Det var vinter. Vi var nettopp kommet inn fra tur og Kaisa (min den gang 9 år gamle hund) hadde hoppet opp i sofaen og lagt seg godt til rette, med selen fremdeles på seg. Jeg gikk bort til henne, satte meg ved siden av og prøvde å løsne den ene spennen på selen. Den hadde vridd seg, så jeg måtte lirke hånden litt under Kaisa for å få tak. Idet jeg begynte å manøvrere selen, knurret Kaisa til meg. En lav rumling fra brystkassen hennes. Jeg slapp selen, reiste meg og gikk ut på kjøkkenet.

Hva var det som skjedde her? Jo, Kaisa kommuniserte med meg, og jeg lyttet.
Kaisa hadde vonde ledd, og noen dager om vinteren var det verre enn ellers. Ved dette tilfellet var hun trøtt og hadde lagt seg godt til i den varme gode sofaen for å hvile ut da jeg kom. Selv om jeg hadde fjernet selen hennes på lignende vis fem hundre ganger før, så orket hun ikke at jeg gjorde det akkurat der, akkurat da. Så da hadde jeg valget; gi beng i det hun prøvde å formidle og overkjøre henne, eller respektere det.  For meg spilte det ingen rolle om selen satt på en stund til, så jeg lot det være. Jeg kunne alltids ha kalt henne ned fra sofaen og belønnet henne for å la meg ta av selen, men siden hun tydeligvis var sliten, syntes jeg hun kunne få fred i stedet. Det handlet nemlig om å ta hensyn, ikke om å vinne. Jeg kan legge til at dette var den eneste gangen hun hadde knurret til meg på minst 6 år, siden jeg leste signalene hennes og ikke satte henne i situasjoner der hun følte hun måtte bruke dette. Tidligere oppfattet hun meg ofte som truende, og knurret derfor mye, men det er en annen historie du kan lese mer om her.

Det er ganske vanlig at folk reagerer negativt når hunden knurrer. Det er helt naturlig, ettersom knurring er en advarsel fra hunden om at den ønsker mer avstand, eller vil være i fred. Det ligger i oss å se dette som noe negativt eller skummelt, rent instinktivt. Men i virkeligheten, er knurring bare kommunikasjon. Det er en normal del av hundespråket. Og det er ikke noe man bør straffe eller korrigere. Men heller respektere.
Hunder knurrer i mange situasjoner. De knurrer til hverandre for å si fra at de ønsker avstand, eller at den andre skal slutte med det den driver med. De kan knurre hvis en annen prøver å ta fra dem noe de har. Det er nemlig vanlig høflighet blant hunder at den som har noe, eier det. I hvert fall til den går vekk fra det.

Knurring er ment for å avverge konflikt, ikke skape det. Før knurringen, har hunden sannsynligvis brukt en rekke andre signaler for å formidle at den ikke trives. Kanskje har den vendt hodet vekk eller forsøkt å skape avstand, kanskje har den stivnet, gitt et hardt advarende blikk, eller huket seg ned over en gjenstand den er bekymret for at noen skal prøve å ta. Hvis man fortsetter å presse en hund som knurrer, kommuniserer du til hunden at du ikke bryr deg om at den ønsker avstand, men velger å gå i konflikt med den i stedet.

Noen årsaker til at hunder knurrer kan være:

• Utrygghet, usikkerhet, redsel
• Ressursforsvar
• Smerte/sykdom
• Blir trengt opp i et hjørne / står fastbundet uten mulighet for å komme unna
• For å skape avstand, få noen til å slutte med noe som plager hunden

Hvis hunden din knurrer, så prøv å ikke ta det personlig eller bli irritert/sint. Prøv heller å ta et skritt tilbake og se hva det var i situasjonen som gjorde at hunden følte at den trengte å knurre.
Kanskje trenger hunden hjelp til å føle seg trygg i denne settingen? Da er det ofte lurt å ta kontakt med en oppdatert hundetrener eller atferdskonsulent som trener hundevennlig, for å endre hundens assosiasjoner fra negativt til positivt.
Kan det være at hunden har vondt eller ikke er i form? En hund som har vondt i nakken eller ryggen kan for eksempel knurre hvis den blir berørt der, eller når man skal ta av og på sele/halsbånd. En hund som har vondt kan bli bekymret for berøring i det hele tatt.
Har hunden vist andre stress-signaler som å slikke nese eller vise det hvite i øynene?
Er det noe hunden føler behov for å forsvare? Sofaen, maten, leken, deg? Da trenger du hjelp til å få hunden trygg og endre følelsene i situasjonen.
Man skal ikke korrigere hunden i slike situasjoner. Hunden vil ikke bli tryggere av det. I verste fall, vil hunden bite. Skap heller avstand eller hjelp hunden.

