Postet første gang 13. november 2013 på Hundens Egen Blogg Jeg har skrevet om Kaisas manglende sosialisering og miljøtrening tidligere. Etter at vi hadde fullført Canis klikkertrenerutdanning og Turid Rugaas hundetrenerskole, var vi veldig godt på vei til en tryggere omgang med andre hunder. Dessverre var det på dette tidspunktet at smertene fra hoftene slo ut for fullt. Noe som naturligvis påvirket møtene med andre hunder. I tillegg hadde vi endel uheldige møter med løshunder som forsøkte å ri på Whisky. Altså endel negative erfaringer. Jeg er uhyre kresen på hundene jeg velger for å trene opp igjen Kaisas forhold til andre hunder. Til den grad, at det har blitt mye mer avstandstrening enn faktisk omgang. Men det viser seg at det har gitt uttelling likevel. Igår kveld fikk Kaisa gå tur med og være løs med en New-Foundland tispe som er eldre enn henne og er viden kjent for å være en trygg, tålmodig hund med godt språk. Da Kaisa var ca halvannet år var hun på en kennel der innehaverne slapp henne løs sammen med en rekke andre tisper. Noe som ikke gikk bra. Dessverre vet jeg ikke noen detaljer om hva som hendte, men fra hennes reaksjon på tisper i etterkant, var det nok temmelig traumatisk for henne. Beskjeden jeg fikk fra kennelen var at de andre tispene "ikke likte henne". Stakkars jenta mi... Men møtet igår gikk fantastisk bra. Hun var både nysgjerrig og usikker. Men denne hunden var flink til å la Kaisa få ta initiativ til å nærme seg, noe som er viktig for frøkna. Kaisa var superflink til å øke avstanden selv og gi seg selv pauser. Og det beste av alt var at det var ikke noe tegn til ressursforsvar av meg. Selv om denne nuffen nesten stakk nesen i lomma mi for å finne godbiter og satt oppå føttene mine. HURRA!!! Jeg tror ikke man kan forstå hvor deilig det var å se frøkna løs og rolig og nysgjerrig med en annen tispe, dersom man ikke har lignende opplevelser selv. Det jeg har gjort er: 1. Motbetinging : Hver gang Kaisa så en hund i starten (eller hunder hun var litt mer skeptiske til senere eller i litt trange omgivelser) markerte jeg at hun så på den andre hunden med "bra" og belønnet. Dette gjentok jeg kanskje fem ganger, og så brukte jeg kontaktlyden og forlot stedet.Dette forutsetter at du kjenner hunden din godt, og at hunden er godt under terskelen for når den reagerer. 2. Parallellgåing eller turgåing med andre hunder. Altså man går med så god avstand at hunden holder seg under terskelen for reaksjon. Ingen vits i å overdrive. Man starter med kanskje ti minutter og en enkelt annen hund, ikke mange. 3. Treffe trygge hunder, der jeg stoler på både hund og eier :) Dette har foregått i bånd eller på hver sin side av gjerder. Det er viktig at hundene får muligheten til å bruke språket sitt og øke avstanden hvis de ønsker. Det er også bra å ha en god kontaktlyd for å hjelpe hunden med å få avstand dersom det trengs. 4. Bygging av mestring og følelsen av kontroll hos Kaisa: Etter hvert gikk jeg gradvis bort fra å belønne at hun kikket på hunder, slik at hun fikk muligheten til å bestemme selv hvor lenge hun ville se på hunden og til å bruke språket sitt og få respons fra den andre hunden. Så brukte jeg kontaktlyden for å forlate stedet slik at hun fikk en positiv opplevelse og følelsen av mestring som gir selvtillit, samt språktrening. Og som sagt, så har det gitt resultater. Det ser jeg både på passering og ellers. Hun trenger litt avstand ved passering, og kan nok svare hvis hun blir bjeffet på, men ellers må jeg si at jeg er strålende fornøyd. Hun bjeffer fremdeles hvis det går hunder forbi på turstien her. Ikke så rart siden det tross alt er hagen hennes i hennes hode. Men lyden i bjeffingen er annerledes. Hun blir giret, litt usikker, men vil helst hilse på. Så jeg ser det også som fremskritt. Går de forbi på veien litt bortenfor huset og hun er ute uten Whisky, sitter hun bare stille og ser på dem, eller piper litt.
