. HURRA!!! Jeg tror ikke man kan forstå hvor deilig det var å se frøkna løs og rolig og nysgjerrig med en annen tispe, dersom man ikke har lignende opplevelser selv. Det jeg har gjort er: 1. Motbetinging : Hver gang Kaisa så en hund i starten (eller hunder hun var litt mer skeptiske til senere eller i litt trange omgivelser) markerte jeg at hun så på den andre hunden med "bra" og belønnet. Dette gjentok jeg kanskje fem ganger, og så brukte jeg kontaktlyden og forlot stedet.Dette forutsetter at du kjenner hunden din godt, og at hunden er godt under terskelen for når den reagerer. 2. Parallellgåing eller turgåing med andre hunder. Altså man går med så god avstand at hunden holder seg under terskelen for reaksjon. Ingen vits i å overdrive. Man starter med kanskje ti minutter og en enkelt annen hund, ikke mange. 3. Treffe trygge hunder, der jeg stoler på både hund og eier :) Dette har foregått i bånd eller på hver sin side av gjerder. Det er viktig at hundene får muligheten til å bruke språket sitt og øke avstanden hvis de ønsker. Det er også bra å ha en god kontaktlyd for å hjelpe hunden med å få avstand dersom det trengs. 4. Bygging av mestring og følelsen av kontroll hos Kaisa: Etter hvert gikk jeg gradvis bort fra å belønne at hun kikket på hunder, slik at hun fikk muligheten til å bestemme selv hvor lenge hun ville se på hunden og til å bruke språket sitt og få respons fra den andre hunden. Så brukte jeg kontaktlyden for å forlate stedet slik at hun fikk en positiv opplevelse og følelsen av mestring som gir selvtillit, samt språktrening. Og som sagt, så har det gitt resultater. Det ser jeg både på passering og ellers. Hun trenger litt avstand ved passering, og kan nok svare hvis hun blir bjeffet på, men ellers må jeg si at jeg er strålende fornøyd. Hun bjeffer fremdeles hvis det går hunder forbi på turstien her. Ikke så rart siden det tross alt er hagen hennes i hennes hode. Men lyden i bjeffingen er annerledes. Hun blir giret, litt usikker, men vil helst hilse på. Så jeg ser det også som fremskritt. Går de forbi på veien litt bortenfor huset og hun er ute uten Whisky, sitter hun bare stille og ser på dem, eller piper litt.
1 Comment
Dette er Raya. Hun kommer aldri til å bli tøffest i klassen. Misforstå meg rett, på sine felt er hun helt rå, hun er smart, nysgjerrig, motivert og kjærlig. Men en del ting i verden vil nok alltid være litt rare for henne. Hun vil alltid trenge litt mer tid til å vurdere verden enn de godt sosialiserte hundene fra planlagte kull der man hadde kontroll på det meste av det mor og far bar med seg av gener. Og hun trenger litt hjelp og veiledning for å bli tryggere. Da jeg lette etter et nytt familiemedlem, var det naturlig for meg å lete etter en omplasseringshund. Jeg vet jeg har kunnskap og erfaring nok til å møte de utfordringene som kan følge med og jeg liker å jobbe med de utfordringene. Å bli kjent, bygge tillit, skape et trygt bånd, god kommunikasjon og gjøre oss til et team er utrolig givende. Og det var en fryd å se hvor godt hun responderte på belønningsbasert trening, å få litt kontroll over livet og utløp for det hun er skapt til å gjøre: Nesearbeid og jakt. Det er ikke bare bare å komme til sitt fjerde hjem i en alder av 14 mnd. Og det ville være naivt av meg å tro at Raya ikke kom til å bære med seg spor av fortiden og tapet av tidligere elskede familiemedlemmer som brått ble borte. Hun har med seg en del dyptsittende utrygghet i visse situasjoner som vi fremdeles jobber med, men i det store og hele er hun en nysgjerrig og glad frøken så lenge helsa ikke plager henne (hun har en autoimmun tarmsykdom) og hun får bruke nesa si mye. Og så lenge jeg tar hensyn til følelsene hennes. Vi har etter hvert innarbeidet en del strategier for de situasjonene hun blir usikker i og det gir gode resultater. En av disse strategiene er melding, som fungerer på mange plan, ikke bare usikkerhet. Det er også en fin strategi å bruke ved passering av interessante ting. Video-eksempler på strategier rundt passering
