"Nei!" brølte mannen idet han lente seg strengt over hunden som hadde hoppet på oss, bitt på oss, konstant prøvd å stjele mat fra bordet og tisset i sofaen den siste timen. Uten å nøle hoppet den lille hunden opp mot ansiktet hans og svarte med et tydelig "Grrruff!". Dette var øyeblikket jeg skjønte at Raya var hunden for meg. ![]() Hunden jeg så hadde høy motivasjon for å tjene forsterkning, hun hadde stå-på vilje, hun prøvde hardt å løse problemer med de redskapene hun hadde og var lite mottagelig for korreksjoner. Det var slik hun burde være på grunn av rasemiksen. I tillegg hadde hun vondt i magen sin, var tenåring, fikk ikke utløp for anleggene hun var født med og hadde ikke blitt lært hva folk ønsket av henne gjennom belønningsbasert trening. Første gang jeg laget levergodbiter til Raya satte jeg opp denne kompostgrinda så hun ikke skulle komme seg inn til ovnen, for hun prøvde faktisk å komme seg INN I ovnen for å få tak i dem. Det fungerte absolutt etter planen som dere ser... Jeg kom til å tenke på det øyeblikket da jeg repeterte Jane Killions bok "When pigs fly! Training suksess with impossible dogs" Der har hun et avsnitt om hvorfor noen av oss foretrekker de hundene som ikke er "født med øyenkontakt" og finner ditt nærvær og samhandling med deg automatisk forsterkende. De som heller stikker nesa i bakken, har drakamp med småtrær, finner miljøet rundt mye mer forsterkende enn deg, og som alltid har rampe-genet som man enten kan le av eller irritere seg grønn over. Åh, se den vakre sommerfuglen, Raya! Ja, de kan tydeligvis jages også, ja... De av oss som faller for disse individene vet gjerne (kanskje etter en ganske bratt læringskurve) at :"The Pigs Fly Dog is generally challenging for the exact reasons that we love him." - When Pigs Fly. Og deres driv og motivasjon og problemløsningsevne er veldig positive egenskaper om vi jobber med dem, ikke mot dem. Selv snublet jeg inn i et slikt hundehold, da jeg plutselig satt med to jaktgale hunder og ikke snøring på hva det var eller hva jeg skulle gjøre med det. Den ene av dem ble ekspert på å ryke alt av seler, bånd, strikker, liner og metallfester, bare for å gjøre livet enda mer spennende. To gode lærere og en tobeint elev. Men så begynte jeg å lære. Jeg lærte om positiv forsterkning, tilrettelegging, hundespråk og klikkertrening. Men mest lærte jeg av hundene. Whisky (drever) lærte meg at vi kunne få til det meste, så lenge jeg lyttet og respekterte ham, lot ham bruke hodet og lot ham styre showet. Kaisa lærte meg at hun kunne melde vilt. Det var hennes idè, ikke min. Hun viste meg også at det ofte fungerte best om hun fikk stå litt i lukta eller følge sporet noen meter før hun kom til meg. Og hun lærte meg mye om sporing av vilt. De siste årene var vi så på nett på tur i skogen at det slo meg helt ut da hun ble borte. Vi var partnere som samarbeidet for å finne vilt hver eneste dag. Og vi nøt det. Noen datt i vannet fordi det var så superspennende å snuse i den bratte skråningen. Så kom altså Raya. Hun er supersmart. Første gang jeg gikk tur alene med henne og hun startet med båndbiting (en gammel vane), tok det henne maks to minutter å skjønne at man kunne gå pent fordi jeg belønnet før hun rakk å bite i båndet. Senere brukte jeg båndet som draleke, for det er det hun liker best å ha drakamp med. Hun elsker å følge nesa si, har høy kroppsintegritet, liker å stupe kråke i sofaen, responderer veldig dårlig på tvang, elsker å jage mus, stalke fugl og spore rev og grevling. Om jeg setter kriteriene feil, kan det komme biteraptuser eller hun jager halen sin. Hun elsker frivillig håndteringstrening med startknapp, der hun styrer