Nosework brukes ofte som en hjelp til hunder som sliter på forskjellige vis. For meg ble det et viktig hjelpemiddel ikke bare for å bedre Rayas livskvalitet, men også min egen. En hundesport som læres inn ved lek, baserer seg på hundens naturlige anlegg, der hunden ikke kan gjøre feil og som er styrt av hunden? Naturligvis måtte jeg prøve nosework! Da jeg nølende og halvveis gjettende tok fatt på å lære min 11 år gamle Kaisa hva nosework gikk ut på, hadde jeg ingen anelse om hva denne aktiviteten skulle komme til å bety for meg. Jeg gjorde masse ting feil den gang, men innlæringsmetoden fungerte som en drøm og snart søkte Kaisa etter (feil) duft. Den eneste infoen jeg hadde var det jeg hadde klart å skrape sammen fra nettet. Men de siste månedene våre sammen, ble nosework en god aktivitet som beriket livet hennes. Hun hadde en veldig lettlest måte å vise funn på, siden vi hadde jobbet så mye med melding, jeg lærte ikke inn noen markering, den valgte hun selv. Da Kaisa ble borte i begynnelsen av desember 2016 lette jeg ganske febrilsk etter et nytt firbeint familiemedlem. Det gikk nok egentlig litt for fort. Da det dukket opp en drever / jack russel / ungarsk vizsla-blanding på en svensk omplasseringsgruppe, hev jeg meg rundt og fikk lov til å komme på besøk i Skåne. Jeg ønsket meg jo en nesehund med interesse for jakt som jeg kunne drive med forskjellig type nesearbeid med. Bare 16 dager etter at Kaisa ble borte, flyttet Raya inn. Hun var et lite eventyr å bli kjent med, samtidig som det ikke ble pyntet til jul eller gjort noe særlig julete i det hele tatt i heimen, fordi sorgen etter Kaisa hadde kommet snikende. Raya var en oppmuntring i en tung tid, som også var preget av et nytt liv for meg med en alvorlig autoimmun blodsykdom som på den tiden var veldig ukjent og uforutsigbar og forårsaket en del angst. I mars gav jeg meg selv et nybegynner nosework-kurs i 40-års gave og det viste seg igjen at jeg hadde helt rett i at dette var noe jeg ville drive med. Raya var mildt sagt begeistret. Raya søker utenfor et shoppingsenter i Sverige, med en politibil som publikum... Dette er 6 uker etter nybegynnerkurset. En drøy måned etter nybegynnerkurset dro vi til Finnskogen på nosework-camp. Pga ME og blodprosent på ca 9, fikk vi bare med oss halve campen, men vi storkoste oss hele tiden. En måned senere ble jeg lagt inn på Ahus med blodprosent på 7 og en kreft-utredning på tapeten. Det var nå det ble veldig mørkt for meg. Og det mørket skulle det ta et år å jobbe seg ut av, med god hjelp fra DPS...og nosework. Det er vanskelig å forklare hvordan en depresjon er, men jeg skrev dette en gang: Lyset forandret seg. Det var som om årstidene hadde skiftet, og hver dag var blitt til en overskyet vinterdag. Farger eksisterte bare i forskjellige nyanser av grått. Noen hadde skrudd ned dimmeren på livet, og det lå konstant i et matt halvmørke. Du har kanskje hørt at et tegn på depresjon er tiltaksløshet, men man aner ikke hvor vanskelig det kan være å motivere seg selv til noe som helst, når tyngden av verden ligger over deg som et blylodd, når du har mistet troen på mennesket og alt virker meningsløst. Men jeg hadde en som trengte meg, som også famlet etter mestring i verden. En som hadde behov som måtte møtes. En som måtte bli sett. Og hun var en ekte nesehund. De fant ingen kreft og jeg var heldig og kom raskt i behandling på DPS. Det var krevende å ta tak i ikke bare de nyeste steinene i ryggsekken, men også traumebearbeiding av et usunt forhold 15 år tidligere der jeg ble utsatt for blant annet psykisk og fysisk mishandling og innesperring. Etter hver time med behandling fikk jeg beskjed om at nå skulle jeg gå hjem og gjøre noe jeg likte. Så det gjorde jeg. Ikke sjelden involverte det sjokolade, men ofte var dette noe nosework med nese-prinsessa mi. Nosework var en ny inngangsport til noe av det jeg elsker mest: å observere hunders naturlige atferd. Jeg hadde allerede en del år på baken med å la hundene mine snuse og utforske omgivelsene sine med nesa og med diverse enkle søksaktiviteter. Siden både Kaisa og