Alle hunder har et trivselsbeger som trenger påfyll. Visste du det? Jeg har en mistanke om at det er mange av oss som gjør mye for å fylle hundene våre sine beger med positive ting, uten at vi helt har tenkt på det på denne måten. Derfor var det en hyggelig overraskelse da denne plakaten av Sarah Owings og Lili Chin begynte å gjøre rundene på sosiale media. Utrolig mye god info på så liten plass, kommunisert på en lettforståelig måte.
Jeg skal gjøre mitt beste for å gjengi hovedinnholdet her.
Det handler altså om at alle hunder har behov for å få påfyll i trivselsbegeret sitt (min oversettelse) for å ha det bra, føle seg trygge og kunne takle det livet måtte ha å by på så godt som mulig. Noe vi alle ønsker for de firbeinte familiemedlemmene våre. Det første vi trenger å tenke på er hva som fyller og hva som tømmer trivselsbegeret.

Om en hunds trivselsbeger er fullt, vil hunden ha lettere for å konsentrere seg under trening, den vil ha "lengre lunte", den vil ha bedre forutsetninger for å opprettholde god helse, den vil lettere kunne slappe av og være den glade og fornøyde hunden vi alle ønsker den skal være. Noen hunder er nærmest født med fulle beger og de går nesten aldri tomme, men de fleste trenger litt mer innsats fra oss.

Om du har en hund med atferdsutfordringer blir det ekstra viktig å fylle begeret med gode følelser. Det vil gi hunden litt mer å gå på under behandlingsopplegg og trening. Hunder med fulle beger vil på sikt kunne komme litt fortere tilbake, og kan ha bedre forutsetninger for å bearbeide inntrykk.
For en hund med separasjonsangst vil det for eksempel være viktig å ikke forlate hunden alene, ettersom det vil være noe av det som raskest vil tømme trivselsbegeret og treningen vil dermed kunne bli mindre effektiv enn den ellers kunne vært.

For hunder med kroniske sykdommer eller smerter, er det også ekstra viktig å tenke påfyll. Riktig behandling med gode empatiske behandlere må prioriteres, i tillegg til å sørge for så mye overskudd man kan med det hunden ellers elsker. Som både eier av en hund med en kronisk sykdom og kronisk syk selv, kan jeg skrive under på at det gjør en stor forskjell om man legger fokus på å fylle opp hverdagen med de tingene som gir glede.

En hund trenger å få gjøre hundeting
Dette punktet synes jeg er ekstra viktig. Det handler ofte om det vi kaller å få utløp for naturlig atferd. Å snuse og lete etter mat er en veldig naturlig hundeting. Å grave, spore, tygge og leke er andre. Ofte er dette kanskje ting vi ikke setter så stor pris på, hunden tygger kanskje på våre ting eller graver opp blomsterbedet. Hvordan få det til å fungere for begge parter når dette er noe hunden virkelig elsker å drive med? Gi hunden et passende utløp, som å gi den en sandkasse eller et hjørne i hagen der den får lov til å grave, eller oppmuntre den til å grave på passende steder på tur.
For å dekke hundens tyggebehov, gir man hunden heller passende ting å tygge på og "hundesikrer" mennesketing ved f eks å rydde dem vekk eller bruke kompostgrinder. Det er ikke rettferdig å ta fra hunden noe den uttrykker et behov for uten å gi den et annet utløp for dette.
Ser du at hunden din har et behov, så prøv å jobbe med hunden, ikke mot den.
Prøv å se hvilke små og store ting hunden din elsker og nyter å drive med og la dem få tilgang til det, gjerne daglig. Det kan være sære rare ting som du aldri har sett noen annen hund enn din drive med, eller det kan være noe rasetypisk eller noe midt i mellom kanskje.

Noen eksempler:

Raya
Noe av det første Raya gjorde da hun kom til meg var å begynne å gå spor. Helt uten trening. Hun sporet mus i hagen, hun sporet rev og grevling. Hun sporet til og med seg selv i snøen. Og dette var et behov hun ikke hadde fått utløp for tidligere i livet. Nå får hun gå så mye spor hun vil, så lenge vi ikke plager viltet. I tillegg får hun drive med nosework, som er en veldig naturlig måte å drive med søk på. Og det finnes ingenting bedre i verden for henne.