alt selv. Medbestemmelsesrett er essensielt. Håndteringstrening er supergøy, synes Raya. Det kan vi gjerne holde på med lenge. Så lenge det er på hennes premisser så klart. Og så er hun en hund som elsker jakt, men av en eller annen grunn fremdeles ikke har blitt helt trygg i skog generelt. Hun liker ikke urskog, som vi bodde i. Hun trives tydelig bedre i villastrøket vi bor i nå, med masse hunder og folk og alle lydene og luktene som følger med. Hun har fremdeles behov for å få utløp for jaktanleggene sine, men det er derfor (delvis) vi driver med nosework. Raya har også lært meg masse om sporing av vilt. Takk til Kaisa som lærte meg at dette er måten å gjøre det på. Det er ok å stå i lukta,spore litt eller se på dyret en stund, så lenge man kan holde seg rolig og koble seg av og komme til meg etterpå. Noe som går igjen her er å jobbe med hunden, ikke mot. La dem ha medbestemmelsrett og valg. Lær dem at de kan gjøre ting som får deg til å gi dem fine greier eller eller gi dem tilgang til fine greier. Spill på lag, der hunden muligens kanskje er litt mer i førersetet enn deg i blant. (Det er ikke farlig, jeg lover.) Aksepter at 100% lydighet og konformitet ikke er mulig. Og ærlig talt, hvem vil vel ha det fra en hund (et familiemedlem) uansett?! Le av nykkene, de iherdige forsøkene. Lær deg å sove med en hund oppå ansiktet din, en hund som tar puta først i senga og ikke skjønner hvorfor det ikke er selvølgelig at hun skal ha den. En hund som selv om hun ikke stjeler fra bordet, alltid håper på og strekker seg litt etter potetgullposen din. Kanskje idag er dagen det endelig skjer. At du endelig skjønner at den posen rettmessig er hennes. Bruk de ti minuttene det tar for henne å snuse de 15 meterne som mindfulness-trening. Er du åpen for det, kommer du til å lære MASSE! Muligens er det noen som steiler nå og tenker jeg har verdens mest ulydige hund. I så fall; ta en tur innom Youtube-kanalen, Facebook-siden eller Instagram-kontoen til Bra Hundetrening, så kan du vurdere det igjen. Det er det som er så flott. Man kan fint lære hunden det man ønsker og trenger, og fremdeles beholde gnisten, rampe-genet og la dem bestemme og ha valg. Det er da disse Pigs Fly-hundene (umulige, utrenbare, vanskelige, utfordrende) blomstrer og man får mest mulig glede ut av samlivet med dem. Jeg er temmelig sikker på at det gjelder alle hunder forresten. Jeg avslutter med et sitat fra boka igjen: "Most people are attracted to "good" dogs, but there are those of us who just can't resist the dog who is always ready to cut a caper....A sense of humor and a flair for the ridiculous mean more to my day to day happiness than a dog who hangs on my wishes."
1 Comment
Foto: Naomi Sund / Lahaugmoen Hundesenter Noen ganger ganger kan tilfeldigheter føre til ganske fantastiske ting. For eksempel når en erfaren hundefører og instruktør fra forsvar og politi tilfeldigvis ser et program om forskning på hunders kognitive evner på tv. Og enda bedre; blir så nysgjerrig at han tar kontakt med universitetet der forskningen utføres for å lære mer og finne ut om dette er noe han kan bruke i sin trening og utvelgelse av tjenestehunder. Det var nettopp det som hendte da Cameron Ford så Dr Brian Hare snakke om Dognition-prosjektet. Dognition består av en rekke forskjellige leker/tester som du gjennomfører med hunden din for å finne ut mer av hva som foregår inne i hodet på din beste venn. Hvor god hukommelse har hunden din? Hvilke strategier bruker den under problemløsning? Og hvor god er den på å kommunisere med deg? Dette er noe av det disse lekene kan hjelpe deg til å forstå bedre. Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, avgjørelser ("decision making"), resonnering, språk og kommunikasjon." Jeg testet dette selv på Kaisa for noen år siden og syntes både det var moro og gav meg et riktig bilde av slik jeg opplevde henne. Men det hadde ikke falt meg inn at disse lekene kunne brukes både for å velge ut og effektivisere treningen av søkshunder før jeg hørte Cameron Ford snakke om det i denne podcasten. Han har de siste årene samarbeidet med Dr Hare og Duke University om nettopp dette. Alle kan gjennomføre disse lekene med hundene sine hjemme hos seg selv. Det er riktignok en liten avgift, men det finnes langt verre ting å bruke pengene på. Det skal være moro og trygt for hunden, den skremmes ikke på noen måte. Eksempel på en av lekene/testene fra Dognition Når det gjelder søkshunder ( for min del noseworkhunder) er det visse ting man gjerne vil se. Man vil gjerne ha gode problemløsere og en god grad av selvstendighet.
I en av testene der mennesket legger noe hunden gjerne vil ha under et kopp mens hunden ser på og siden peker på feil kopp, vil man gjerne se at en god søkshund heller stoler på seg selv enn ditt kroppspråk for å finne gjenstanden. Hunder leser oss utrolig godt og dette kan fort forstyrre hunder som kan begynne å heller lese førers kroppsspråk enn å søke selvstendig. Så akkurat her vil man gjerne ha en "ulydig" hund. Hundens nese vet tross alt best. Denne testen er en tilpasning Cameron Ford har gjort til sitt bruk. Om man istedet leter etter en god assistanse eller førerhund, vil det være en fordel om hunden leser og følger kroppspråket ditt til en veldig høy grad. Det samme når det gjelder en test der man skal se hvor fort hunden snur seg til mennesket for å få hjelp til å få tak i noe den gjerne vil ha, men som er utilgjengelig. Her vil man også gjerne se en hund som forsøker å problemløse selvstendig en stund, før den ber om hjelp. Samtidig vil man ikke ha en hund som blir veldig frustrert og låser seg på gjenstanden. Noe av det fine med disse testene er at du blir kjent med eller får bekreftet din hunds spesielle "geni". Om man ikke skårer høyt på et felt, så tar man det igjen på et annet. Det finnes flere typer intelligens og ingen er bedre enn andre. Om man ser på resultatene at en hund kanskje gjerne skulle hatt litt bedre problemløsningsevner eller være litt mer selvstendig, så kan man legge opp treningen slik at hunden opparbeider seg det. 34% fler godkjente tjenestehunder Dette høres vel og bra ut, sier du kanskje, men hva slags resultat snakker vi om her? I løpet av tiden Cameron Ford implementerte disse testene i tillegg til vanlige utvelgelsesprosedyrer, oppnådde de 34% fler godkjente tjenestehunder enn tidligere og kuttet ned treningstiden med 30% på bakgrunn av at de kunne legge opp treningen bedre for individet. Dette kan du høre mer om i denne podcast-episoden. Det er heller ikke kun Cameron Ford et co som har benyttet seg av dette, både den amerikanske marinen og servicehund-bransjen har samarbeidet med Dr Hare om å forbedre utvelgelse av hunder ved å bruke disse redskapene. De jobber nå med å spre denne kunnskapen til blant annet politiet og andre som trener tjenestehunder. Cameron Ford har f eks blitt invitert til å snakke om dette på denne politihund-podcasten: Del 1 og del 2. Er du nysgjerrig på hunders kognitive evner eller lurer på om det kan hjelpe deg i treningen av din hund, kan du lese om og ta testene her : https://www.dognition.com/ Du kan også ta et gratis online-kurs ved Duke University her: Dog Emotion and Cognition Mange er etter hvert blitt nysgjerrige på belønningsbasert jakthundtrening, så jeg tenkte jeg kunne forsøke å bidra med en samling