1 Comment
Hovedbidragsyter til tekst og video: Nina Haaland - Hund i Fokus
Control Unleashed er en rekke øvelser og "mønsterleker" utviklet og satt sammen av Leslie McDevitt. I utgangspunktet ble konseptet laget for hunder som skulle drive aktivt med agility eller annen hundesport, men slet med fokus og reaktivitet rundt andre hunder. Over årene har konseptet blitt utvidet til å brukes ved mange slags atferdsutfordringer, som f eks utagering, usikkerhet og ressursforsvar. Mønsterlekene gir hundene noe forutsigbart i en ellers utrygg situasjon, noe som hjelper ved usikkerhet. De gir også hunden mulighet til å starte, fortsette eller stoppe treningen. Dette gir dem mer kontroll, noe vi også vet hjelper om man føler seg litt engstelig. Hundene lærer også å selvregulere, roe seg ned, gjennom for eksempel øvelsen Pust (se lenger ned). Control Unleashed gir hunden en stemme og legger grunnlaget for et enda bedre samarbeid mellom hund og menneske. Øvelsene læres først inn hjemme, så hunden lett gjenkjenner mønsteret når man tar det i bruk ute i verden. De er enkle å lære for både to og firbeinte. Som alltid gjør man så godt man kan for å jobbe på en avstand, i et tempo og på et nivå der hunden er rolig og trygg. Skulle man havne i en situasjon der hunden reagerer, avleder man og øker avstanden uten å tilføre mer press eller negative konsekvenser til hunden. Dersom du er streng, kjefter eller lignende i situasjonen, kan du sabotere det positive du er igang med å bygge opp. For å gi deg litt innblikk i hvordan CU kan brukes, følger her noen øvelser med instruksjoner for innlæring og bruksområder skrevet av Nina Haaland, serifisert Control Unleashed instruktør ved Hund i Fokus:
Kontaktøvelser:
Opp og ned: Tren innendørs før du trener i gradvis vanskeligere situasjoner (gjester, utendørs osv). Legg en godbit på gulvet foran hunden. Vent til han kikker opp på deg. «bra» og ny godbit foran hunden. Vent til han kikker opp, «bra» eller klikk (om du bruker klikker) og ny godbit på gulvet osv.
Video fra Hund i Fokus
Målet med øvelsen er å lære hunden å ta kontakt med fører, og å etter hvert, skanne omgivelsene i mindre grad. I starten vil det ta lang tid før han ser på deg (sekunder, minutt), men gradvis vil det går raskere. Når han uten forstyrrelser klarer å ta direkte kontakt etter å ha spist godbiten, da er han klar for å begynne å trene det med gjester eller andre forstyrrelser i nærheten. Gradvis i vanskeligere situasjoner. Er han usikker, jobb på god avstand til det han reagerer på i starten, og kombiner det etter hvert med øvelsen under: «Ping Pong».
Dette kan dere også jobbe med ute på tur. I praksis, når han begynner å stresse seg opp ute på tur i bånd ta en pause med Opp og Ned. Gå først videre når han klarer direkte kontakt fra godbiten. Det blir en kommunikasjonsform der hunden forteller deg at den er klar til å gå videre. Ping Pong med godbit: Legg ned godbiten foran hundens snute, og still deg raskt bak hunden. Når hunden har spist opp godbiten, «bra» eller klikk (om du bruker klikker) i det hunden begynner å snu seg mot deg. Legg ned ny godbit til andre siden og sørg for å komme bak hunden. Når hunden har spist opp godbiten, «bra» i det han snur seg mot deg. Legg ned ny godbit til andre siden og sørg for å komme bak hunden. osv. Her er en film som viser trening med andre hunder som trigger:
Video fra Hund i Fokus.
På filmen er hundene nær triggeren, men de startet opp på lang avstand og med hundene enkeltvis.
