 Hvordan motivere hunden til å jobbe for deg? Hunder er ganske enkle. De jobber enten for å oppnå noe hyggelig eller unngå noe ubehagelig. Innen hundevennlig hundetrening benytter vi oss av det som kalles positiv forsterkning. Det vil si at vi belønner hunden med noe den vil ha, for at den skal gjøre mer av det vi ønsker. (Positiv som i pluss, vi legger til noe) Ønsker vi for eksempel å lære hunden å sitte, får hunden godbit idet den setter seg. Dette vil øke sannsynligheten for at hunden vil sette seg igjen, fordi den etter hvert forstår at å sette seg, er noe som kan føre til noe positivt. Et eksempel på positiv forsterkning fra hverdagen vår vil være når noen trykker «liker» på noe du legger ut på Facebook, Instagram osv. Du får lyst til å gjøre det igjen, sannsynligheten for at du vil poste igjen øker. Etter hvert som hunden forstår hva vi ønsker, legger vi på et signal, for eksempel en håndbevegelse eller et ord, for å kunne be hunden om å gjøre noe for oss. NB! Hvis atferden vi ønsker å forsterke ikke øker i sannsynlighet, har den ikke blitt positivt forsterket! Sjekk kriterier, belønningsfrekvens og kvalitet på belønningen og prøv igjen. Du kan lese mer om dette her. Hunder gjør det som lønner seg. Hvis hunden har opparbeidet seg vaner du ikke setter pris på, er det fordi hunden har fått noe igjen for det. En hund som maser, har kanskje fått tilsnakk når den gjør det, og dermed fått akkurat det den ba om, nemlig oppmerksomhet. En hund som trekker i båndet og eier følger etter, har oppnådd å komme framover og derfor vil båndtrekkingen fortsette, så lenge resultatet er at hunden kommer framover. Masingen og båndtrekkingen har blitt forsterket. I stedet bør vi lære hunden hva vi ønsker den skal gjøre. Vi kan for eksempel lære hunden at den kommer framover hvis den går med slakt bånd, ved å belønne dette og unngå at båndet blir stramt. Vi kan også lære hunden at den får oppmerksomhet hvis den er rolig og høflig ved å belønne det og sørge for å oppfylle behovet som hunden uttrykker ved å mase. Da forsterker vi i stedet oppførsel vi liker og vil ha mer av. Det er alltid en grunn til at hunder gjør ting, masing kan ofte komme av at hunden ikke har lært en alternativ måte å bli hørt på. Vi bruker også til en viss grad det som kalles negativ straff. Det betyr at vi fjerner noe hunden vil ha for at en atferd skal forekomme sjeldnere. (Negativ som i minus.) Som for eksempel hvis hunden hopper for å få oppmerksomhet, snur vi ryggen til og overser den. Vi tar bort det hunden vil ha (oppmerksomhet), så hunden hopper mindre. Eller når vi lærer hunden impulskontroll, fjerner vi godbiten hvis hunden ikke klarer å vente. Det er viktig å fokusere på å lære det vi ønsker hunden skal gjøre, framfor å benytte negativ straff. Hunden som hopper, kan lære å holde alle fire bena på bakken for eksempel. Og dersom hunden ikke klarer å motstå godbiten når vi trener impulskontroll, holder vi godbiten lenger unna, så hunden lykkes. I videoen under ser du hvordan treneren belønner ønsket atferd og bruker minimalt med negativ straff (snu seg vekk) ved å legge opp til at valpen lykkes ved hyppig belønning og gradvis økende vanskelighetsgrad. Et annet grunnleggende prinsipp innen hundevennlig hundetrening er tilrettelegging : Vi legger opp til at alt i omgivelsene ligger til rette for at hunden skal gjøre ting vi kan belønne og liker. Et eksempel: For å gjøre sannsynligheten større for at valpen skal klare å fokusere på oss, øker vi avstanden til de andre valpene så de blir mindre interessante for vår valp. Etter hvert som valpen vår blir flinkere til å fokusere på oss, kan vi minske avstanden til de andre valpene. Valpesikring av inventar er et annet eksempel på tilrettelegging. Vi legger opp til at valpen ikke får muligheten til å tygge på feil ting ved å fjerne dem og gi valpen akseptable alternativer. Vi bruker også det som kalles omdirigering. Hvis hunden gjør noe vi ikke ønsker/er på vei til å gjøre