Whisky
Whisky elsket naturligvis å bruke nesa si, så det fikk han på en mengde forskjellige vis. Men det jeg tenker mest på når jeg tenker på ham, er hvor mye han elsket kos, den sære elsken for å ligge på alt mulig man la på bakken. En haug med klær, ja takk, filleryer blir ypperlige å ligge på om man graver dem sammen til en ball og  hvorfor ikke en del av en benk mor har tenkt å pusse opp :) I tillegg elsket han virkelig alt av bær man kunne gnaske i seg fra busk eller bakke. Og så var han utrolig nysgjerrig og utforsket gjerne steder i timesvis om han fikk.

Kaisa
Kaisas sterkeste interesse var vilt, spesielt rådyr. Sammen kom hun og jeg fram til et vis der hun kunne få tilfredsstilt behovet for å søke opp vilt på trygt vis. Hun var og vannhund. I tillegg elsket hun å sitte inntil meg eller ute alene og snuse og følge med på verden. Som Whisky var hun også glad i søk etter bær. Det var hun som lærte ham det i utgangspunktet. Hun elsket å leke og hun elsket snø.

Når koppen tømmes...
Som dere ser på plakaten er det flere tegn man kan se etter for å gjenkjenne et tomt beger.
Om du har flere hunder, kanskje du ser at det blir fler småkrangler, eller at en går mer vekk fra de andre enn vanlig.
Kanskje begynner hunden å vokte mer over ressursene eller overreagere på ting ute i verden.
Når det skjer litt krevende ting, kan det være at det tar lengre tid enn vanlig før hunden lander igjen.
Hvordan hunden sover kan være et tips. Vi vil ha dype sukk og rem-søvn (altså drømmesøvn) og mange timer søvn.
Følger du med, vil du sikkert gjenkjenne hva som kjennetegner at din hunds beger begynner å tømmes.

Hva med ditt trivselsbeger?
For å være god og tålmodig med hundene dine, er det selvfølgelig viktig at de tingene hunden din trenger for å fylle opp sitt trivselsbeger, ikke tømmer ditt. Er du nervøs for å slippe hunden din løs, så kan du enten bruke langline eller finne et trygt inngjerdet sted. Har du en sporinteressert hund, kan du naturligvis trene menneskespor. Har du en gjeterhund, kan du for eksempel drive med ballgjeting.
Har du en hund som er glad i å søke bær, men ikke interessert i bærsanking selv, kan kanskje en venn ta den med seg i stedet.
Hunder kan forelske seg i mye rart, kanskje er det bare å ligge å sole seg eller å rulle seg i gresset som er det ultimate. Ingenting er for smått. Trenger du hjelp til å kanalisere hunden din sine interesser, finnes det mange belønningsbaserte trenere som kan hjelpe. Og det dukker stadig opp fler kreative løsninger på slikt.

Vil du høre mer om dette fra opphavskvinnen, kan du lytte til denne podcasten. Er du spesielt interessert, kan du få med deg denne webclassen hos Animal Training Academy. Den krever medlemsskep, men du får utrolig mye for pengene dersom du melder deg inn. Bare ta en titt på de andre webclassene du får tilgang til.

Du finner plakaten på siden til Lili Chin. Du kan laste den ned gratis og dele av hjertens lyst.

Da har vi endelig snust litt på konkurranse innen nosework. Raya fikk nemlig være testhund på innendørs spesialistprøve klasse 1, arrangert av Åsnes og Omegn hundeklubb. En testhund skal egentlig mest gå søkene før alle andre og sjekke at vanskelighetsgraden er som forventet og at alt funker som det skal. En veldig grei test for både meg og Raya for å se hvordan vi takler denne type miljø og arrangement. Resultatene våre er ikke offisielle og registreres ikke noe sted, annet enn for oss selv. Men må si meg godt fornøyd med både tidene og ingen feil.

Det viste seg at Raya syntes dette var veldig stas og det dempet mine nerver betraktelig å se selvtilliten hennes. Det var utrolig moro å se henne gå rett i søk og når vi var ferdig med ett søk, var det helt tydelig at hun var klar for neste. Hjertet svulmet litt der vi gikk på et helt nytt område og hun søkte med selvtillit i fire nye innendørs miljøer på rappen, med litt diverse underlag og ting og tang rundt om. Det var også veldig godt å kjenne på og oppleve at kommunikasjonen oss imellom fungerte godt og at jeg følte 100% tillit til hennes markeringer av funn. Raya markerer på flere vis, alle naturlige for henne, så både erfaring og evnen til å lese hennes atferd når hun jobber med duft er en stor del av puslespillet.