Du begynner selvsagt på mye lengre avstand (1-500 meter?), og kan gradvis jobbe deg nærmere. Så lenge hunden synes det er lett å snu seg bort fra triggeren kan du flytte deg litt og litt nærmere – når hunden din begynner å nøle før den vender seg mot deg, blir du på den avstanden, eller øker avstanden for å gjøre det enklere igjen. Tren det først inne uten forstyrrelser før du gradvis legger på mer og mer forstyrrelser, som for eksempel gjester han er litt usikker på. Kan også trenes utendørs. Ping Pong er en fin øvelse å bruke når du skal begynne å trene med løs hund. Koble båndet av etter hvert, i trygge omgivelser.
PUST
Trekk pusten: Konsentrasjons og ro øvelse: Denne øvelsen hjelper hunder som bjeffer til å bli stille, og urolig hunder til å bli roligere. Hold godbiten slik at valpen ikke prøver å hoppe opp og ta den, men puster inn og inhalerer den deilige lukten av den. Se på snuten til valpen. Når den inhalerer ser du en søt liten neseborvibrasjon. Om du ikke kan se det, men munnen dens er åpen, da vil du se at munnen begynner å lukke seg når den inhalerer. Når du tror valpen har innhalert gi godbiten. Hvis du tror den har pustet inn, da har den sannsynligvis gjort det.
Video fraEva Lynn Hundetrening
Når valpen konsekvent trekker inn pusten i denne settingen, legg på øyekontakt ved å ta godbiten opp til øynene dine og tappe med en finger på din egen nese. Valpen vil se opp på deg, trekke in ppusten – og du kan gi godbiten. Det å tappe deg selv på nesten blir et signal for å puste rolig og ta øyenkontakt. Fokus.
Etter å ha brukt godbit som lokkemiddel noen ganger kan du tappe på nesen uten godbit. Dette er et signal valpen vil bli i stand til å se, og du kan bruke det på avstand. Skal du for eksempel trene agility kan hunden stå ved start mens du går ut på avstand og gir dette signalet. Hunder som ser på eier og puster rolig har mye mindre sjanse for å bryte posisjonen den er i enn en hund som står og sitrer av forventing mot hinderene. Denne øvelsen hjelper hunder som bjeffer til å bli stille, og urolige hunder til å bli rolige. Min store guru, Leslie McDevitt har laget noen videoklipp som viser dette. Her kombinert med sladretrening:
Video fra Leslie McDevitt
Som nevnt har disse øvelsene nytte i veldig mange sammenhenger og her har vi bare nevnt noen få av dem. Vil du se eksempler på bruken i praksis, kan du følge Hund i Fokus eller Eva Lynn Hundetrening på facebook. Disse holder også jevnlig kurs i Control Unleashed.
Det finnes også en Facebook-gruppe der Leslie McDevitt er aktiv, som heter: Fans of Control Unleashed. Er du glad i podcast, kan du få med deg denne episoden hos Fenzi Dog Sports Academy. Er du villig til å betale en månedlig medlemsavgift til Animal Training Academy, kan du dykke litt dypere i mønsterleker i denne webclassen med Leslie McDevitt. Du får tilgang til utrolig mye bra gjennom dette medlemsskapet. Vi har idag fem godkjente Control Unleashed instruktører i Norge. Du finner dem hos Hund i Fokus, Eva Lynn Hundetrening, Hundelykke , Nose On og Hundeglede Hundskole. Leslie McDevitt har skrevet tre bøker om emnet: Control Unleashed (Slipp kontrollen løs, 2007), Control Unleashed; The puppy Program (2015) Control Unleashed; Reactive to relaxed (2019). Skal du velge en av dem, er det lurt å starte med den nyeste ettersom ting har utviklet seg en del over årene. Takk til Nina Haaland og Eva Lynn Karstensen for bidrag til blogginnlegget! Du har helt sikkert hørt at du bør trene på håndtering av hunden din. Men hva betyr egentlig det? Det finnes nok like mange meninger om hvordan du skal trene hunden til å kunne bli håndtert som det finnes om hundetreningsmetoder. Selv lærte jeg av den beste læreren jeg kunne få. Hunden min. Noen hunder er verdens enkleste når det gjelder å få kikke i ørene, munnen, klippe klør osv. Kaisa var slik. Eller rettere sagt, fikk hun en godbit etterpå, så kunne det meste gå bra. På veterinærkontoret pleide hun vanligvis å hoppe ned fra bordet og gå bort og sette seg ved benken der godbitkrukka hans sto. Og hun fikk naturligvis. Hun visste også å vinke til veterinærassistenter for å få belønning. Smart jente!