Det er ikke så greit når man er utrolig nysgjerrig og usikker på samme tid. Da hender det man kommer altfor nær det man er nysgjerrig og usikker på og det bare blir for skummelt. Så en ting jeg er utrolig glad for å se er at hun nå kan både velge avstand og liksom-snuse seg forbi ting hun er usikker og nysgjerrig på. Å velge avstand er en veldig naturlig strategi for hunder. Å bli tvunget til å stå i en situasjon man ikke mestrer gir ikke selvtillit, men kan gi en passiv hund som har blitt overveldet av å bli fratatt selvstendighet og valgfrihet. Så det gjør vi naturligvis ikke. Det har gått med en del tid og godbiter i prossessen her, men det er så verdt det. Godbitene er en investering i fremtiden for oss tobeinte og en forbedring av både øyeblikket og fremtiden for de firbeinte. Godbitene er jo ikke bare godbiter. Å spise trigger utskillelse av stoffer i hjernen som gjør at vi føler oss bra. Det er derfor det kan være så utrolig effektivt å bruke mat når man jobber med usikre/utagerende hunder. Men man trenger litt kunnskap om hvordan man legger opp treningen og hvordan man leser en hund for å sikre de beste resultatene. Planen var egentlig å utdanne Raya til id-hund og / eller ettersøkshund, men helsa hennes (og min) kom i veien for det. Men vi deler andre interesser og lidenskaper som gjør opp for det, som nosework, spontansporing av vilt, jakthundtrening, håndteringstrening og generell hjernegym. Jeg har en konstant magevarmer og et rampetroll som får meg til å le. Og det fryder meg at hun vet at hun kan si nei, snu på tur eller si stopp under håndteringstreningen. Det er sånn det skal være. Vi skal begge ha en stemme som teller. Noen video-eksempler på ting Raya er rå på
Jeg tok et valg på en atferdskonsultasjon for mine egne hunder som slåss i april 2007, at jeg ville trene og oppdra (for det er faktisk samme sak) mine hunder belønningsbasert. Det betyr å sette deres opplevelse av treningen og hverdagen i høysetet og se oss som likeverdige. Vi er familie og venner. Heldigvis for meg er dette helt i tråd med det vi vet om hvordan hunder fungerer og har det bra. De trenger ikke korrigeringer eller at vi har dem under kommando hele tiden. De trenger å få ha valg og kontroll over sin egen kropp og sitt eget liv. Om de hele tiden er under styring, hvordan skal man da se hvordan de egentlig har det? Om de ikke har lov til å vise følelsene sine og bli respektert for det, hvordan kan vi legge opp hverdagen og treningen deres så de blir trygge, velfungerende og selvstendige? Hvordan hjelper man en som er redd, om man bare undertrykker det hver gang de viser det, istedenfor å faktisk bygge trygghet? Fordi vi ikke liker den delen av deres bagasje av livserfaring og genetikk. Jeg har aldri angret på det valget jeg tok for 14 år siden, selv om det har vært en del opp og ned. For det viser seg at disse hundene lærer oss ting hele tiden og vi kommer aldri til å kunne alt. Men det er vel noe av det disse fantastiske firbeinte gåtene og oraklene har lært meg. Ingen er perfekt. Og det er ok. Jeg elsker og aksepterer min perfekte uperfekte hund med både styrker og svakheter. For er det ikke slik jeg selv ønsker å bli elsket og akseptert? "Nei!" brølte mannen idet han lente seg strengt over hunden som hadde hoppet på oss, bitt på oss, konstant prøvd å stjele mat fra bordet og tisset i sofaen den siste timen. Uten å nøle hoppet den lille hunden opp mot ansiktet hans og svarte med et tydelig "Grrruff!". Dette var øyeblikket jeg skjønte at Raya var hunden for meg. Hunden jeg så hadde høy motivasjon for å tjene forsterkning, hun hadde stå-på vilje, hun prøvde hardt å