Stacy Barnett (Scentsabilities Nosework) snakker om tre typer tillit som må være på plass hos en nosework-hund:

• Tillit til egne evner til å jobbe med duft og gjøre funn
• Tillit i miljøet. Hunden må være trygg i miljøet og på nye steder.
• Tillit til fører. Hunden må kunne stole på at fører betaler for jobben. (Les gjerne denne bloggen om emnet.) Det betyr at fører må kunne lese hunden og stole på hundens evner. I tillegg vil jeg si at det betyr at hunden må kunne stole på at fører alltid setter hundens velferd nettopp denne dagen i dette søket høyest. Man bør ikke sette hunden i situasjoner den ikke takler og om man ser at et søk ikke er riktig for hunden pga dette, så bør man vurdere å melde pass. (Les gjerne denne bloggen om det emnet. Les også kommentarene under.)
  

 
Dette prøver jeg å ha i bakhodet hele tiden, og om noe skorter i treningen, er det ofte et av disse punktene det handler om. Å ta med hunden ut og trene på forskjellige steder er en del av nosework-filosofien. Man øker vanskelighetsgraden gradvis så hunden alltid lykkes og bygger mestring. Ofte er det lurt å ta hunden ut av bilen først og la den akklimatisere seg til plassen så lenge som trengs (snuse, lytte, kikke, føle). Når hunden har gjort seg ferdig med miljøet og søker kontakt med deg, kan du f eks belønne litt kontakt eller enkle øvelser og så sette hunden i bilen mens du legger ut søk. Etter hvert som hunden blir tryggere blir behovet for akklimatisering mindre.

Raya var klar for moro med det samme hun kom ut av bilen. Det var helt tydelig at det var klare miljøsignaler som fortalte henne hva dette handlet om. Vanligvis når vi drar til nye steder der folk har med hundene sine, så betyr det nosework. Nye steder betyr ofte nosework.  Men uansett vet jeg at om vi ikke hadde vært så mye rundt omkring og trent, ville hun ikke hatt den samme selvtilliten. Og det er trening som er pågående for å opprettholde dette. Raya er ikke den mest miljøsterke hunden. Jeg ser ikke det som en svakhet hos henne. Det er en del av henne enten det er genetisk eller kommer av erfaring/manglende erfaring og er noe jeg må ta hensyn til. Nosework hjelper oss masse der. Love the dog your with :)

Noe som har blitt innprentet i meg fra første kursdag med nosework er at det handler om å ha det gøy. Mestring og glede! Hunden kan ikke gjøre feil. Det handler ikke om prøving og feiling, kun mestring.
Det har hendt at jeg har måttet spole litt tilbake og jobbe med motivasjon, legge opp enklere søk i perioder der helsen til Raya påvirker henne. Noen ganger har jeg lagt opp for vanskelige søk og har valgt å avbryte søket og belønne henne for innsatsen. Men stort sett pusher hun meg til å jobbe med mine ferdigheter innen å legge opp utfordrende nok søk for henne. Hun er en problemløser, noe som er bra når det gjelder nosework, men det betyr også at jeg må holde meg våken så jeg får laget en god miks av utfordringer gjennom duftdammer, blandede duftskyer, luftbevegelser, temperaturer osv og morsomme motivasjonsøvelser. Heldigvis kjenner jeg flinke folk jeg kan fortsette å lære av. Og en morsommere noseworkhund enn Raya tror jeg man skal lete lenge etter (min helt upartiske mening). Etter gårsdagen er sannsynligheten for at dere kanskje ser oss på en konkurranse innen rimelig reisevei i hvert fall større, men plasseringer kommer nok aldri til å stå i fokus hos oss. For vi fokuserer på...? Nå burde dere vel ha skjønt mantraet her. Mestring og glede!

PS. Tips til gode noseworkkurs: Lahaugmoen Hundesenter. Det er der mantraet kommer fra.

Nosework er relativt nytt her til lands. Det har opprinnelsen sin i USA og var opprinnelig aktivisering, inspirert av operative søkshunder. Nå kan man også konkurrere i dette.
Nosework brukes blant annet i shelter i USA for å hjelpe hunder med utfordringer med å bygge mestring og bearbeide problematferd.