ressurser for de interesserte. Jeg er veldig svak for jakthunder selv, fordi jeg elsker de medfødte egenskapene og har stor respekt for dem. Personlig har jeg mer erfaring med å jobbe med hunder med jaktlyst som ikke skal jakte, med å kanalisere og gi utløp for disse egenskapene på en fornuftig måte som fungerer for både to og firbeinte. Det er ikke mye moro med en hund som hopper ut av båten midtstrøms for å jage ender eller flyr på familiens andre hund på grunn av frustrasjon over å ikke komme til byttet som løper.Men jeg har også sett dreveren min i sitt rette element og det er noe ganske spesielt ved å se dem drive med det de er avlet for. Og å få være en del av det. Men over til det innlegget egentlig skulle handle om. Stående og støtende fuglehund For de som følger med, så er det innlysende hvem jeg vil nevne først, nemlig Astrid Weider Ellefsen, Norgesmester i Høyfjell 2021! Hun driver Vindfinn Hundetrening, og er elev av Thomas Stokke. Hun holder både kurs og privattimer på gården sin i Ølensvåg der hun har treningsbane, større områder unntatt fra båndtvang og jaktområder med skogsfugl, rugde og tamfugl til trening av hund. Hun kan også leies inn for eksterne kurs og foredrag. I november holder hun kurs ved Lahaugmoen Hundesenter i Oslo, men der ble både deltakerplasser og observatørplasser borte på et blunk. Her er en liten video med Astrid Ellefsen og Neon som hun vant med. Det neste navnet de fleste kommer over her er Thomas Stokke. Følger du litt med ser du at det stadig dukker opp belønningsbaserte fuglehundkurs med ham. Han driver Klickerklok sammen med Fanny Gott, og er tilgjengelig for å innleies til ekstrerne kurs. I blant finner du ham blant annet ved Drammen Hundesenter. Går du inn der, får du en oversikt over hva kurset tar for seg, men det inneholder blant annet teori om hva belønningsbasert fuglehundtrening er, og praktisk trening innen grunnleggende apport og sitt/stoppsignal til ro i oppflukt. Som du sikkert har skjønt nå, så jobber han ut ifra klikkerprinsippene. Her er et fint intervju med ham. Og under ser du en video der han går gjennom apportering for fuglehunder. Nylig startet disse to med trenerutviklingskurs for folk som vil trene fuglehundene sine med belønningsbaserte metoder. Det nye prosjektet har fått navnet R+ gundogs. Jeg regner med det kommer mer info der etter hvert. Går du inn på sidene deres, ser du at begge har plasseringer, deltar aktivt på jaktprøver og jakter selv med hundene sine. Også var det Norgesmesteren, da :) Apportering til vardag og fest Elsa Blomster og Lena Gunnarson er kjent for boka si "Apportering til vardag og fest", i tillegg til motiverende kurs hovedsaklig innen grunntrening av retriever og spaniel. Når det handler om apport, så er det gjerne disse to som blir anbefalt. Du finner hjemmesiden deres her. Og du kan høre en podcast med dem med Hannah Brannigan her. I tillegg til å reise rundt og holde kurs, har de en rekke onlinekurs der man kan velge om man ønsker oppfølging eller ei. Det er kurs innen blant annet jaktapportering, jaktfot, valp, vilthåndtering for apporterende fuglehund og innkalling. Begge deltar aktivt på jaktprøver og jakter med egne hunder. Her er en video som viser apporteringstrening. Det er forøvrig masse fine videoer på Youtube-kanalen deres. Fler retriever-ressurser Field Puppy +R er en helt ny nettbasert kursplattform som også vil ha en del gratis ressurser etter hvert. Jennifer Henion som holder disse kursene er inspirert av Susan Garret som mange kjenner til. Dette er også retrivertrening. Du finner nettsiden her. Ønsker du hjelp med retriever-trening i Oslo-området finner du Naomi Sund på