Man skal aldri straffe knurring.  Dette er noe mange mente tidligere, men det vil ikke gjøre situasjonen bedre. Knurringen er ikke et tegn på at hunden er ufin, slem, prøver å overta lederskap eller har onde motiver. Det er ren kommunikasjon og slik sett veldig nyttig for deg. Hvis en hund blir straffet for å knurre, mister du et av varselstegnene på at hunden føler seg presset. En hund som blir straffet for å knurre, kan gå rett til å bite, siden den mister en del av språket sitt. Hjelp hunden din i stedet.

En del hunder lager knurrelyder under lek. Dersom du kjenner hunden din, merker du om det er ment som lekelyd eller alvor. En nydelig rottweilertispe jeg hadde på kurs laget knurrelyder når hun var glad for å se noen. Men siden resten av hunden var en stor haug med avslappet, logrende kroppsspråk, var det tydelig at dette kun var glede.
Noen raser lager mer lyd under lek enn andre. Kaisa lager masse lyd under lek, både med meg og når hun leker alene. Men det gjelder å se på hele hunden for å avgjøre hva som er den bakenforliggende følelsen.
Er du usikker på om knurringen handler om lek eller ei når to hunder leker, kan du prøve å holde dem igjen et øyeblikk for å se om de vil tilbake og leke videre. Virker begge hundene fornøyd og avslappet og vil tilbake til den andre, handlet det mest sannsynlig bare om lekeknuring. Husk at hunder har lov til å si til hverandre at de ikke liker noe ved å knurre også. Da bør den andre ta hintet og avslutte det den gjorde. Det hender det koker over under lek, så det er alltid greit å være tilstede og kunne gi hundene pause dersom de girer seg opp.

Vil du lese mer om knurring, kan du se her:

Why growling is good - Nicole Wilde

Why growling is good - Fern Dog Training

Growling at the kids

Getting rid of the growl

Hunder kommer i alle former, størrelser og farger. De har med seg forskjellige egenskaper, instinkter, lyster og personligheter. Noen hunder er følsomme og andre tåler mer. Noen vil helst følge etter deg uansett hvor du går, mens andre er mer selvstendige.
Felles for dem alle er at de er hunder. Hunder har en del oppførsel som vi synes kan være plagsom men som er helt naturlig for dem, som bjeffing, graving, tygging og jaging. Det er ikke naturlig for hunder å være alene eller gå i bånd. De forstår ikke av seg selv at de ikke kan hilse på alle eller at alt det rare som finnes i vår verden ikke er farlig. De er åtseletere av natur, så å stjele mat fra bordet eller meske seg i hestemøkk ligger naturlig for dem.

Vi kan ikke forvente at de forstår dette av seg selv. Derfor må vi legge ned tid og tålmodighet på å hjelpe dem til å lære hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg. Det er urettferdig å straffe noen for noe de aldri har lært.

Vi kan heller ikke forvente at hunden vår skal være en annen enn den han eller hun er. Noen er mer sosiale og energiske enn andre. Noen liker agility og noen liker spor. Noen vil helst snuse og ligge i sofaen. Hvis vi er åpne for å se hunden for det individet han eller hun er, får begge parter mest mulig ut av forholdet.

EMPATI
Hunder har følelser, akkurat som oss. Dette råder det ingen tvil om. De har også evnen til empati. Hvor mange historier har du ikke hørt om hunden som var der for barnet som ble mobbet på skolen, eller la hodet i fanget til en eier som hadde det vondt? Dette er en av grunnene til at vi kaller hunden menneskets beste venn og elsker dem så høyt.
Da er det vel ikke for mye forlangt at vi skal gjengjelde tjenesten i vår omgang med dem?
Når du velger hvordan du snakker til hunden, hvilke metoder eller hvilket utstyr du bruker på hunden din, så tenkt gjennom hvordan dette oppleves for han eller henne. Viser hunden tegn på redsel eller ubehag eller er den glad og fornøyd? Samarbeider den frivillig i forventning om  noe godt eller fordi den er redd for konsekvensene hvis den ikke gjør det?