løse problemer med de redskapene hun hadde og var lite mottagelig for korreksjoner. Det var slik hun burde være på grunn av rasemiksen. I tillegg hadde hun vondt i magen sin, var tenåring, fikk ikke utløp for anleggene hun var født med og hadde ikke blitt lært hva folk ønsket av henne gjennom belønningsbasert trening. Første gang jeg laget levergodbiter til Raya satte jeg opp denne kompostgrinda så hun ikke skulle komme seg inn til ovnen, for hun prøvde faktisk å komme seg INN I ovnen for å få tak i dem. Det fungerte absolutt etter planen som dere ser... Jeg kom til å tenke på det øyeblikket da jeg repeterte Jane Killions bok "When pigs fly! Training suksess with impossible dogs" Der har hun et avsnitt om hvorfor noen av oss foretrekker de hundene som ikke er "født med øyenkontakt" og finner ditt nærvær og samhandling med deg automatisk forsterkende. De som heller stikker nesa i bakken, har drakamp med småtrær, finner miljøet rundt mye mer forsterkende enn deg, og som alltid har rampe-genet som man enten kan le av eller irritere seg grønn over. Åh, se den vakre sommerfuglen, Raya! Ja, de kan tydeligvis jages også, ja... De av oss som faller for disse individene vet gjerne (kanskje etter en ganske bratt læringskurve) at :"The Pigs Fly Dog is generally challenging for the exact reasons that we love him." - When Pigs Fly. Og deres driv og motivasjon og problemløsningsevne er veldig positive egenskaper om vi jobber med dem, ikke mot dem. Selv snublet jeg inn i et slikt hundehold, da jeg plutselig satt med to jaktgale hunder og ikke snøring på hva det var eller hva jeg skulle gjøre med det. Den ene av dem ble ekspert på å ryke alt av seler, bånd, strikker, liner og metallfester, bare for å gjøre livet enda mer spennende. To gode lærere og en tobeint elev. Men så begynte jeg å lære. Jeg lærte om positiv forsterkning, tilrettelegging, hundespråk og klikkertrening. Men mest lærte jeg av hundene. Whisky (drever) lærte meg at vi kunne få til det meste, så lenge jeg lyttet og respekterte ham, lot ham bruke hodet og lot ham styre showet. Kaisa lærte meg at hun kunne melde vilt. Det var hennes idè, ikke min. Hun viste meg også at det ofte fungerte best om hun fikk stå litt i lukta eller følge sporet noen meter før hun kom til meg. Og hun lærte meg mye om sporing av vilt. De siste årene var vi så på nett på tur i skogen at det slo meg helt ut da hun ble borte. Vi var partnere som samarbeidet for å finne vilt hver eneste dag. Og vi nøt det. Noen datt i vannet fordi det var så superspennende å snuse i den bratte skråningen. Så kom altså Raya. Hun er supersmart. Første gang jeg gikk tur alene med henne og hun startet med båndbiting (en gammel vane), tok det henne maks to minutter å skjønne at man kunne gå pent fordi jeg belønnet før hun rakk å bite i båndet. Senere brukte jeg båndet som draleke, for det er det hun liker best å ha drakamp med. Hun elsker å følge nesa si, har høy kroppsintegritet, liker å stupe kråke i sofaen, responderer veldig dårlig på tvang, elsker å jage mus, stalke fugl og spore rev og grevling. Om jeg setter kriteriene feil, kan det komme biteraptuser eller hun jager halen sin. Hun elsker frivillig håndteringstrening med startknapp, der hun styrer alt selv. Medbestemmelsesrett er essensielt. Håndteringstrening er supergøy, synes Raya. Det kan vi gjerne holde på med lenge. Så lenge det er på hennes premisser så klart. Og så er hun en hund som elsker jakt, men av en eller annen grunn fremdeles ikke har blitt helt trygg i skog generelt. Hun liker ikke urskog, som vi bodde i. Hun trives tydelig bedre i villastrøket vi bor i nå, med masse hunder og folk og alle lydene og luktene som følger med. Hun har fremdeles behov for å få utløp for jaktanleggene sine, men det er derfor (delvis) vi driver med nosework. Raya har også lært meg masse om