Whisky hadde interesse for jakt, hadde jeg også fått observere dem en del i den settingen. Men ikke sånn som Raya! Og ikke sånn som Raya i nosework! Her ser dere et knippe gamle nosework-videoer fra rundt den tiden. Det jeg ønsker dere skal legge merke til er min reaksjon når hun finner. Det er ikke mye tvil om at dette brakte meg veldig mye glede også. Det var en helt ny verden. Å begynne å forstå bittelittegrann av hvordan duft oppfører seg i forskjellige miljøer og settinger og se hvordan Raya mestret denne problemløsningen bedre og bedre, etterlot ingen plass for noe annet enn å være i øyeblikket med henne og duften. Hun elsket det! Og nosework-utstyret ble etter hvert alltid med når vi skulle noe sted. Jeg har mistet tellingen over hvor mange forskjellige steder i Kongsvinger og Eidskog vi søkte på. Utenfor Rema, Kiwi, Extra, Plantasjen, lokalbutikken, div skoler, grendehus, parkeringsplasser, kjøpesentre og etter hvert også inne i en del butikker og veterinærklinikker. Skulle bilen på verksted, så søkte vi på de bilene vi fikk lov til å søke på. Og hver uke kom jeg til DPS og fortalte engasjert om nosework. Jeg fikk klar beskjed: Dette bør du fortsette med!! Nosework gav meg lyspunkt. Det gav meg mestring. Det var vanskelig å ikke bli engasjert når Raya var i fyr og flamme. Når det krevde for mye av meg mentalt å gå en tur, så klarte jeg fremdeles å legge ut søk og det gav meg noe positivt. Det gav meg en pause fra mørket og motbakken. Nosework gav meg også muligheten til å være kreativ. Å lære og øve meg på å lage gode utlegg for å trene på grunnferdigheter og etter hvert mer avansert problemløsning var veldig bra for selvtilliten. I det hele tatt var det deilig å være nybegynner i noe og ha lov til å gjøre feil i læringsprosessen. For duft oppfører seg absolutt ofte ikke som man forventer. Temperaturen, trekken og været kan endre seg raskt og plutselig får hunden noe helt annet å jobbe med enn det som egentlig var planlagt. Det viste seg ganske snart at utfordringer var det Raya likte aller best, noe som gjorde det enda mer gøy for meg. Jeg har ikke konkurranseinstinkt, så motivasjonen for å drive med nosework var at Raya skulle få utfolde seg og bruke anleggene sine, at vi skulle gjøre noe moro sammen og at jeg kunne få lov å lære mer om duftenes verden sammen med henne. Siden jeg også har ME (myalgisk encefalopati) var nosework perfekt når jeg slet med å stå oppreist pga ortostatisk intoleranse eller hadde PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). ME er en multisystemisk funksjonsnedsettende sykdom som gjør at man blir ganske sosialt isolert og ofte kjenner på sorgen over livet og fremtidsdrømmene man hadde som har blitt stjålet av sykdommen, og det er viktig å finne livsmening på nye måter. For meg ble nosework-reisen til Raya og meg et vis å finne slik mening på. Nå var jeg jo ikke den eneste kronisk syke av oss heller, og det var viktig å gi Raya aktiviteter som gav henne livskvalitet og mestring. Jeg var klar over at hun sannsynligvis ikke kom til å bli en gammel hund, så jeg prøvde å sørge for at hun fikk 1-2 timer med forskjellig nesearbeid hver dag. I perioder var det slik at hun forventet at hun alltid skulle søke når vi skulle inn i en ny bygning. Og i blant sa hun fra at hun gjerne ville søke et sted, og om jeg ikke hadde med utstyret, så dro vi tilbake en annen dag så hun fikk det. Det finnes forskning på at hunder som får drive med nesearbeid er mer optimistiske, og min erfaring med Raya tilsier at det stemmer. Raya er borte nå og for å være ærlig er det fremdeles helt utenkelig å drive med nosework med en annen hund. Raya var nosework-hunden. Dette var noe vi oppdaget, gledet oss over og lærte sammen. Det var et fantastisk eventyr og jeg er utrolig takknemlig for de hundrevis av nosework-videoene jeg har å minnes de gode stundene med. En dag er jeg nok klar til å dra på et nytt nosework-eventyr med et nytt firbeint familemedlem. Men det er Raya som alltid kommer til å være nosework-hund nummer en, den som gav meg tilgang til denne verdenen og all gleden og undringen den fører med seg. Raya som hjalp meg gjennom mørket og opp motbakkene. Raya og nosework...og klikkertrening. Men det er et tema for et annet innlegg.