noe vi ikke ønsker, bruker vi kontaktlyd og gir den noe annet å gjøre i stedet. En bonus med å jobbe uten ubehag for hunden, er at hunden etter hvert vil tilby ting av seg selv som den har lært at vi liker. Vi får en kreativ, nysgjerrig hund. En hund som har en lang rekke erfaringer med positiv respons fra deg, vil også få et veldig positivt forhold til deg. Den trenger ikke bekymre seg for å gjøre feil, siden du legger opp til at den lykkes og "feil" fører til at du revurderer kriteriene dine, og ikke legger ansvaret på hunden. Grunnen til at vi har gått bort ifra å benytte ubehag i hundetrening er at det finnes mange potensielle negative bivirkninger som vi ikke kjente til tidligere:
Straff trenger ikke å være fysisk irettesettelse. Det kan være truende kroppsholdning eller stemmebruk eller å stirre på hunden. Selv om du ikke mener du bruker ubehag, er det hundens reaksjon som avgjør om det er skremmende eller vondt for den. Se på hundens kroppspråk for å avgjøre hvordan den oppfatter det du gjør. Noen hunder kan tåle ubehag i trening bedre enn andre, men er det verdt risikoen? Derfor bruker vi heller belønningsbasert trening i dag. Da får vi en nysgjerrig, lærevillig og trygg hund, som stoler på mennesker og bygger positive assosiasjoner til omverden. I tillegg slipper du som eier å være sint med hunden. Det kan være greit å huske på at hver eneste gang du belønner hunden din for å ha gjort noe riktig, belønner du også deg selv for at du har lagt opp treningen bra! Den eneste feilmeldingen hunden får under denne typen trening, er enten ignorering eller at belønningen uteblir. Hvis du er usikker på en metode, prøv å tenke gjennom:
Hvordan lese hundens stressnivå under trening For å få til effektiv trening som er moro for både deg og hunden, må vi kunne lese hvordan treningen oppfattes av hunden. Her får du noen tips til hva vi ønsker å se:
I videoen under ser dere et eksempel på ro/miljøtrening med passe avstand til forstyrrelser. Raya kan sitte i ro med slakt bånd, tar lett kontakt med meg og tar godbiter lett. I videoen under ser dere et eksempel på en hund som har det gøy under trening. Tegn på at treningen ikke er optimal:
Ting som kan påvirke hvordan hunden oppfatter treningen kan være:
Kilder Lydighetstrening i teori og praksis - Køste/Egtvedt Stress in Dogs - Scholz/von Reinhardt På talefot med hunden - Rugaas Hundens språk og atferd - Handelman Dogmantics Dog Training https://www.companionanimalpsychology.com/p/resources.html
0 Comments
Lært hjelpeløshet hos hund I februar 2014 holdt Jenny Nyberg fra Sverige foredraget "Den formbare hjernen"på Raufoss. Noe av det sentrale i foredraget var "lært hjelpeløshet". Noe som dessverre ofte blir feiltolket som en rolig og lydig hund av mange. Jeg tenkte jeg skulle gi en kort oppsummering her. Jenny Nyberg er hjerneforsker ved universitetet i Gøteborg, lydighetsinstruktør og har selv tre hunder. Definisjonen på lært hjelpeløshet er : "innlært passivitet etter ukontrollerbart stress". Dersom hunden har opplevd å bli satt i en meget stressende situasjon som den verken kan flykte fra eller komme seg ut av på noe vis, vil den senere kunne reagere med lært hjelpeløshet på stress-situasjoner. Den slutter å forsøke, eller å ta initiativ. I forskning er lært hjelpeløshet noe man påfører dyr for å teste ut medikamenter mot for eksempel depresjon og angst. Man kaller "lært hjelpeløshet" for en sykdomsmodell. Det er absolutt ikke noe man ønsker at mennesker skal oppleve. Derfor har Nyberg reagert på at det innen hundetrening, virker som dette er nettopp det noen ønsker å oppnå. Man ønsker en passiv hund, som ikke tar initiativ, bare er rolig og gir opp.  