KOMMUNIKASJON
Skal man leve sammen med noen, så er det en fordel å kunne forstå hverandre. Selv om hunden aldri vil kunne snakke menneskespråk og vi ikke kan mestre alle de fine nyansene i hundenes rike språk, så kan vi lære en del.
 
Hunder lærer hva våre ord betyr gjennom assosiasjon og erfaring. Vi kan lære dem betydningen av ting som ”kom”, ”sitt”, ”slipp” og ”bamse” gjennom trening.  Men hunder lærer seg også betydningen av ord ved å erfare hva som skjer i forbindelse med visse ord. De fleste hunder lærer seg fort hva ”mat”og ”tur” betyr, uten at vi gjør noe annet enn å si ordet i en viss situasjon jevnlig.
 
Hunder er også eksperter på å lese kroppspråket vårt. De bruker timesvis på å observere oss for å forstå. Det er det man kaller engasjement og investering i forholdet!

Vi kan lære oss ganske mye om hundespråk gjennom artikler og videoer på nett, bøker og kurs. Heldigvis er det folk som har brukt år av livene sine på å studere hunder og hvordan de kommuniserer, så all denne informasjonen er lett tilgjengelig for oss.

Kunnskap om hundespråk gir deg blant annet:

•  Mer effektiv trening
•  Et mer harmonisk hundehold
•  Kunnskap om hundens helsetilstand
•  Et dypere vennskap med hunden
•  Evnen til å være der for hunden din når den trenger hjelp og støtte
•  Underholdning
•  Noe å imponere andre med ;)
  

MESTRING OG VALG
For  få en hund som fungerer i vår verden, med både hunder, mennesker, trafikk, støy og så videre, må vi hjelpe hunden til å bygge selvtillit. Den må lære å mestre verden på samme vis som oss. Mye vi ser på som normalt, er bare rart for hunder.
Derfor er miljøtrening og sosialisering så viktig. Hunder bør få utforske og oppleve nye ting hele livet. Og de bør få gjøre det i eget tempo, uten at vi krever noe av dem.
Beriket miljø og oppdagelsesferd er fine måte å gjøre dette på.

I tillegg trenger hunder å ha valg for å ha det bra. Det gir også en følelse av mestring og kontroll over eget liv. Det er et grunnleggende behov for god velferd.
Lurer du på hvordan du skal gå fram for å gi hunden valg, kan du lese innlegget "Hunden er sjefen" fra GoodDog Center.

MOTIVASJON OG TILRETTELEGGING
For å gjøre det så enkelt som mulig for hundene våre å lære det vi ønsker og ikke opparbeide seg uvaner, kan vi tilrettelegge miljøet rundt hunden for å sikre oss suksess.
Det betyr for eksempel å rydde bort alt vi ønsker valpen ikke skal tygge på, eller passere andre hunder på en avstand der hunden vår klarer å gå fint.
Etter hvert som ting går bra, kan vi øke vanskelighetsgraden.
På denne måten opplever både du og hunden mestring og unngår frustrasjon.
Da er det heller ikke nødvendig å korrigere hunden. Vi tenker proaktivt istedenfor reaktivt.

Vi kan altså velge å legge opp treningen vår enten slik at hunden gjør feil og korrigeres for det, eller vi kan legge opp til suksess, så treningen blir moro og hyggelig for alle parter hele veien. Denne siste typen trening kalles gjerne positiv hundetrening, moderne hundetrening eller hundevennlig hundetrening.
De som virkelig trener positivt trenger ikke korreksjonsutstyr som strupehalsbånd, dressurhalsbånd, retrieverhalsbånd, strøm eller bjeffehalsbånd. De trenger faktisk aldri å kjefte eller bruke truende kroppsspråk ovenfor hunden.
Uansett om de jobber med aggresjon, ressursforsvar, konkurranse eller hverdagslydighet.
 