0 Comments
Foto: Naomi Sund / Lahaugmoen Hundesenter Noen ganger ganger kan tilfeldigheter føre til ganske fantastiske ting. For eksempel når en erfaren hundefører og instruktør fra forsvar og politi tilfeldigvis ser et program om forskning på hunders kognitive evner på tv. Og enda bedre; blir så nysgjerrig at han tar kontakt med universitetet der forskningen utføres for å lære mer og finne ut om dette er noe han kan bruke i sin trening og utvelgelse av tjenestehunder. Det var nettopp det som hendte da Cameron Ford så Dr Brian Hare snakke om Dognition-prosjektet. Dognition består av en rekke forskjellige leker/tester som du gjennomfører med hunden din for å finne ut mer av hva som foregår inne i hodet på din beste venn. Hvor god hukommelse har hunden din? Hvilke strategier bruker den under problemløsning? Og hvor god er den på å kommunisere med deg? Dette er noe av det disse lekene kan hjelpe deg til å forstå bedre. Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, avgjørelser ("decision making"), resonnering, språk og kommunikasjon." Jeg testet dette selv på Kaisa for noen år siden og syntes både det var moro og gav meg et riktig bilde av slik jeg opplevde henne. Men det hadde ikke falt meg inn at disse lekene kunne brukes både for å velge ut og effektivisere treningen av søkshunder før jeg hørte Cameron Ford snakke om det i denne podcasten. Han har de siste årene samarbeidet med Dr Hare og Duke University om nettopp dette. Alle kan gjennomføre disse lekene med hundene sine hjemme hos seg selv. Det er riktignok en liten avgift, men det finnes langt verre ting å bruke pengene på. Det skal være moro og trygt for hunden, den skremmes ikke på noen måte. Eksempel på en av lekene/testene fra Dognition Når det gjelder søkshunder ( for min del noseworkhunder) er det visse ting man gjerne vil se. Man vil gjerne ha gode problemløsere og en god grad av selvstendighet.
I en av testene der mennesket legger noe hunden gjerne vil ha under et kopp mens hunden ser på og siden peker på feil kopp, vil man gjerne se at en god søkshund heller stoler på seg selv enn ditt kroppspråk for å finne gjenstanden. Hunder leser oss utrolig godt og dette kan fort forstyrre hunder som kan begynne å heller lese førers kroppsspråk enn å søke selvstendig. Så akkurat her vil man gjerne ha en "ulydig" hund. Hundens nese vet tross alt best. Denne testen er en tilpasning Cameron Ford har gjort til sitt bruk. Om man istedet leter etter en god assistanse eller førerhund, vil det være en fordel om hunden leser og følger kroppspråket ditt til en veldig høy grad. Det samme når det gjelder en test der man skal se hvor fort hunden snur seg til mennesket for å få hjelp til å få tak i noe den gjerne vil ha, men som er utilgjengelig. Her vil man også gjerne se en hund som forsøker å problemløse selvstendig en stund, før den ber om hjelp. Samtidig vil man ikke ha en hund som blir veldig frustrert og låser seg på gjenstanden. Noe av det fine med disse testene er at du blir kjent med eller får bekreftet din hunds spesielle "geni". Om man ikke skårer høyt på et felt, så tar man det igjen på et annet. Det finnes flere typer intelligens og ingen er bedre enn andre. Om man ser på resultatene at en hund kanskje gjerne skulle hatt litt bedre problemløsningsevner eller være litt mer selvstendig, så kan man legge opp treningen slik at hunden opparbeider seg det. 34% fler godkjente tjenestehunder Dette høres vel og bra ut, sier du kanskje, men hva slags resultat snakker vi om her? I løpet av tiden Cameron Ford implementerte disse testene i tillegg til vanlige utvelgelsesprosedyrer, oppnådde de 34% fler godkjente tjenestehunder enn tidligere og kuttet ned treningstiden med 30% på bakgrunn av at de kunne legge opp treningen bedre for individet. Dette kan du høre mer om i denne podcast-episoden. Det er heller ikke kun Cameron Ford et co som har benyttet seg av dette, både den amerikanske marinen og