Men med Whisky var det annerledes. Selv med en person som lokket med godbiter mens den andre prøvde å klippe klør, var det vanskelig. Han trakk vekk labben og prøvde å komme unna. Å bli holdt fast for blodprøver var en slåsskamp. Jeg må dessverre innrømme at han ble tvangsholdt ved flere anledninger og ved et tilfelle satte veterinæren på ham snutebånd i tillegg. Selv om han ikke prøvde å bite, han fikk panikk og prøvde å vri seg unna. Neste gang han kom til den klinikken fikk han stressdiarè rett innenfor døra. Han husket. Veterinæren avfeide det med at hunder ikke ble stresset slik som vi blir. På det tidspunktet hadde jeg begynt å lære litt om hund og atferd, så det var siste gang vi dro til den klinikken. Jeg visste hen tok feil. For Whisky hadde lært. Han hadde lært at veterinærklinikk=fryktelige skumle ting. Whisky var egentlig veldig klar: min kropp, jeg bestemmer! Det burde jo være en selvfølge, men av en eller annen grunn er det ikke det når det gjelder hunder. Veldig mange tobeinte tar oss til rette og overkjører hunden som forventes å bare finne seg i det. Endelig begynte jeg å lytte til ham og startet treningen fra scratch med ham som sjefen. Jeg hadde lært meg en del om hundespråk og det var en uvurdelig hjelp. Jeg startet med kloklipp-trening ved å lære ham å gi labb for godbit. Når han gav meg labben kunne jeg håndtere labben et halvt sekund og slippe den før han dro den vekk selv. Ville han dra den vekk, fikk han det. Alle de minste tegn på stress eller ønske om avstand ble lyttet til, som å snu på hodet, legge ørene bakover, lene seg vekk, spenning i ansiktsmuskulaturen osv. For hver repetisjon, fikk han godbit. Det hjalp med å bygge positive assosiasjoner til håndteringen. Vi jobbet også med labbetarget på klotanga. Det handlet om å bygge tillit. Han måtte erfare mange ganger at jeg lyttet til ham og ikke gjorde ham vondt. Han var alltid løs og kunne gå sin vei om han ville. Det gikk i hans tempo. Hadde dette vært idag, hadde jeg brukt startknapp-trening med ham. Jeg er 100% sikker på at han hadde elsket det og tatt det kjapt. Snuser og koser seg på klinikken. I denne perioden fikk han heller sove om vi f eks måtte ta blodprøver. Ellers opplevde han bare trening på veterinærklinikker. Han fikk gå inn, snuse masse rundt, få godbiter og trene litt med meg på f eks kontaktlyd. Kaisa var relativt ofte hos veterinæren pga blant annet hudproblematikk, vonde hofter og regelmessige blodprøver pga medisinering. Stort sett fikk Whisky være med inn da og satt med meg eller snuste rundt på undersøkelsesrommet. Her vanket det også godbiter og kos, og i og med at Kaisa stort sett var rolig, ble det også god trening.
Med tiden kom begge hundene løpende og sto og ventet på sin tur ved kloklipp. Børsting, flåttfjerning og generelt stell gikk lett. Da det til sist ble behov for Whisky selv å dra en del til veterinæren gikk det utrolig bra. Han sto rolig mens det ble tatt nåleprøver av kuler, fikk akupunktur og massasje. Han logret og trakk inn på klinikken og da vi var på helgekurs i myoterapi/hundens bevegelser var det lett for meg å rekke opp hånda da det var behov for en demohund som kunne håndteres enkelt og vises øvelser med. Demohund på helgekurs. Fokus framover mot meg mens Julia Robertson håndterer. Da den siste turen Whisky noen gang tok til en veterinær kom veldig overraskende på, logret han og snuste seg inn og ville undersøke lokalet. Selv om han hadde en stor svulst på milten som hadde sprukket, hadde indre blødninger og uhelbredelig kreft i leveren, viste han tegn på nysgjerrighet og glede da han kom til klinikken. I ettertid er jeg utrolig takknemlig for at jeg hadde lagt så mye i treningen. Tenk om han hadde hatt panikk for veterinærklinikker fremdeles. Det er mye jeg gjerne skulle gjort annerledes, men det var en riktig prioritering. Så hva var det Whisky lærte meg om håndtering?