sporing av vilt. Takk til Kaisa som lærte meg at dette er måten å gjøre det på. Det er ok å stå i lukta,spore litt eller se på dyret en stund, så lenge man kan holde seg rolig og koble seg av og komme til meg etterpå. Noe som går igjen her er å jobbe med hunden, ikke mot. La dem ha medbestemmelsrett og valg. Lær dem at de kan gjøre ting som får deg til å gi dem fine greier eller eller gi dem tilgang til fine greier. Spill på lag, der hunden muligens kanskje er litt mer i førersetet enn deg i blant. (Det er ikke farlig, jeg lover.) Aksepter at 100% lydighet og konformitet ikke er mulig. Og ærlig talt, hvem vil vel ha det fra en hund (et familiemedlem) uansett?! Le av nykkene, de iherdige forsøkene. Lær deg å sove med en hund oppå ansiktet din, en hund som tar puta først i senga og ikke skjønner hvorfor det ikke er selvølgelig at hun skal ha den. En hund som selv om hun ikke stjeler fra bordet, alltid håper på og strekker seg litt etter potetgullposen din. Kanskje idag er dagen det endelig skjer. At du endelig skjønner at den posen rettmessig er hennes. Bruk de ti minuttene det tar for henne å snuse de 15 meterne som mindfulness-trening. Er du åpen for det, kommer du til å lære MASSE! Muligens er det noen som steiler nå og tenker jeg har verdens mest ulydige hund. I så fall; ta en tur innom Youtube-kanalen, Facebook-siden eller Instagram-kontoen til Bra Hundetrening, så kan du vurdere det igjen. Det er det som er så flott. Man kan fint lære hunden det man ønsker og trenger, og fremdeles beholde gnisten, rampe-genet og la dem bestemme og ha valg. Det er da disse Pigs Fly-hundene (umulige, utrenbare, vanskelige, utfordrende) blomstrer og man får mest mulig glede ut av samlivet med dem. Jeg er temmelig sikker på at det gjelder alle hunder forresten. Jeg avslutter med et sitat fra boka igjen: "Most people are attracted to "good" dogs, but there are those of us who just can't resist the dog who is always ready to cut a caper....A sense of humor and a flair for the ridiculous mean more to my day to day happiness than a dog who hangs on my wishes." Dette innlegget er skrevet av Hundeskolen Syd, som holder til i Mandal og dekker det meste av Agder-området. De tilbyr både atferdshjelp, foredrag, kurs og hundemassasje og er stadig ute på kurs og seminar for å holde seg oppdatert på hund. Det legges mye fokus på at hunden skal få bruke/lære å bruke språket sitt og erfare at det har effekt på omgivelsene. Metodene som beskrives baserer seg på den norske hundetreneren Turid Rugaas sine teknikker. Eksempel på parallellgåing. Bilde: Hundeskolen Syd Behandle symptom eller årsak? Hundeskolen Syd jobber med å først identifisere og behandle underliggende årsaker. Vi må tilpasse tiltak til den individuelle hunden og familien. Først når årsaken til atferden er kartlagt, kan vi starte trening. Krav må samsvare med hva hunden fysisk og psykisk er i stand til. Faktorer som kan påvirke er smerte, sykdom, stress,feil utstyr, mangel på søvn og andre basisbehov. Du kan trene og trene, hunden vil kanskje bli litt bedre for en stund. Problemet vil imidlertid alltid komme tilbake, eller gi utslag i annen problematferd. Da har du bare kamuflert eller undertrykt problemet. Vi må behandle årsaken! Varig endring med positive metoder For å få til en varig endring av atferden har vi flere positive metoder vi kan bruke. Hvilken metode avhenger av atferdsutfordringene. Vi benytter oss ofte av systematisk desensitivisering, motbetinging. Vi gir hundeeieren verktøy for å hjelpe hunden på en måte som gjør at hunden lærer og mestrer. Det dekker akutte situasjoner i hverdagen. Hensikten er å lage nye vaner og gi et alternativ på en positiv måte. Hunden lærer hva den skal gjøre istedet. Hunder med atferdsproblemer er ikke vanskelige, Ta fra muligheten Ved å unngå å utsettes for triggeren i