Lahaugmoen Hundesenter. Lenger opp i landet på Sparbu, en mil fra Steinkjer, finner du Lyckelabben Hundeskole der Tone Noem holder kurs og privattimer. Den siste jeg vil nevne på denne fronten er Robert Milner, en godt voksen herremann fra statene. Han oppdaget belønningsbasert trening da han etter 11.september fikk oppdraget med å sette sammen og trene opp et redningsteam for FEMA (Federal Emergency Management Agency). Hundene på dette teamet skulle søke etter overlevende i sammenraste bygninger. På den tiden trente han "tradisjonelt", altså med korrigeringer og straff. Da han etter en gjennomgang av fremgangen fant ut at det tok dem 18 mnd å få fram en ferdig trent hund, revurderte han metodene sine og oppdaget klikkertrening. Han fløy hele teamet ut til et tre dagers klikkerseminar og leide så inn to trenere, Kathy Sdao og Steve White for mer undervisning. Da de implementerte de nye metodene, fant de ut at de hadde kuttet treningperioden fra 18 mnd til 6 mnd med klikkertrening. Dermed var han solgt. Han har siden utarbeidet et treningsprogram for fuglehunder basert på disse metodene. Han har også trent hunder til søk etter eksplosiver. Men ikke nok med det. Hva med en gratis bok? Du kan nemlig laste ned hans nyeste bok "Absolutely Positively Gundog Training" på hjemmesiden til kennelen hans Duckhill Kennels. Så jeg synes det er verdt å nevne denne generøse mannen, som også underviser brannmenn, politi og forsvar gratis dersom de er interessert i belønningsbasert trening. Og noen til på tampen Ja, jeg fant en unnskyldning for å ta med et bilde av Whisky :) .
Det finnes jo fler jakthunder enn fuglehunder. Nemlig mine favoritter :) Her er en god generell artikkel om trening av jakthund av en forfatter med elghund, men de samme prinsippene fungerer like godt på drever, dachs, støver osv. Driver du med utstilling av jakthunden din, kan du for eksempel få god hjelp av Anita Holm ved Positiv Hund. Hun kan også bistå med blant annet blodsporkurs. Takk! Enten du er nybegynner med din første hund eller mer dreven og nysgjerrig på belønningsbasert trening, så synes jeg du fortjener litt ros. Det kan kreve litt mot å prøve noe nytt i et miljø med godt etablerte tradisjoner eller legge om treningsstilen. Kan hende kan det være nyttig med litt veiledning også, så man kommer riktig igang. Jeg håper dere finner noe som kan være til hjelp her. Dette er ikke en uttømmende liste, men som de fleste vet er belønningsbasert jakthundtrening relativt nytt. Jeg ser med glede at kursene rundt omkring ofte blir fort fulle, så med tid og stunder blir det nok fler å lære av. Det morsomme med hundetrening er at ting stadig utvikler seg. Noen tør å strekke strikken, dykke dypere og prøve nye ting. Samtidig dundrer forskningen på hund videre, noe som kan hjelpe oss med å forstå hundene våre bedre, trene mer effektivt og forstå og oppfylle behovene deres til en større grad. Alt dette bidrar til at hundeholdet blir mer givende, kommunikasjonen bedre og treningen morsommere. De siste månedene har jeg konsumert mye nye tanker og kunnskap rundt hund/dyr og hundetrening/dyretrening. Så det var på tide å dele noen av de som har inspirert meg mest på dette feltet med dere. Så her er mine nye topp seks å følge for å lære om hund om du også vil dykke litt dypere og utvikle trenerferdigheter og forståelsen din litt mer. Carpe Momentum (Eva Bertilsson og Emilie Johnson Vegh) Disse to fantastisk dyktige damene fant hverandre først på agilitybanen og har jobbet mye med det, og blant annet gitt ut boken Agility Right From the Start. Jeg oppdaget dem på grunn av alt de gjør med frivillig håndtering og startknapper. Du kan lese mer