For tips om håndteringstrening, se videoer på min Facebook-side og Youtube-kanal. Det var vinter. Vi var nettopp kommet inn fra tur og Kaisa (min den gang 9 år gamle hund) hadde hoppet opp i sofaen og lagt seg godt til rette, med selen fremdeles på seg. Jeg gikk bort til henne, satte meg ved siden av og prøvde å løsne den ene spennen på selen. Den hadde vridd seg, så jeg måtte lirke hånden litt under Kaisa for å få tak. Idet jeg begynte å manøvrere selen, knurret Kaisa til meg. En lav rumling fra brystkassen hennes. Jeg slapp selen, reiste meg og gikk ut på kjøkkenet. Hva var det som skjedde her? Jo, Kaisa kommuniserte med meg, og jeg lyttet. Kaisa hadde vonde ledd, og noen dager om vinteren var det verre enn ellers. Ved dette tilfellet var hun trøtt og hadde lagt seg godt til i den varme gode sofaen for å hvile ut da jeg kom. Selv om jeg hadde fjernet selen hennes på lignende vis fem hundre ganger før, så orket hun ikke at jeg gjorde det akkurat der, akkurat da. Så da hadde jeg valget; gi beng i det hun prøvde å formidle og overkjøre henne, eller respektere det. For meg spilte det ingen rolle om selen satt på en stund til, så jeg lot det være. Jeg kunne alltids ha kalt henne ned fra sofaen og belønnet henne for å la meg ta av selen, men siden hun tydeligvis var sliten, syntes jeg hun kunne få fred i stedet. Det handlet nemlig om å ta hensyn, ikke om å vinne. Jeg kan legge til at dette var den eneste gangen hun hadde knurret til meg på minst 6 år, siden jeg leste signalene hennes og ikke satte henne i situasjoner der hun følte hun måtte bruke dette. Tidligere oppfattet hun meg ofte som truende, og knurret derfor mye, men det er en annen historie du kan lese mer om her. Det er ganske vanlig at folk reagerer negativt når hunden knurrer. Det er helt naturlig, ettersom knurring er en advarsel fra hunden om at den ønsker mer avstand, eller vil være i fred. Det ligger i oss å se dette som noe negativt eller skummelt, rent instinktivt. Men i virkeligheten, er knurring bare kommunikasjon. Det er en normal del av hundespråket. Og det er ikke noe man bør straffe eller korrigere. Men heller respektere. Hunder knurrer i mange situasjoner. De knurrer til hverandre for å si fra at de ønsker avstand, eller at den andre skal slutte med det den driver med. De kan knurre hvis en annen prøver å ta fra dem noe de har. Det er nemlig vanlig høflighet blant hunder at den som har noe, eier det. I hvert fall til den går vekk fra det. Knurring er ment for å avverge konflikt, ikke skape det. Før knurringen, har hunden sannsynligvis brukt en rekke andre signaler for å formidle at den ikke trives. Kanskje har den vendt hodet vekk eller forsøkt å skape avstand, kanskje har den stivnet, gitt et hardt advarende blikk, eller huket seg ned over en gjenstand den er bekymret for at noen skal prøve å ta. Hvis man fortsetter å presse en hund som knurrer, kommuniserer du til hunden at du ikke bryr deg om at den ønsker avstand, men velger å gå i konflikt med den i stedet. Noen årsaker til at hunder knurrer kan være:
Hvis hunden din knurrer, så prøv å ikke ta det personlig eller bli irritert/sint. Prøv heller å ta et skritt tilbake og se hva det var i situasjonen som gjorde at hunden følte at den trengte å knurre. Kanskje trenger hunden hjelp til å føle seg trygg i denne settingen? Da er det ofte lurt å ta kontakt med en oppdatert hundetrener eller atferdskonsulent som trener hundevennlig, for å endre hundens assosiasjoner fra negativt til positivt. Kan det være at hunden har vondt eller ikke er i form? En hund som har vondt i nakken eller ryggen kan for eksempel knurre hvis den blir berørt der, eller når man skal ta av og på sele/halsbånd. En hund som har vondt kan bli bekymret for berøring i det hele tatt. Har hunden vist andre stress-signaler som å slikke nese eller vise det hvite i øynene? Er det noe hunden føler behov for å forsvare? Sofaen, maten, leken, deg? Da trenger du hjelp til å få hunden trygg og endre følelsene i situasjonen. Man skal ikke korrigere hunden i slike situasjoner. Hunden vil ikke bli tryggere av det. I verste fall, vil hunden bite. Skap heller avstand eller hjelp hunden. Man skal aldri straffe knurring. Dette er noe mange mente tidligere, men det vil ikke gjøre situasjonen bedre. Knurringen er ikke et tegn på at hunden er ufin, slem, prøver å overta lederskap eller har onde motiver. Det er ren kommunikasjon og slik sett veldig nyttig for deg. Hvis en hund blir straffet for å knurre, mister du et av varselstegnene på at hunden føler seg presset. En hund som blir straffet for å knurre, kan gå rett til å bite, siden den mister en del av språket sitt. Hjelp hunden din i stedet. Vil du lære mer om hundespråk? Klikk på bildet over, så kommer du til en mini-innføring med bilder, videoer og forklaringer som kan hjelpe deg på veien mot å forstå hunden din litt bedre. En del hunder lager knurrelyder under lek. Dersom du kjenner hunden din, merker du om det er ment som lekelyd eller alvor. En nydelig rottweilertispe jeg hadde på kurs laget knurrelyder når hun var glad for å se noen. Men siden resten av hunden var en stor haug med avslappet, logrende kroppsspråk, var det tydelig at dette kun var glede.
Noen raser lager mer lyd under lek enn andre. Kaisa lager masse lyd under lek, både med meg og når hun leker alene. Men det gjelder å se på hele hunden for å avgjøre hva som er den bakenforliggende følelsen. Er du usikker på om knurringen handler om lek eller ei når to hunder leker, kan du prøve å holde dem igjen et øyeblikk for å se om de vil tilbake og leke videre. Virker begge hundene fornøyd og avslappet og vil tilbake til den andre, handlet det mest sannsynlig bare om lekeknuring. Husk at hunder har lov til å si til hverandre at de ikke liker noe ved å knurre også. Da bør den andre ta hintet og avslutte det den gjorde. Det hender det koker over under lek, så det er alltid greit å være tilstede og kunne gi hundene pause dersom de girer seg opp. Vil du lese mer om knurring, kan du se her: Why growling is good - Nicole Wilde Why growling is good - Fern Dog Training Growling at the kids Getting rid of the growl I del èn skrev jeg om hva aggresjon egentlig er, hva slags typer aggresjon som finnes og årsaker til at aggresjon oppstår. I del to går jeg gjennom hvordan sykdom og smerte kan spille en rolle i aggresjonspuslespillet og kort hvordan man kan jobbe med aggressive hunder. Jeg understreker at man alltid bør jobbe med en erfaren og oppdatert atferdskonsulent hvis man har en hund som utviser aggressiv atferd. Du kan finne dyktige folk med praktisk erfaring og kunnskap på listen til Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr.