ukontrollert miljø, slipper vi at hunden får enda en dårlig opplevelse. Da kan vi planlegge treningsøkter og legge opp for suksess med god nok avstand til å trene. Ettersom hjernen nå skal lage «nye baner», må vi unngå at den problematiske atferden skjer. Vi setter “bom” på den velbrukte motorveien i hjernen, og lager en ny sti. Når vi får lært inn og trent på en alternativ atferd, vil denne stien bli den nye motorveien i hjernen. Den veien blir bred og lett å velge. Atferder vi gjør ofte blir vi flinkere på. Hunden vil da ha lært en ny, uforenelig atferd, og den nye ønskede atferden vil bli en god vane. Du slipper med andre ord å måtte gi kommandoer i disse situasjonene. Resultat av et pulsmålingsprojekt som ser på hvordan hunden reagerer på at man går rett mot den i forhold til i bue. Bilde: Dog Field Study Gå i bue Vi lærer inn en nøytral lyd som kun betyr “følg med, videre beskjed kommer”. Denne lyden bruker vi for å få hunden med ut av situasjonen før vi er så nærme triggeren, at opplevelsen for hunden blir ubehagelig. Hunder går naturlig i bue ved møter. Derfor bygger vi videre på hundens naturlige atferd. Her hjelper vi hunden når vi er på tur. Møter du en syklist, hund, mennesker, bruk lyden og gå noen meter ut til siden. Noen hunder trenger større buer og noen trenger mindre buer. Det finner vi ut ved å lese språket til hunden. Hunden får best mulighet til å bruke språket ved å gå i slakt langt bånd og sele. Resultat fra en undersøkelse om hvordan lengden på båndet påvirker hvor mye hunden snuser. Kilde: Dog Field Study Parallell gåing Dette bruker vi ofte ved utfordringer iht andre hunder, mennesker eller gjenstander. Om hunden har utfordringer med hunder, går vi parallelt på den avstanden hunden trenger for å få en god opplevelse av treningsøkten. Vi bruker sele og 3-5 meter bånd. Da har hunden mulighet til å kommunisere med den andre hunden, samt å oppleve gjentatte ganger at det ikke blir ubehagelig. Gå i mellom/splitte opp Dette er ikke en løsning, men en hjelp til å få hunden ut av situasjonen. Det er nyttig der hunden kan bli vanskelig å få kontakt med. Blikk kontakt brytes, slik at man kan snu og gå vekk fra det den reagerer på, for eksempel en annen hund eller bil. Vi stiller oss i mellom hunden og det den reagerer på. Ha ryggen eller siden mot hunden. Du kan selv gå i mellom hunden og triggeren, eller bruke barrierer i miljøet for å skape avstanden hunden trenger for å få en god opplevelse av situasjonen. Disse metodene er utviklet av Turid Rugaas, og brukes nå med suksess over hele verden. Plakat fra Hundeskolen Syd Atferdsproblemer er ofte symptomer på andre underliggende årsaker. Det er forskjell på atferdsproblem og problematferd. Atferdsproblemer er atferder som oppstår på grunn av andre underliggende årsaker. Problematferd er en problematisk handling, som hoppe på folk. Dersom det er en problematferd er det ofte mangel på trening som er årsaken. Dersom det er et atferdsproblem er det viktig å finne årsaken, og sette inn rett tiltak. Hva er utfordringen din med hunden? Er det atferden eller de underliggende følelsene til atferden? Når vi jobber med det autonome nervesystemet er det viktig å vite at det ikke er viljestyrt. Hunden velger ikke å være sint, eller glad. Hunder med atferdsproblemer er ikke vanskelige, de har det vanskelig. Positive metoder for hundens skyld-det finnes hjelp Det vil ikke være behov for bruk av annet enn positive metoder ved en grundig evaluering, og trening på rett side av terskelen. Vi vil du som hundeeier skal vite dette: trenger du hjelp til et problem, kan du finne atferdskonsulenter som jobber utelukkende med positive metoder. Du bør alltid sjekke kompetanse, etikk og erfaring. Vi har mange dyktige kollegaer over hele landet som har kompetanse på alvorlige atferdsproblemer på hund. - Hundeskolen Syd Vil du vite mer om Hundeskolen Syd, kan du følge dem på Facebook eller ta en titt på hjemmesiden deres. Er du nysgjerrig på metodene, kan du starte med å lese bøkene "På talefot med hunden"(finnes på bibliotek) og "Hva gjør jeg når hunden drar?" av Turid Rugaas. Et fint blogginnlegg om hvordan man bruker dem i praksis finner du på bloggen Et hundeliv. Og til sist; en oppskrift på hvordan du kan lære inn en kontaktlyd finner du her:
Hovedbidragsyter til tekst og video: Nina Haaland - Hund i Fokus
Control Unleashed er en rekke øvelser og "mønsterleker" utviklet og satt sammen av Leslie McDevitt. I utgangspunktet ble konseptet laget for hunder som skulle drive aktivt med agility eller annen hundesport, men slet med fokus og reaktivitet rundt andre hunder. Over årene har konseptet blitt utvidet til å brukes ved mange slags atferdsutfordringer, som f eks utagering, usikkerhet og ressursforsvar. Mønsterlekene gir hundene noe forutsigbart i en ellers utrygg situasjon, noe som hjelper ved usikkerhet. De gir også hunden mulighet til å starte, fortsette eller stoppe treningen. Dette gir dem mer kontroll, noe vi også vet hjelper om man føler seg litt engstelig. Hundene lærer også å selvregulere, roe seg ned, gjennom for eksempel øvelsen Pust (se lenger ned). Control Unleashed gir hunden en stemme og legger grunnlaget for et enda bedre samarbeid mellom hund og menneske. Øvelsene læres først inn hjemme, så hunden lett gjenkjenner mønsteret når man tar det i bruk ute i verden. De er enkle å lære for både to og firbeinte. Som alltid gjør man så godt man kan for å jobbe på en avstand, i et tempo og på et nivå der hunden er rolig og trygg. Skulle man havne i en situasjon der hunden reagerer, avleder man og øker avstanden uten å tilføre mer press eller negative konsekvenser til hunden. Dersom du er streng, kjefter eller lignende i situasjonen, kan du sabotere det positive du er igang med å bygge opp. For å gi deg litt innblikk i hvordan CU kan brukes, følger her noen øvelser med instruksjoner for innlæring og bruksområder skrevet av Nina Haaland, serifisert Control Unleashed instruktør ved Hund i Fokus:
Kontaktøvelser:
Opp og ned: Tren innendørs før du trener i gradvis vanskeligere situasjoner (gjester, utendørs osv). Legg en godbit på gulvet foran hunden. Vent til han kikker opp på deg. «bra» og ny godbit foran hunden. Vent til han kikker opp, «bra» eller klikk (om du bruker klikker) og ny godbit på gulvet osv.
Video fra Hund i Fokus
Målet med øvelsen er å lære hunden å ta kontakt med fører, og å etter hvert, skanne omgivelsene i mindre grad. I starten vil det ta lang tid før han ser på deg (sekunder, minutt), men gradvis vil det går raskere. Når han uten forstyrrelser klarer å ta direkte kontakt etter å ha spist godbiten, da er han klar for å begynne å trene det med gjester eller andre forstyrrelser i nærheten. Gradvis i vanskeligere situasjoner. Er han usikker, jobb på god avstand til det han reagerer på i starten, og kombiner det etter hvert med øvelsen under: «Ping Pong».
Dette kan dere også jobbe med ute på tur. I praksis, når han begynner å stresse seg opp ute på tur i bånd ta en pause med Opp og Ned. Gå først videre når han klarer direkte kontakt fra godbiten. Det blir en kommunikasjonsform der hunden forteller deg at den er klar til å gå videre. Ping Pong med godbit: Legg ned godbiten foran hundens snute, og still deg raskt bak hunden. Når hunden har spist opp godbiten, «bra» eller klikk (om du bruker klikker) i det hunden begynner å snu seg mot deg. Legg ned ny godbit til andre siden og sørg for å komme bak hunden. Når hunden har spist opp godbiten, «bra» i det han snur seg mot deg. Legg ned ny godbit til andre siden og sørg for å komme bak hunden. osv. Her er en film som viser trening med andre hunder som trigger:
Video fra Hund i Fokus.
