 Å gå spor er egentlig noe av det morsomste som finnes. Men det hender at man gjør det mer komplisert enn det er i hodet sitt. "Det krever jo så mye planlegging og forberedelser" har man kanskje lett for å tenke. Det gjør ikke egentlig det. Skal man ut en tur, kan man enkelt og greit ta med seg sporsløyfer - og gjenstander og belønning i bilen. Så kan man bare hoppe ut av bilen og legge et spor eller to på vei ut eller hjem, avhengig av hvor lang liggetid man ønsker. Dersom man kun driver med dette for aktivisering, slik vi har gjort, behøver man ikke legge lange spor heller. Så idag gjorde jeg nettopp det. Begge hundene fikk et spor på gress med to vinkler med en liggetid på ca 30 minutter. Vi har ikke sporet på gress på lenge, så jeg var litt nysgjerrig på hvordan det ville gå. Whisky turbosporet, så der må jeg bare opp i liggetid for å øke vansklighetsgraden. Men Kaisa imponerte meg. For i hennes spor var det plutselig noen STORE forstyrrelser som jeg ikke hadde fått med meg. Nemlig viltlukt. Det var tydelig at det var mye rådyrlukt, så da var det bare for meg å holde igjen i lina til hun fant tilbake til sporet mitt. Og det gjorde hun veldig fint, synes jeg. Med tanke på vanskelighetsgraden. Vi får nok finne oss noen gressmatter med mindre vilt, men jeg synes allikevel hun var flink. På starten av filmen her ser dere hvordan hun søker opp sporstart. Jeg synes faktisk hun har vist så gode evner på spor den siste tiden at jeg leker med tanken på ettersøk. Og hun er 10 1/2 år :) Hun fikk lov til å gå Whisky sitt spor som belønning. Hun er den lille sorte prikken i skogskanten :)
2 Comments
I oktober var vi på fotoshoot med Therese N Andersen Photography. Ingen av oss blir noe yngre, så dette var noe jeg følte var viktig å gjøre mens det fremdeles var litt futt og fart i pelsklingene. Her får dere se noen av favorittbildene mine og forklaringen på hvorfor jeg falt for nettopp dem. Whisky   Whisky var 7 1/2 måned da han kom til meg. Jeg falt for ham fra første gang jeg så bildet hans på nettet. Jeg hadde ingen erfaring med drevere fra før. Etter at jeg endret treningsfilosofi og hundesyn, har han lært meg utrolig mye. Han er en selvstendig type, som liker å tenke selv og ha kontroll. Jeg har forstått etter hvert at nøkkelen til å jobbe med selvstendige hunder er motivasjon og å bygge bånd. Han vet at jeg respekterer ham, da kan han respektere meg. Hvis vi ikke har dette båndet, vil han ikke kunne velge meg istedenfor andre fristelser like enkelt. Jeg kan ikke presse eller tvinge ham, han må få velge selv. Og jo mer han får velge selv, jo bedre fungerer samarbeidet. Klikkertrening er en perfect fit for ham. Han har også lært meg mye om hundespråk, avslapning, omsorg og vennskap. Denne rasen er ikke kjent for den beste kontakten med fører, de liker å ha nesa i bakken. Så jeg er ekstremt stolt over å ha funnet balansen mellom å la ham snuse seg lykkelig og å være engasjert i meg. Kaisa   Kaisa hadde en vond barndom. Hun ble ikke sosialisert eller miljøtrent, og lærte at mennesker gjorde henne vondt og skremte henne. Når hun kom ut på nye steder ble hun enten hyper eller overveldet og apatisk. Hun var glad i mennesker hun kjente, men andre var hun skeptiske til og utagerte og bjeffet ofte mot dem på grunn av dette. De siste årene har jeg fått jobbet ordentlig med dette, og nå blir hun nesten alltid løs og glad i kroppen når hun ser mennesker og skulle nok gjerne hilst på dem alle. Hun har blitt nysgjerrig på verden og klarer fint å roe seg på nye steder. På det nederste bildet er hun på vei mot fotografen for å få litt oppmerksomhet, samtidig som hun er litt nysgjerrig på kameraet. På det øverste ser hun ut som den nysgjerrige, uskyldige valpen jeg skulle ønske hun hadde fått forbli. Kaisa har vist meg sider av meg selv som jeg ikke er stolt av, men også hvem jeg egentlig er. På grunn av hennes utfordringer, lærte jeg mye som hjalp meg ut av min egen kroniske sykdom. Hennes barndom er min største motivator til å drive med hund. Jeg kan ikke gå tilbake og endre på den, men jeg kan jobbe for at andre hunder kan slippe å oppleve lignende. Oss   Dette er oss i et nøtteskall. Vi er et team basert på at alle får være seg selv, uttrykke seg og bli respektert for det. Hundene mine vet at jeg elsker dem og at de er de fineste i verden, fordi det får de beskjed om mange ganger hver dag.