om dette på Animals In Control. De er ofte innom diverse podcaster og snakker om alt fra a til å innen hundetrening og jeg garanterer at du kan plukke opp noen nyttige tips enten det gjelder å få mer effektiv trening, gjøre håndtering til en hyggelig prosess for deg og hunden eller bare ha det gøy med din beste venn. Her er et par av mine favoritt podcastepisoder med dem: Setting our puppies(and ourselves) up for success - Drinking from the toilet Start button behaviors - Drinking from the toilet Hjemmesiden deres finner du her. Om du vil følge dem på Facebook, er det her. Animal Training Academy - Ryan Cartlidge Animal Training Academy ble grunnlagt, eller skapt, av dyretreneren Ryan Cartlidge. I utgangspunktet er dette en nettplattform for å lære om dyretrening, men har utviklet seg til et verdensomspennende fellesskap av utrolig dyktige dyretrenere og atferdsfolk som deler kunnskapen sin generøst, enten man kun lytter på podcasten og tar del i gratisinnholdet, eller blir betalende medlem for en (mener jeg)rimelig pris. Her finner du alt fra det helt grunnleggende om trening, til diskusjoner og webclasser som får deg til å vri og vende på det du trodde du visste og forstod i dagevis (eller lengre). Noen av de som har bidratt er Ken Ramirez, Leslie McDevitt, Susan Friedman, Grisha Stewart, Morten Egtvedt, Hannah Brannigan, Eva Bertilsson med fler. Er du medlem er dette noen av dem som også bidrar i den lukkede Facebook-gruppen. Dette er en gullgruve av kunnskap fra dyretrenere over hele verden. Vil du følge ATA på Facebook, finner du siden her. Hannah Branigan - Wonderpups Dog Training Hannah Branigan er sannsynligvis mest kjent for podcasten Drinking from the toilet der hun tar for seg det meste som er kurant og nyttig om du skal trene hund, enten til konkurranse, for moro skyld eller bare til hverdagsoppdragelsen. Der har hun også hatt de fleste store innen hundetrening på som gjester. Utrolig lærerikt! Hun har selv konkurrert innen blant annet lydighet, men fokuserer nå mer på å ta treningen sin til nye høyder utenfor konkurranseringen. Hannah Branigan er kjent for treningsteknikken sin og fokuset på detaljene som gir hele bildet til sist. Hun har også gitt ut boken "Awsome Obedience" og holder nettkurs innen konkurranselydighet. Hjemmesiden hennes med masse artikler om trening finner du her. Du finner henne også på Facebook, her. Ken Ramirez Det føles litt overflødig å nevne denne mannen, for driver du med dyretrening, så har du i det minste hørt navnet. Men jeg har snublet over diverse podcaster og en webclass med ham i det siste, så han blir med her. Ken Ramirez startet som unggutt med førerhundtrening med tradisjonelle metoder (korrigering, kravfase ol), men startet snart å jobbe med veldig mange andre dyrearter. Han har mange årtier med trening i ryggsekken og har en evne til å forklare selv de mest kompliserte ting, veldig enkelt. Han har blant annet jobbet med operative søkshunder og introdusert disse miljøene for trening med positiv forsterkning. Noe han har hatt suksess med siden han rett og slett kunne vise svart på hvitt at det var mer effektivt. Han jobber også med konservasjonsarbeid. Blant annet var han med i et prosjekt der man lærte en flokk ville sjimpanser å skrike i kor når mennesker nærmet seg, for å kunne avverge krypskyttere. Trent med positiv forsterkning naturligvis. Han fremstår som en utrolig erfaren men samtidig ydmyk mann, som stadig søker å utvikle seg som trener. Han er av dem som gjerne vil se hvor langt man kan strekke trening og arrangerer nå kurs innen "Consept Training" gjennom Karen Pryor Academy, der han er "Executive Vice President and Chief