servicehund-bransjen har samarbeidet med Dr Hare om å forbedre utvelgelse av hunder ved å bruke disse redskapene. De jobber nå med å spre denne kunnskapen til blant annet politiet og andre som trener tjenestehunder. Cameron Ford har f eks blitt invitert til å snakke om dette på denne politihund-podcasten: Del 1 og del 2. Er du nysgjerrig på hunders kognitive evner eller lurer på om det kan hjelpe deg i treningen av din hund, kan du lese om og ta testene her : https://www.dognition.com/ Du kan også ta et gratis online-kurs ved Duke University her: Dog Emotion and Cognition Det morsomme med hundetrening er at ting stadig utvikler seg. Noen tør å strekke strikken, dykke dypere og prøve nye ting. Samtidig dundrer forskningen på hund videre, noe som kan hjelpe oss med å forstå hundene våre bedre, trene mer effektivt og forstå og oppfylle behovene deres til en større grad. Alt dette bidrar til at hundeholdet blir mer givende, kommunikasjonen bedre og treningen morsommere. De siste månedene har jeg konsumert mye nye tanker og kunnskap rundt hund/dyr og hundetrening/dyretrening. Så det var på tide å dele noen av de som har inspirert meg mest på dette feltet med dere. Så her er mine nye topp seks å følge for å lære om hund om du også vil dykke litt dypere og utvikle trenerferdigheter og forståelsen din litt mer. Carpe Momentum (Eva Bertilsson og Emilie Johnson Vegh) Disse to fantastisk dyktige damene fant hverandre først på agilitybanen og har jobbet mye med det, og blant annet gitt ut boken Agility Right From the Start. Jeg oppdaget dem på grunn av alt de gjør med frivillig håndtering og startknapper. Du kan lese mer om dette på Animals In Control. De er ofte innom diverse podcaster og snakker om alt fra a til å innen hundetrening og jeg garanterer at du kan plukke opp noen nyttige tips enten det gjelder å få mer effektiv trening, gjøre håndtering til en hyggelig prosess for deg og hunden eller bare ha det gøy med din beste venn. Her er et par av mine favoritt podcastepisoder med dem: Setting our puppies(and ourselves) up for success - Drinking from the toilet Start button behaviors - Drinking from the toilet Hjemmesiden deres finner du her. Om du vil følge dem på Facebook, er det her. Animal Training Academy - Ryan Cartlidge Animal Training Academy ble grunnlagt, eller skapt, av dyretreneren Ryan Cartlidge. I utgangspunktet er dette en nettplattform for å lære om dyretrening, men har utviklet seg til et verdensomspennende fellesskap av utrolig dyktige dyretrenere og atferdsfolk som deler kunnskapen sin generøst, enten man kun lytter på podcasten og tar del i gratisinnholdet, eller blir betalende medlem for en (mener jeg)rimelig pris. Her finner du alt fra det helt grunnleggende om trening, til diskusjoner og webclasser som får deg til å vri og vende på det du trodde du visste og forstod i dagevis (eller lengre). Noen av de som har bidratt er Ken Ramirez, Leslie McDevitt, Susan Friedman, Grisha Stewart, Morten Egtvedt, Hannah Brannigan, Eva Bertilsson med fler. Er du medlem er dette noen av dem som også bidrar i den lukkede Facebook-gruppen. Dette er en gullgruve av kunnskap fra dyretrenere over hele verden. Vil du følge ATA på Facebook, finner du siden her. Hannah Branigan - Wonderpups Dog Training Hannah Branigan er sannsynligvis mest kjent for podcasten Drinking from the toilet der hun tar for seg det meste som er kurant og nyttig om du skal trene hund, enten til konkurranse, for moro skyld eller bare til hverdagsoppdragelsen. Der har hun også hatt de fleste store innen hundetrening på som gjester. Utrolig lærerikt! Hun har selv konkurrert innen blant annet lydighet, men fokuserer nå mer på å ta treningen sin til nye høyder utenfor konkurranseringen. Hannah Branigan er kjent for treningsteknikken sin og fokuset på detaljene som gir hele bildet til sist. Hun har også gitt ut boken "Awsome Obedience" og holder nettkurs innen konkurranselydighet. Hjemmesiden hennes med masse artikler om trening finner du her. Du finner henne også på Facebook, her. Ken Ramirez Det føles litt overflødig å nevne denne mannen, for