Nosework er en hundesport som går på hundens premisser. Under innlæring er det ingen prestasjonskrav for hverken hund eller eier. Det lekes helt enkelt inn.
Hunden lærer først at det er gøy å søke etter enten godbiter eller leke (hundens preferanse bestemmer) i de forskjellige miljøene. Og så begynner man helt enkelt å gjemme målduften sammen med godbitene eller leken, så man får en naturlig assosiasjon mellom de to. Etter som hunden skjønner koblingen at duften = godbit/leke,  fjerner man godbitene og leken og lar hunden søke etter bare duften og få belønning fra eier istedet.
Så innlæringen er egentlig et type godbitsøk der hunden ikke kan gjøre feil.

På introkurset er det instruktøren som gjør det meste av jobben. Hun legger opp søk etter hver enkelt hunds forutsetninger, så den skal lykkes og ha det gøy.
Eier skal mest følge med på hunden, i bånd eller løs og eventuelt hjelpe til å få fram godbiter/leke fra gjemmestedene og rose/belønne.

Nosework går ut på å lære hunden å søke etter spesielle dufter i
fire forskjellige miljøer:

1. Søk i emballasje

Man søker etter tre dufter: bjørk, anis og kryddernellik ( i Norge og USA).
På introkurset jobbet vi bare litt med bjørk.

Vi ble anbefalt å avslutte hver søksøkt med noe hunden synes er gøy, siden en del hunder rett og slett ellers kan begynne å late som de ikke finner duften for å kunne få lov til å søke videre. De synes det er så gøy!

Raya er glad i drakamp, så jeg belønnet med dette de første øktene, men det ble veldig fort klart at hun heller ville søke videre enn å leke, så da belønnet jeg heller med godbitsøk. Det fungerte fint. 

Det er ikke noe krav om å lære hunden noen markeringsatferd i Nosework. Man kan det, men ofte lar man heller hunden markere på sitt naturlige vis (hvis det ikke er upraktisk) og legger heller fokus på at eier skal lære å lese hunden sin så man gjenkjenner hva hunden gjør når den finner duften.
Det appellerer naturligvis også veldig til meg, siden det ikke finnes noe morsommere enn å lese hund :)

Vi fikk også en liten innføring i hundens luktesans og duft i bevegelse.

Fordeler med å drive med Nosework:

• Passer for hunder i alle aldre (og eiere)og av alle raser
• En veldig effektiv aktiviseringsform
• Du kan legge opp søk hvor som helst du måtte ha med hunden
• Hunden trenger ingen tidligere trening eller lydighet (selv om det jo er lurt)
• På kurs har man kun en og en hund inne av gangen, så alle hunder kan delta
• Bygger selvtillit hos usikre hunder
• Bygger sterke bånd mellom hund og eier siden man gjør noe sammen som hunden elsker og eier lærer å lese hunden sin bedre
• Hunden får utløp for sine naturlige behov

Litt uhemmet skryt
Først og fremst må jeg skryte av superstjera mi: Raya.
I de første søkene var hun littt usikker og det var skummelt å stikke hodet inn i pappeskene. Men det tok ikke lang tid før hun gikk rett i søksmodus og jobbet som en helt.
Vi måtte jobbe litt med å få nesa opp, hun er jo delvis drever og der går nesa gjerne i bakken. Men det gikk seg også bra til med hjelp av en suveren instruktør.

Raya var også kjempeflink med menneskene på kurset. Jeg var litt bekymret for at hun kanskje ville mase på dem, men hun var bare fin med minimalt med hopping.
Og så hadde hun jo faktisk løpetid, og jobbet så bra!
Kjempekudos til de to hannhundene som også deltok på kurset og jobbet superbra til tross for løpsk tispe!

Jeg må også få skryte av instruktøren Naomi Sund. Hun var veldig flink til å legge opp søkene slik at hundene fikk det til og fikk progresjon. Det var veldig lett å senke skuldrene i hennes selskap og bare ha det gøy og beundre hundenes innsats og iver og vi lærte masse. Jeg anbefaler absolutt Nosework-kurs med henne!

Og tusen hjertelig takk til den snille medkursdeltakeren som filmet for meg!

Vi har fått trent litt hjemme siden kurset og det finnes ikke tvil hos Raya lenger. Hun vet akkurat hva hun skal og hun elsker det!
Jeg hadde jo håpet på et skikkelig nesedyr og det har jeg jammen meg fått :)

Vil du vite mer om Nosework, kan du lese her:
Nosework Norge
The National Association of Canine Scent Work

Vil du se fler av våre søk og lære litt mer om Nosework, kan du kikke på denne videosamlingen.