Training Officer" for Karen Pryor Clicker Training. Han har også skrevet boken "Animal Training: Successful Animal Management Through Positive Reinforement". Her er et par podcaster med ham: Ken Ramirez - Animal Training Academy Consept Training with Ken Ramirez - Drinking from the toilet Patricia McConnell Når jeg blir stor vil jeg bli Patricia McConnell! For meg er denne fantastiske damen nummer en. Hun er en atferdskonsulent som spesialiserer seg på hunder med aggressiv atferd. Hun er også en fantastisk foreleser og forfatter. Hos henne finner du mye om atferd, den siste forskningen rundt hund og hundespråk. Hun har flere veldig fine dvd'er om hundespråk og hundelek og hennes favorittsetning er "Det kommer an på". Fordi sånn er det med hund. Det er alltid så mange faktorer som kan spille inn at hva noe betyr eller hvordan man går fram, kommer an på... Min personlige beundring kommer også av at hun, som er en godt voksen dame, fremdeles er så åpen for ny kunnskap og å innrømme at hun kan ha tatt feil. Eller at hun ikke vet. Boka de fleste hundeeiere får mest ut av er "The other end of the leash", mens min favoritt er "For the love of a dog". Den handler om hundens følelser og hjalp meg til å forstå min elskede Kaisa mye bedre. Jeg regner med min entusiasme skinner gjennom her :) Du finner Patricia McConnell på hjemmesiden hennes, bloggen hennes og facebook. Patricia McConnell har forøvrig en gård med sau og trener sine egne border collier i gjeting. Sarah Owings Denne damen gjetter jeg på at en del ikke har hørt om før. Hun er en av dem som har fått meg til å tenke mye, revurdere og implementere nye ting i treningen. Hun kom fra en jobb som barnehagelærer i en nisje som fokuserte mye på feilfri innlæring og tok dette naturlig med seg over i hundetreningen etter hvert. Sarah Owings jobber spesielt med redde og usikre hunder, trener og konkurrerer i Nosework og er medlem av Clicker Expo fakultetet. På sin egen side på Facebook skriver hun mye om omplasseringshunden sin Tucker og treningen de gjør. Han var en av de hundene som var for krevende for et vanlig hjem og heldigvis falt Sarah for ham mens hun jobbet med ham i shelteret, så han ble med henne hjem og fikk i 2015 til og med en pris fordi han viste eksepsjonelt talent og fremgang i sporten Nosework. Ta en titt på hennes Vimeo-kanal. Men det er tilnærmingen til f eks impulskontroll (eller er det stimuluskontroll?) og tanker rundt signaler (det vi før kalte kommandoer) og innlæringen av dette som har trimmet hjernen min. Du kan lese et par artikler om emnet her: del 1 og del 2. Eller du kan ta kurset hun tilbyr om emnet på Tromplo. Hun underviser også på Cyber Scent Online Her finner du fire podcastepisoder som handler mye om signaler. Jeg innrømmer glatt at jeg slet med å plukke ut bare seks stykker her. Et ekte luksusproblem :) Men jeg tror både nybegynnere og mer erfarne hundefolk vil kunne finne noe å ta med seg blant disse. De fortjener egentlig et eget innlegg hver... Det er ofte litt ubehagelig når vi møter nye ideer som kanskje går litt imot det vi trodde vi visste, men klarer du å jobbe deg gjennom den følelsen og vurdere/revurdere ting, kan det føre med seg mye godt. Jeg har i hvert fall fått mere flyt i treningen, bedre evne til å se hva som forårsaker mindre effektiv trening og masse nye vis å gjøre Rayas hverdag og liv bedre. I tillegg er jeg enda mer inspirert til å lære og trene, forhåpentligvis flere arter på sikt. Turid Rugaas sa en gang i løpet av hundetrenerskolen at hun elsket hver eneste hund hun møtte. Jeg syntes allerede da at det var fint sagt. Selv husker jeg øyeblikket jeg bestemte meg for å utdanne