driver du med dyretrening, så har du i det minste hørt navnet. Men jeg har snublet over diverse podcaster og en webclass med ham i det siste, så han blir med her. Ken Ramirez startet som unggutt med førerhundtrening med tradisjonelle metoder (korrigering, kravfase ol), men startet snart å jobbe med veldig mange andre dyrearter. Han har mange årtier med trening i ryggsekken og har en evne til å forklare selv de mest kompliserte ting, veldig enkelt. Han har blant annet jobbet med operative søkshunder og introdusert disse miljøene for trening med positiv forsterkning. Noe han har hatt suksess med siden han rett og slett kunne vise svart på hvitt at det var mer effektivt. Han jobber også med konservasjonsarbeid. Blant annet var han med i et prosjekt der man lærte en flokk ville sjimpanser å skrike i kor når mennesker nærmet seg, for å kunne avverge krypskyttere. Trent med positiv forsterkning naturligvis. Han fremstår som en utrolig erfaren men samtidig ydmyk mann, som stadig søker å utvikle seg som trener. Han er av dem som gjerne vil se hvor langt man kan strekke trening og arrangerer nå kurs innen "Consept Training" gjennom Karen Pryor Academy, der han er "Executive Vice President and Chief Training Officer" for Karen Pryor Clicker Training. Han har også skrevet boken "Animal Training: Successful Animal Management Through Positive Reinforement". Her er et par podcaster med ham: Ken Ramirez - Animal Training Academy Consept Training with Ken Ramirez - Drinking from the toilet Patricia McConnell Når jeg blir stor vil jeg bli Patricia McConnell! For meg er denne fantastiske damen nummer en. Hun er en atferdskonsulent som spesialiserer seg på hunder med aggressiv atferd. Hun er også en fantastisk foreleser og forfatter. Hos henne finner du mye om atferd, den siste forskningen rundt hund og hundespråk. Hun har flere veldig fine dvd'er om hundespråk og hundelek og hennes favorittsetning er "Det kommer an på". Fordi sånn er det med hund. Det er alltid så mange faktorer som kan spille inn at hva noe betyr eller hvordan man går fram, kommer an på... Min personlige beundring kommer også av at hun, som er en godt voksen dame, fremdeles er så åpen for ny kunnskap og å innrømme at hun kan ha tatt feil. Eller at hun ikke vet. Boka de fleste hundeeiere får mest ut av er "The other end of the leash", mens min favoritt er "For the love of a dog". Den handler om hundens følelser og hjalp meg til å forstå min elskede Kaisa mye bedre. Jeg regner med min entusiasme skinner gjennom her :) Du finner Patricia McConnell på hjemmesiden hennes, bloggen hennes og facebook. Patricia McConnell har forøvrig en gård med sau og trener sine egne border collier i gjeting. Sarah Owings Denne damen gjetter jeg på at en del ikke har hørt om før. Hun er en av dem som har fått meg til å tenke mye, revurdere og implementere nye ting i treningen. Hun kom fra en jobb som barnehagelærer i en nisje som fokuserte mye på feilfri innlæring og tok dette naturlig med seg over i hundetreningen etter hvert. Sarah Owings jobber spesielt med redde og usikre hunder, trener og konkurrerer i Nosework og er medlem av Clicker Expo fakultetet. På sin egen side på Facebook skriver hun mye om omplasseringshunden sin Tucker og treningen de gjør. Han var en av de hundene som var for krevende for et vanlig hjem og heldigvis falt Sarah for ham mens hun jobbet med ham i shelteret, så han ble med henne hjem og fikk i 2015 til og med en pris fordi han viste eksepsjonelt talent og fremgang i sporten Nosework. Ta en titt på hennes Vimeo-kanal. Men det er tilnærmingen til f eks impulskontroll (eller er det stimuluskontroll?) og tanker rundt signaler (det vi før kalte kommandoer) og innlæringen av dette som har trimmet hjernen min. Du kan lese et par artikler om emnet her: del 1 og del 2. Eller du kan ta kurset hun tilbyr om emnet på Tromplo. Hun underviser også på Cyber Scent Online Her finner du fire podcastepisoder som handler mye om signaler. Jeg innrømmer glatt at jeg slet med å plukke ut bare seks stykker her. Et ekte luksusproblem :) Men jeg tror både