Å lære hunden å dytte nesen eller labben borti noe på signal, er både en morsom øvelse og et nyttig verktøy.

Men først og fremst er det noe mange hunder synes er gøy.
Har du en hund som er redd for hender, kan du bruke en gjenstand som en sleiv eller targetstick istedet, mens du jobber med å gjøre hunden trygg på hender.

Trinn 1 (forutsetter at du har innlært en verbal markør)
Ha godbiter i lomma og hunden foran deg.
Strekk fram håndflaten mot hunden. Hunden vil sannsynligvis snuse/dytte nesen på den.
Si bra! Og belønn hunden.
Hvis hunden ikke snuser på hånden, så markerer og belønner du for all interesse for den. Altså hvis den ser på hånda eller beveger seg litt mot den.
Du kan også bevege litt på hånda eller gni en godbit på den for å vekke interesse.
For hver repetisjon, tar du hånda bak ryggen før du prøver igjen.
Etter hvert belønner du bare for at hunden dytter nesen sin på hånden din.
Hvis hunden ikke viser interesse for hånden, ta hånden bak ryggen og prøv igjen.

Trinn 2
Når hunden har skjønt at den skal ha nesen bort på hånden din, kan du prøve å flytte på hånden og se om hunden fremdeles  følger hånden og dytter nesen på den.
Prøv å endre høyden du holder hånda, ta den mellom bena, ned til høyre, opp til venstre, for å sjekke at hunden har forstått øvelsen.
Marker  og belønn for hver gang.
 
Trinn 3
Når hunden konsekvent dytter nesen på hånden i forskjellige posisjoner, legger du på signal.
I det hunden stikker nesen på hånden din, sier du «target», «hånd» eller det du måtte ønske.
Etter noen repetisjoner, begynner du å si signalet idet du presenterer hånda for hunden.
 
Hvis du har en hund som ikke kommer helt inn til deg ved innkalling, er håndtarget en fin
metode for å løse problemet. Kall inn hunden og stikk fram hånda i det hunden nærmer seg. Du kan også bruke signalet for target som innkallingssignal.
Belønn når hunden stikker nesen på hånden din og ros masse!

Jeg har i lengre tid latt hundene mine få være med å avgjøre hvor turene våre skulle gå, men idag fikk Kaisa det hele og fulle ansvaret fra start til slutt.

Hunder har godt av å få ha valg i hverdagen sin og det er ikke farlig å la dem få bestemme en del. Jeg spør ofte Kaisa om hun vil noe istedenfor å kommandere henne til ting. "Vil du komme opp i sofaen?" "Vil du gå ut?" "Vil du bade?" og så videre. Hun står fritt til å si nei. Det gjelder også for eksempel håndtering.

Vi har naturligvis signaler som hun reagerer på med det samme, som kontaktlyd, vente,  innkalling og det stoppende håndsignalet, men jeg føler sjelden jeg har behov for å be henne om så mye. Hun vet hvordan vi lever sammen, vi har gode rutiner. Og vi tar gjensidig hensyn til hverandre.

Vil du vite mer om konseptet "Hunden er sjefen" kan du lese dette innlegget fra GoodDog Center.

Men idag styrte frøkna turen helt og holdent, og det ble litt kryping i buskas og slalom mellom trær osv. Ganske nøyaktig en time fra start til slutt.
Her er litt av det vi opplevde underveis.

Kaisa snuste seg fram til et gammelt bein og de siste levningene etter en elg. Spennende å snuse på, men helt greit å gå vekk fra det på kontaktlyden.

Etter en halvtimes tid ville Kaisa ha en liten pause, så vi satt litt stille og snuste og så på utsikten.

Man blir tørst av å være ekspedisjonleder :)

Vi ble begge ganske fornøyd og slitne etter turen. Det var utrolig moro å se på hvordan hun ville gå når hun bestemte helt selv. Hun meldte fremdeles vilt til meg istedenfor å følge dem. Hun får nemlig lov til å spore litt etter viltet og snuse seg ferdig, og så melde til meg. Det er en bevisst utvikling av meldingen fra min side.
Når hun snudde seg til meg for å få beskjed om hvor hun skulle gå, så slo jeg bare ut med armene og sa "du bestemmer" og det tok hun veldig greit.
Men hun er vant til  få bestemme og velge ganske  mye. En annen hund vil sikkert trenge litt mer tid til å forstå konseptet.

Hvorfor ikke teste med din egen hund?
Prøv da vel :)