meg innen hund. Jeg var ute på tur med Kaisa og Whisky, og underveis støtte vi på nabolagets løshund. En flott flatcoated retriever-tispe som bare gikk strålende overens med alle hunder. Hun gikk på daglig besøk til de som satt i hundegård og løpestreng, og alle de hundene som vanligvis sto og bjeffet på alle hunder som passerte, satt rolige sammen med henne. Hun hadde både et fantastisk språk og sosiale ferdigheter. Denne dagen hadde jeg som vanlig noen godbiter i lomma. For moro skyld ville jeg se om jeg kunne få alle tre til å sitte samtidig. Kaisa og Whisky hadde jeg lært inn kommando til, og Tinka satte seg så pent når jeg førte godbiten opp over hodet hennes. Det var moro. Mens jeg sto der nesten omringet av hunder, tenkte jeg at dette ville jeg gjøre mer av. Ikke å trene hund, men å møte dem. "Jeg vil treffe mange hunder," tenkte jeg. Fordi de er så flotte vesener. Og måten å gjøre det på, var gjennom å begynne å lære seg å trene hund. Som liten ønsket jeg meg alltid hund, men det fikk jeg ikke. Så istedenfor lekte jeg med nabolagets hunder, og gledet meg som en gal til sommerferien da jeg fikk omgås gårdshunden i Finland nesten hver dag. Hvis jeg og broren min fikk mast oss til det, ble han med oss til hytta over natten også. Han var en fin blandingshund som het Virkku. Jeg tilbrakte mange timer med bare å sitte sammen med ham og klappe ham ute på tunet ved hundehuset hans. Ofte tok jeg ham med meg ut på tur, der vi bare satte oss ned i skogen og var sammen. Jeg visste at han satte pris på nærværet mitt like mye som jeg satte pris på hans. Vi bare satt sammen, og kjente på hvor godt det var å ha en venn. En som godtok deg som du var, og alt du behøvde å gjøre for å bli elsket var å være til. Hver gang vi kjørte fra gården ulte han, og jeg visste at han helst ville være med oss. På slutten av hver sommer følte jeg meg knust når jeg måtte forlate ham for å dra tilbake til Norge. Jeg visste hvor mye han ville savne meg. Kos og nærhet var ikke daglig kost for denne gårdshunden. Jeg prøvde å overtale foreldrene mine om å ta ham med til Norge, men merkelig nok ble det ikke noe av. Jeg sørget dypt den dagen jeg fikk høre at han hadde sovnet inn hos dyrlegen på grunn av kreft. Jeg ble mobbet på barneskolen, og som så mange andre barn fant jeg trøst og nærhet hos dyr. Hos dem visste jeg at jeg var trygg. De ville ikke svikte og var alltid glad for å se meg. I den verste perioden var jeg så heldig at jeg møtte en fantastisk islandsk fårehund som het Teitur. Navnet betyr glad og fornøyd fikk jeg fortalt, og det passet bra på ham. Jeg fulgte etter ham en gang han hadde rømt, og sa fra til eieren da han var vel hjemme at hunden deres hadde vært ute på vift. De spurte om jeg kanskje ville begynne å gå tur med ham, så han ikke følte for å rømme. Så det gjorde jeg. Vi gikk lange turer, og satte oss ned et sted og bare var sammen. Jeg fortalte ham om alt det jeg ikke kunne fortelle til noen andre. Om hvor vondt jeg hadde det. Hvor ensom jeg var og hvor urettferdig jeg følte det var at de andre var så slemme mot meg. Han lå stille ved siden av meg og "lyttet". Igjen fikk jeg nærheten jeg manglet fra en hund. For han elsket meg også bare fordi jeg var meg. Det var gjensidig. Dessverre har jeg ikke noe bilde av ham. Hvordan hadde det gått hvis jeg ikke hadde hatt denne fantastisk skjønne hunden i den fryktelige tiden? Kanskje var eierne hans mer observante enn jeg visste den gang... Jeg sliter fremdeles med å stole på mennesker, men det går veldig langsomt framover. Hundene mine, derimot... Det finnes ikke tvil i min sjel om at de elsker meg. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|