nybegynnere og mer erfarne hundefolk vil kunne finne noe å ta med seg blant disse. De fortjener egentlig et eget innlegg hver... Det er ofte litt ubehagelig når vi møter nye ideer som kanskje går litt imot det vi trodde vi visste, men klarer du å jobbe deg gjennom den følelsen og vurdere/revurdere ting, kan det føre med seg mye godt. Jeg har i hvert fall fått mere flyt i treningen, bedre evne til å se hva som forårsaker mindre effektiv trening og masse nye vis å gjøre Rayas hverdag og liv bedre. I tillegg er jeg enda mer inspirert til å lære og trene, forhåpentligvis flere arter på sikt. Testhund på nosework spesialistprøve - og litt tanker rundt hva som er så spesielt med nosework.3/31/2019 Da har vi endelig snust litt på konkurranse innen nosework. Raya fikk nemlig være testhund på innendørs spesialistprøve klasse 1, arrangert av Åsnes og Omegn hundeklubb. En testhund skal egentlig mest gå søkene før alle andre og sjekke at vanskelighetsgraden er som forventet og at alt funker som det skal. En veldig grei test for både meg og Raya for å se hvordan vi takler denne type miljø og arrangement. Resultatene våre er ikke offisielle og registreres ikke noe sted, annet enn for oss selv. Men må si meg godt fornøyd med både tidene og ingen feil. Det viste seg at Raya syntes dette var veldig stas og det dempet mine nerver betraktelig å se selvtilliten hennes. Det var utrolig moro å se henne gå rett i søk og når vi var ferdig med ett søk, var det helt tydelig at hun var klar for neste. Hjertet svulmet litt der vi gikk på et helt nytt område og hun søkte med selvtillit i fire nye innendørs miljøer på rappen, med litt diverse underlag og ting og tang rundt om. Det var også veldig godt å kjenne på og oppleve at kommunikasjonen oss imellom fungerte godt og at jeg følte 100% tillit til hennes markeringer av funn. Raya markerer på flere vis, alle naturlige for henne, så både erfaring og evnen til å lese hennes atferd når hun jobber med duft er en stor del av puslespillet. Stacy Barnett (Scentsabilities Nosework) snakker om tre typer tillit som må være på plass hos en nosework-hund:
Emballasje kan man ta med seg rundt for å trene i forskjellige miljøer. Dette prøver jeg å ha i bakhodet hele tiden, og om noe skorter i treningen, er det ofte et av disse punktene det handler om. Å ta med hunden ut og trene på forskjellige steder er en del av nosework-filosofien. Man øker vanskelighetsgraden gradvis så hunden alltid lykkes og bygger mestring. Ofte er det lurt å ta hunden ut av bilen først og la den akklimatisere seg til plassen så lenge som trengs (snuse, lytte, kikke, føle). Når hunden har gjort seg ferdig med miljøet og søker kontakt med deg, kan du f eks belønne litt kontakt eller enkle øvelser og så sette hunden i bilen mens du legger ut søk. Etter hvert som hunden blir tryggere blir behovet for akklimatisering mindre. Vi har blant annet vært så heldige å få trene på en veterinærklinikk og på Felleskjøpet. Raya var klar for moro med det samme hun kom ut av bilen. Det var helt tydelig at det var klare miljøsignaler som fortalte henne hva dette handlet om. Vanligvis når vi drar til nye steder der folk har med hundene sine, så betyr det nosework. Nye steder betyr ofte nosework. Men uansett vet jeg at om vi ikke hadde vært så mye rundt omkring og trent, ville hun ikke hatt den samme selvtilliten. Og det er trening som er pågående for å opprettholde dette. Raya er ikke den mest miljøsterke hunden. Jeg ser ikke det som en svakhet hos henne. Det er en del av henne enten det er genetisk eller kommer av erfaring/manglende erfaring og er noe jeg må ta hensyn til. Nosework hjelper oss masse der. Love the dog your with :) Eksempel på mer utfordrende søk. To gjemmer nær hverandre i vinduet der duften fra den øverste faller ned og blandes med den nederste. Luftbevegelsen i rommet gjør at duft trekkes fra vinduet mot pipa uten at det er noen gjemmer der og en duftdam har samlet seg under sengen. Gjemmet er rett til venstre for sengen, lavt nede. Noe som har blitt innprentet i meg fra første kursdag med nosework er at det handler om å