Hvorfor bruke metoder som skremmer, gjør vondt eller er ubehagelig for hunden når man ikke trenger det?
 
FOKUS PÅ DET HUNDEN GJØR BRA
Hunder gjør masse ting rett hver eneste dag. De går en meter pent i bånd, de lar være å hoppe på kjøkkenbenken, de er stille når de ser en annen hund, de sitter, de legger seg, de kommer frivillig inn til oss og følger frivillig etter oss. Ved å velge å fokusere på og belønne eller gi oppmerksomhet på alt det hunden gjør rett, vil du få en hund som gjør mer av det du liker. Hunder gjør det som lønner seg. Hvorfor ikke utnytte denne muligheten til å gjøre hundeholdet mer behagelig for deg selv?

THE POWER OF FOOD
Hunden din skal spise uansett, så hvorfor ikke la den jobbe for noe av denne maten?
Å spise gir hunden gode følelser. Så ved å bruke mat i treningen, vil hunden også forbinde deg med disse gode følelsene.
Mat kan faktisk brukes til å endre en hunds negative følelser ovenfor noe eller noen til positive, dersom man gjør det riktig.
Faktisk er dette en av metodene man bruker med de vanskeligste aggressive, utagerende  eller usikre hundene.

GLEM GAMLE MYTER
Du trenger ikke tenke på dominans eller rangstiger i forhold til hunden din i det hele tatt. Dominans er ikke grunnen til at hunden din utvikler problematferd eller ikke hører på deg.
Akkurat som på andre felt, går ting framover innen hundetrening og kunnskap om hund. Vi vet så mye mer om hund i dag enn vi gjorde før, blant annet at hunder ikke fungerer slik. Hunden din vil samarbeide, ikke overta kontrollen.

KJÆRLIGHET
Sist men ikke minst, la hunden din få vite hvor glad du er han eller henne.
Det er noe av det viktigste for forholdet dere imellom. Å vise kjærtegn og omsorg skal aldri være sist på prioriteringslisten. Vis hunden hvor mye du setter pris på den på et vis som hunden verdsetter. Rolig stryking, lek, ord... Kvalitetstid med deg.
Liker ikke du også å vite at familien din er glad i deg?

Under finner du noen tips til steder og bøker du kan lære deg mer om din beste venn.

Så nå vet du hva dominans er og ikke er, og at det ikke er riktig å si at hunden er et flokkdyr av natur. Men finnes det ikke lederhunder?
 
Noen hunder har en innebygget autoritet, som gjør at andre respekterer dem og lytter til dem og anser dem som noen å følge. De er ikke ubehagelige eller uhøflige og de misbruker ikke innflytelsen sin. De beroliger og løser konflikter og har respekt for andre. Hunder velger å følge dem, på grunn av at de stoler på dem (ingen tvinger dem til det). En del ville kalle dette en dominant eller ranghøy hund, jeg kaller det enkelt og greit en trygg, språksterk og selvsikker hund. For det er det som er det avgjørende. Hadde denne hunden tatt ting fra andre, tvunget dem til ting eller vært aggressiv, ville de andre ikke hatt den samme respekten og den ville sannsynligvis blitt sett på som en bølle.
Har du en slik hund i hundegruppen din, trenger du mest sannsynligvis ikke gå inn og ordne opp, siden denne trygge hunden vil gjøre det for deg for at alle skal ha det bra. Men det skader ikke at du tar del i dette ansvaret for å vise at du er der også for din trygge hund.
 
Blant mennesker er det noen som er opptatt av status og ønsker eller har anlegg for å lede. Andre synes ikke dette er så viktig, og trives bedre i baksetet. Sånn er det med hunder også. Noen liker å synes og å være konge på haugen, mens mange ikke bryr seg om det i det hele tatt. Noen er typen som tar ansvar i situasjoner, andre ikke. Så det stemmer ikke at alle hunder ønsker å lede og være først.
Så lenge du ikke gir dem grunn til å måtte konkurrere om maten fordi de er konstant sultne, eller at du gir mer oppmerksomhet til den ene enn den andre, trenger ikke hundene dine bry seg med å krangle. De er ikke konstant på jakt etter å bestemme over andre.

Kilder