Dette blogginnlegget er basert på veterinær og atferdskonsulent Amber Batsons foredrag på Dog Symposium i februar. Når man skal jobbe med en hund som har utvist aggressiv atferd, er det første man skal gjøre å finne ut hva slags type aggresjon det handler om. Les om typene her. Man anbefaler alltid en grundig helsesjekk av hunden, med blodprøver og urinprøve. Veterinær bør utelukke at det handler om noen type anfall og foreta en grundig klinisk undersøkelse. Det hjelper lite om vi legger opp et treningsprogram, mens hunden fremdeles har smerter eller er syk og ikke får behandling for dette, dersom det er årsaken til aggresjonen. Gry Løberg skriver i 2012 at rundt 1/3 av hundene som kommer til atferdskonsultasjon har smerte og sykdom som bidragende eller utløsende årsak til problematferd. Men hvordan henger sykdom/smerte og aggresjon sammen? Visse sykdommer kan føre til at hunden begynner å se noen ressurser som mye mer verdifulle enn før og begynne å vokte dem. Hvis sykdommen fører til at hunden stadig er tørst eller sulten, kan det føre til forsvar av mat og vann. Har hunden sykdommer som fører til at den blir for varm eller kald, kan de begynne å vokte liggeplasser som gir dem best temperatur. Har hunden vondt i ledd, kan myke liggeplasser bli verdifulle. Hunder som har smerter kan også bli redde for håndtering, ettersom de forventer at det vil gjøre vondt. Det kan også være at de føler behov for å holde andre på avstand, siden de er bekymret for at de kan påføre dem smerte ved fysisk kontakt. Batson snakket om to typer smerte: akutt og kronisk. Et eksempel på akutt smerte er hunden som har skadet seg og biter eier når vedkommende nærmer seg. Kronisk smerte er vedvarende eller hyppig tilbakevennende smerte. Noen årsaker til kronisk smerte:
Du har sikkert hørt om «smerteterskel»? En persons smerteterskel sies ofte å være høy eller lav, altså hvor mye eller lite skal til før vedkommende føler smerte. Men det er faktisk ikke slik at denne terskelen alltid er konstant. Mange ting kan påvirke hvordan vi opplever smerte, i tillegg til at vi kan fødes med høy eller lav toleranse for smerte. Det samme gjelder for hunder. Som dere vil se, så spiller hundens stressnivå en viktig rolle her. Hunder som er stresset blir overfølsomme for smerte, og smerte fører igjen til stress… En ond sirkel. Denne kombinasjonen kan føre til både aggresjon og depresjon. Hva kan påvirke et individs opplevelse av smerte? Gener: noe kan være medfødt. Har hunden et lavt serotoninnivå, vil det gjøre smerteopplevelsen sterkere. Serotonin er et stoff som blant annet regulerer søvn, smertefølelse og humør. Kronisk stress: Er hunden kronisk stresset, vil det føre til overproduksjon av stresshormonet kortisol. Kortisol igjen, hindrer serotoninaktiviteten i hjernen. Altså kronisk stress fører til overfølsomhet for smerte. Sykdom: Noen sykdommer, som Cushings syndrom forårsaker også overproduksjon av kortisol (som forhindrer serotoninaktiviteten i hjernen). Tidlig og prenatalt stress: Det er faktisk slik at valpene kan få overført stresshormoner fra mor mens de ligger i magen. Hvis moren opplever mangler på ressurser som mat eller vann, eller føler seg utrygg av noen grunn, kan det påvirke valpene negativt. Valper som opplever stress tidlig i livet, vil også kunne bli langsiktig påvirket av det. Når det gjelder smerte, vil prenatalt og tidlig stress føre til at valpene blir overfølsomme for steroidhormoner i hjernen. Wind up: Kroniske smerter kan føre til at kroppen blir så vant til å motta smertesignaler, at den registrerer smerte, selv om årsaken til smerten fjernes. Manglende oppfylling av grunnleggende fysiologiske behov: Dette er behov som MÅ møtes for at et individ skal kunne fungere. Det inkluderer fordøyelse, kroppsfunksjoner, søvn, opplevelse av trygghet og naturlig inntak av føde (for hunder er tygging viktig). Hvis grunnleggende fysiologiske behov ikke oppfylles, blir individet stresset og frustrert. For eksempel en hund som ikke får jevnlig mulighet til å gjøre fra seg, sover nok eller får mulighet til tygging. Hjerneføde: For at hjerne skal fungere, må den få tilgang på de rette «ingrediensene» fra fôret hunden spiser. Hvis kroppen ikke fungerer som den skal, kan