Et eksempel kan være en hund som er redd for hunder og derfor gjør utfall og bjeffer mot dem. Noen vil da tvinge hunden til å befinne seg i nærheten av mange andre hunder, så lenge at hunden stenger av og blir helt passiv. De ser det som en suksess at hunden er rolig, mens det som egentlig skjer på innsiden av hunden er noe veldig negativt. Hunden har lært at den ikke kan mestre situasjonen uansett hva den prøver, og klapper sammen mentalt. Lært hjelpeløshet kan blant annet føre til økt aggresjon og angst, nedsatt hjerneaktivitet, færre sosiale interaksjoner, magesår, overdrevne fryktresponser, dårligere minne og innlæringsevne og dårligere kognitive funksjoner. Den nevnte metoden kalles «flooding». Flooding er når man overøser et individ med noe det er redd for, for at individet skal kunne tilpasse seg. Det kan ha effekt, MEN når det brukes på mennesker har de alltid et valg. De kan samtykke eller nekte og avslutte. Det valget har ikke hundene. Der dreier det seg kun om tvang. Er det rettferdig? Selv har jeg høydskrekk og bare tanken på at noen skulle tvinge meg ut på takterassen på et høyhus er nok til at jeg får vondt i magen og hjertet begynner å slå fortere. Dette er ikke noe jeg ville utsatt en hund for. En annen metode som derimot vil bygge opp hjernen og føre til generell trivsel og mestring, vil være en gradvis tilnærming til det hunden er redd for. Man gir hunden muligheten til å erfare og lære at den kan føle seg trygg i situasjonen og ikke behøver reagere med f eks aggresjon. Dette omtales vanligvis som desensitisering og motbetinging. Man jobber da hele tiden på et nivå der hunden ikke viser tegn til usikkerhet eller ubehag og går fram i hundens eget tempo. Man respekterer hundens følelser. Det er disse to metodene (motbetinging og desensitisering) de fleste belønningsbaserte hundetrenere benytter når de jobber med denne typen problematferd. Lært hjelpeløshet fører til mindre serotonin i hjernen, som kan føre til depresjon og angst. Lave serotoninnivåer kan også bety at hundene blir mindre nysgjerrige, slutter å utforske ting, helst unngår åpne flater (holder seg inntil kanter/vegger), gjemmer seg, blir aggressive og får angst. Det fører også til mindre noradrenalin, noe som kan meføre ADHD, OCD (tvangslidelser) og depresjon. Hunden får problemer med å fokusere, konsentrasjonsvansker, blir overdrevent på vakt og reaktiv, blir mindre sosial og man får mindre effekt på belønningssystemet. Nivået av dopamin i hjernen vil øke i begynnelsen med lært hjelpeløshet. Man får en overaktivisering. Deretter vil nivået nedreguleres og dette gir apatifølelse og følelsesløshet. I tillegg kan man få økt aggresjon, mindre motivasjon, mindre glede og lyst og nedsatt konsentrasjonsevne. Ca 60-75 % av dyr kan utvikle lært hjelpeløshet, så det er en veldig stor sjanse å ta dersom man gambler med dette. Noe av det man kan gjøre for å unngå at dyr utvikler lært hjelpeløshet, er å gi dem en følelse av kontroll. Dersom individet finner et vis å kontrollere situasjonen på, blir det mindre stressende. Dyr får det generelt bedre dersom de får ha kontroll og mestre situasjoner. Det gir økt trivsel. Å gi hunden en følelse av mestring og kontroll eller påvirkningskraft, kan ses på som å vaksinere hunden mot vanskelige situasjoner som kan oppstå i framtiden. Dersom en hund har blitt lært hjelpeløs, finnes det fremdeles håp. Man kan jobbe seg ut av det meste, ved å bygge mestring og selvtillit. Dette har jeg erfaring med selv, med egen hund. Jeg gledet meg daglig over nysgjerrigheten hennes og hennes evne til å ta initiativ og prøve nye ting både i hverdagen og da vi trente, etter at hun var blitt bygget opp igjen med belønningsbasert trening. Et veldig godt hjelpemiddel for å bygge opp en hund som har blitt lært hjelpeløs, er beriket miljø. Å få lov til å utforske nye steder i eget tempo i langt bånd er også veldig bra. La hunden snuse. Kan hende må du oppmuntre litt til snusing i begynnelsen. Jeg gikk med vilje ut i grøfta og bare sto der litt stille, så hun kunne finne noe interessant. I tillegg kan man strø litt godbiter der for å lokke til litt aktivitet. Det tok tid, men etter hvert ble hun en sunn og nysgjerrig jente. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|
RSS Feed