På filmen er hundene nær triggeren, men de startet opp på lang avstand og med hundene enkeltvis.
Du begynner selvsagt på mye lengre avstand (1-500 meter?), og kan gradvis jobbe deg nærmere. Så lenge hunden synes det er lett å snu seg bort fra triggeren kan du flytte deg litt og litt nærmere – når hunden din begynner å nøle før den vender seg mot deg, blir du på den avstanden, eller øker avstanden for å gjøre det enklere igjen. Tren det først inne uten forstyrrelser før du gradvis legger på mer og mer forstyrrelser, som for eksempel gjester han er litt usikker på. Kan også trenes utendørs. Ping Pong er en fin øvelse å bruke når du skal begynne å trene med løs hund. Koble båndet av etter hvert, i trygge omgivelser.
PUST
Trekk pusten: Konsentrasjons og ro øvelse: Denne øvelsen hjelper hunder som bjeffer til å bli stille, og urolig hunder til å bli roligere. Hold godbiten slik at valpen ikke prøver å hoppe opp og ta den, men puster inn og inhalerer den deilige lukten av den. Se på snuten til valpen. Når den inhalerer ser du en søt liten neseborvibrasjon. Om du ikke kan se det, men munnen dens er åpen, da vil du se at munnen begynner å lukke seg når den inhalerer. Når du tror valpen har innhalert gi godbiten. Hvis du tror den har pustet inn, da har den sannsynligvis gjort det.
Video fraEva Lynn Hundetrening
Når valpen konsekvent trekker inn pusten i denne settingen, legg på øyekontakt ved å ta godbiten opp til øynene dine og tappe med en finger på din egen nese. Valpen vil se opp på deg, trekke in ppusten – og du kan gi godbiten. Det å tappe deg selv på nesten blir et signal for å puste rolig og ta øyenkontakt. Fokus.
Etter å ha brukt godbit som lokkemiddel noen ganger kan du tappe på nesen uten godbit. Dette er et signal valpen vil bli i stand til å se, og du kan bruke det på avstand. Skal du for eksempel trene agility kan hunden stå ved start mens du går ut på avstand og gir dette signalet. Hunder som ser på eier og puster rolig har mye mindre sjanse for å bryte posisjonen den er i enn en hund som står og sitrer av forventing mot hinderene. Denne øvelsen hjelper hunder som bjeffer til å bli stille, og urolige hunder til å bli rolige. Min store guru, Leslie McDevitt har laget noen videoklipp som viser dette. Her kombinert med sladretrening:
Video fra Leslie McDevitt
Som nevnt har disse øvelsene nytte i veldig mange sammenhenger og her har vi bare nevnt noen få av dem. Vil du se eksempler på bruken i praksis, kan du følge Hund i Fokus eller Eva Lynn Hundetrening på facebook. Disse holder også jevnlig kurs i Control Unleashed.
Det finnes også en Facebook-gruppe der Leslie McDevitt er aktiv, som heter: Fans of Control Unleashed. Er du glad i podcast, kan du få med deg denne episoden hos Fenzi Dog Sports Academy. Er du villig til å betale en månedlig medlemsavgift til Animal Training Academy, kan du dykke litt dypere i mønsterleker i denne webclassen med Leslie McDevitt. Du får tilgang til utrolig mye bra gjennom dette medlemsskapet. Vi har idag fem godkjente Control Unleashed instruktører i Norge. Du finner dem hos Hund i Fokus, Eva Lynn Hundetrening, Hundelykke , Nose On og Hundeglede Hundskole. Leslie McDevitt har skrevet tre bøker om emnet: Control Unleashed (Slipp kontrollen løs, 2007), Control Unleashed; The puppy Program (2015) Control Unleashed; Reactive to relaxed (2019). Skal du velge en av dem, er det lurt å starte med den nyeste ettersom ting har utviklet seg en del over årene. Takk til Nina Haaland og Eva Lynn Karstensen for bidrag til blogginnlegget! |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|