det også hindre opptaket av disse ingrediensene. Her spiller også de fysiologiske behovene en rolle. Dersom hunden ikke får utført disse, vil hjernens mulighet for å utnytte ingrediensene og reparere seg selv, svekkes. Endel sykdommer Batson nevnte som kan føre med seg aggressiv atferd: Cushings, endringer i den elektriske aktiviteten i hjernen (anfall), hypothyroidisme (stoffskifteproblemer), diabetes mellitus, KEP (kronisk eksokrin pankreas insuffisienser), alvorlige infeksjoner og kreft. Det kan også være lurt å utelukke at hunden har fordøyelsesforstyrrelser, siden disse kan føre til dårlig opptak av tryptofan, som er nødvendig for serotonin-produksjon. Insulinfortyrrelser kan påvirke hunder negativt, akkurat som oss. Mange kjenner seg kanskje igjen i at lunta blir litt kort ved lavt blodsukker? Vel, slik er det for hunder også. Jeg nevnte at god søvnkvalitet er viktig for hunden. Helsemessige faktorer som kan påvirke dette negativt er blant annet kognitiv dysfunksjon, kløe, feber, kvalme, anfall og overfølsomhet for lyd. Hvordan jobber man så med en aggressiv hund? Jeg vil igjen sterkt anbefale å jobbe sammen med en erfaren og kyndig atferdskonsulent dersom man har en hund som har vist aggressiv atferd. Det er ekstremt viktig ikke å bruke metoder som presser hunden til å vise aggresjon, for så å korrigere den atferden (som knurring eller utagering). Det blir bare å jobbe med symptomet på problemet, og ikke årsaken. Det er som å ta en smertestillende for en hodepine som er forårsaket av hjernesvulst. Vi ønsker å behandle hjernesvulsten (årsaken), så hodepinen(symptomet) ikke oppstår. Vi vil sørge for at hunden aldri føler behov for å vise aggresjon i situasjonen igjen ved å bygge tillit og gi positive assosiasjoner, samt lære hunden et annet atferdsmønster. Kort oppsummert er dette punktene Batson nevnte man kan jobbe etter: Identifiser type aggresjon (hvilken årsak, frykt, smerte/sykdom osv) Inkluderer veterinærundersøkelse. Medisinsk behandling, hvis nødvendig. Man kan etter rådgivning fra veterinær for eksempel forsøke smertestillende. Hvis vi klarer å redusere smerten, vil stresset som smerten fører til, også minke. I tillegg kan det hjelpe å få løst opp i muskelspenninger ved massasje eller annen behandling. Identifiser stressfaktorer i hundens liv og fjern eller minske disse. Et lavere stressnivå fører til både bedre velferd og bedre læringsevne. En stresset hund vil også være mer sannsynlig til å overreagere på ting. Årsaker til stress kan være feil stimulering, for store krav, sosial isolasjon, manglende følelse av mestring og kontroll eller en utrygg relasjon til eier på grunn av for eksempel straff eller kjeft. Sett i gang tiltak for å øke serotoninnivå. Noen måter man kan gjøre dette er ved å gi hunden mulighet til å tygge, sørge for god søvnkvalitet og ved å la hunden bygge mestring ved for eksempel problemløsning. Det finnes også medisiner som kan hjelpe med dette. Spør veterinæren. Unngå hurtig mosjon. Både på grunn av at dette kan forårsake smerte og overproduksjon av stresshormoner. Øk antall måltider for å hindre lavt blodsukker. Gjerne 4-6 måltider om dagen i en periode. Dette kan også hjelpe hunder med matforsvar, siden de får hyppig tilgang til ressursene de er redd for å ikke få nok av. Sørge for god søvnkvalitet. Nevnt flere ganger tidligere. Fjerne triggere for aggressiv atferd. Triggere er det som får hunden til å reagere, for eksempel andre hunder, din nærhet til matskålen, syklister, barn… Møte hundens grunnleggende behov. Sørge for kvalitetsfôr. Desensitisering og motbetinging. Resultatet av behandlingen påvirkes av hvor lenge hunden har vist aggresjon, antall situasjoner hunden viser aggresjon i, aggresjonens styrke og intensitet og eiers innsats. Dersom hunden tidligere har blitt straffet for å vise aggressiv atferd, vil det komplisere ting og sannsynligvis betyr det at man må legge ned mere tid på treningen. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om desensitisering og motbetinging, siden dette er noe mange hundeeiere kan ha nytte av. Det er metoder som benyttes av tusenvis av hundetrenere og atferdskonsulenter hver dag med stor suksess. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|