Vi har gått en lang og svingete vei med mange motbakker sammen. Men vi har alltid hatt hverandre. Vi har støttet og oppmuntret og lært av hverandre. Disse to firbeinte har lært meg mer om meg selv, livet, tilgivelse, vennskap og kjærlighet enn noen tobeint. Jeg har blitt et mer tålmodig, prinsippfast, empatisk, positivt og ydmykt menneske. Vi har gått sammen, som likeverdige, side ved side, det meste av tiden. Det vil vi fortsette med. Og jeg tror vi har noen eventyr foran oss fremdeles :)  Det er viktig å huske på at valpen din er som et lite barn. De utforsker verden ved hjelp av munnen sin, de smaker på alt, lager lyd, roter og har uhell inne før de lærer seg til å bli renslige. De får raptuser og glemmer seg. Men alt dette gir seg med tiden, særlig med litt veiledning og tilrettelegging fra deg. I blant må man puste litt med magen og huske på at disse små ikke har lært helt hvordan vi ønsker at ting skal være og at smårollinger oppfører seg som det de er, valper. Valpebiting, tissing inne, hopping og så videre er ikke problematferd hos en valp. Det er normalt. Og vår jobb er å lære dem alt i det tempoet som passer dem. Det er en stor omveltning for en valp å flytte fra mor og kullsøsken. Alt den kjenner som trygt forsvinner. Nå er det din jobb å gjøre valpen trygg og skape tillit. I tillegg er det ditt ansvar å lære valpen det den trenger for å fungere godt i hjemmet sitt og utenfor. Det er også veldig viktig at valpen lærer å stole på oss, og at vi er snille og rettferdige. Alt som heter korrigering eller irettesettelse er strengt forbudt. I stedet valpesikrer vi hjemmet, fjerner alt vi ikke vil valpen skal tygge på og gir valpen kos, rolig lek og belønner og roser det vi liker. Det er ikke rettferdig å stille noen krav til en liten baby som ikke har fått noen opplæring. Din rolle er som veileder og forelder for valpen. Dere er familie nå, og en familie skal være et trygt sted, der man kan stole på at ingen vil en noe vondt. Sett deg ned og tenk over hvordan du vil at valpen skal oppføre seg i framtiden, og begynn å lære valpen dette. Ikke ha for store krav eller forventninger. Konsentrasjonen er gjerne liten. Det er helt normalt. Så begynner du å lære hunden det du ønsker. For eksempel, vi ønsker at valpen skal hilse på folk med alle fire labber på bakken. Da lærer vi valpen dette, istedenfor å korrigere den hvis den hopper. Vi legger altså opp til at valpen lykkes og ikke får utviklet uvaner, slik får vi en hund som oppfører seg slik vi ønsker. Vi tenker forebyggende, istedenfor å irettesette valpen hvis den gjør feil. En god veileder er en man har lyst til å samarbeide med, fordi vedkommende motiverer deg til å gjøre rett. Det er en du kan stole på hvis du er usikker, en som gir deg selvtillit og evnen til å mestre verden. Det er dette du bør sikte på å være for valpen din. Her jeg samlet noen videoer om vanlige utfordringer valpe-foreldre møter. Det finnes naturligvis flere måter man kan jobbe med alt sammen. Men det er aldri nødvendig å skremme eller straffe valpen. Noe jeg i hvert fall synes er helt supert :) Videoene er fra Kikopup, en av mine absolutt favoritter. Sjekk kanalen hennes. Slipp og forebygging av ressursforsvar Ikke jage moppen/kosten eller støvsugeren Se hele, for her er det masse gode tips! Lær valpen å "la være" Valpebiting Lær valpen å ikke hoppe Lykke til!
|
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|
RSS Feed