ha det gøy. Mestring og glede! Hunden kan ikke gjøre feil. Det handler ikke om prøving og feiling, kun mestring. Det har hendt at jeg har måttet spole litt tilbake og jobbe med motivasjon, legge opp enklere søk i perioder der helsen til Raya påvirker henne. Noen ganger har jeg lagt opp for vanskelige søk og har valgt å avbryte søket og belønne henne for innsatsen. Men stort sett pusher hun meg til å jobbe med mine ferdigheter innen å legge opp utfordrende nok søk for henne. Hun er en problemløser, noe som er bra når det gjelder nosework, men det betyr også at jeg må holde meg våken så jeg får laget en god miks av utfordringer gjennom duftdammer, blandede duftskyer, luftbevegelser, temperaturer osv og morsomme motivasjonsøvelser. Heldigvis kjenner jeg flinke folk jeg kan fortsette å lære av. Og en morsommere noseworkhund enn Raya tror jeg man skal lete lenge etter (min helt upartiske mening). Etter gårsdagen er sannsynligheten for at dere kanskje ser oss på en konkurranse innen rimelig reisevei i hvert fall større, men plasseringer kommer nok aldri til å stå i fokus hos oss. For vi fokuserer på...? Nå burde dere vel ha skjønt mantraet her. Mestring og glede! PS. Tips til gode noseworkkurs: Lahaugmoen Hundesenter. Det er der mantraet kommer fra. For noen uker siden var Raya og jeg på vårt første kurs sammen på Lahaugmoen Hundesenter. Og kurset var nøye utvalgt. I litt under et år har jeg vært utrolig nysgjerrig på den nye hundesporten som kalles Nosework. Ut ifra det jeg hadde hørt fra andre og et hjemmesnekret forsøk basert på prinsippene med min elleve år gamle Kaisa i fjor følte jeg veldig sterkt at dette var noe jeg ville vite mye mer om. Og det infridde noe så til de grader! Nosework er relativt nytt her til lands. Det har opprinnelsen sin i USA og var opprinnelig aktivisering, inspirert av operative søkshunder. Nå kan man også konkurrere i dette. Nosework brukes blant annet i shelter i USA for å hjelpe hunder med utfordringer med å bygge mestring og bearbeide problematferd. Nosework er en hundesport som går på hundens premisser. Under innlæring er det ingen prestasjonskrav for hverken hund eller eier. Det lekes helt enkelt inn. Hunden lærer først at det er gøy å søke etter enten godbiter eller leke (hundens preferanse bestemmer) i de forskjellige miljøene. Og så begynner man helt enkelt å gjemme målduften sammen med godbitene eller leken, så man får en naturlig assosiasjon mellom de to. Etter som hunden skjønner koblingen at duften = godbit/leke, fjerner man godbitene og leken og lar hunden søke etter bare duften og få belønning fra eier istedet. Så innlæringen er egentlig et type godbitsøk der hunden ikke kan gjøre feil. På introkurset er det instruktøren som gjør det meste av jobben. Hun legger opp søk etter hver enkelt hunds forutsetninger, så den skal lykkes og ha det gøy. Eier skal mest følge med på hunden, i bånd eller løs og eventuelt hjelpe til å få fram godbiter/leke fra gjemmestedene og rose/belønne. Nosework går ut på å lære hunden å søke etter spesielle dufter i fire forskjellige miljøer: 1. Søk i emballasje 2. Søk i rom innendørs 3. Søk i anvist område utendørs 4. Søk på kjøretøy Man søker etter tre dufter: bjørk, anis og kryddernellik ( i Norge og USA). På introkurset jobbet vi bare litt med bjørk. Vi ble anbefalt å avslutte hver søksøkt med noe hunden synes er gøy, siden en del hunder rett og slett ellers kan begynne å late som de ikke finner duften for å kunne få lov til å søke videre. De synes det er så gøy! Raya er glad i drakamp, så jeg belønnet med dette de første øktene, men det ble veldig fort klart at hun heller ville søke videre enn å leke, så da belønnet jeg heller med godbitsøk. Det fungerte fint. Det er ikke noe krav om å lære hunden noen markeringsatferd i Nosework. Man kan det, men ofte lar man heller hunden markere på sitt naturlige vis (hvis det ikke er upraktisk) og legger heller fokus på at eier skal lære å lese hunden sin så man gjenkjenner hva hunden gjør når den finner duften. Det appellerer naturligvis også veldig til meg, siden det ikke finnes noe morsommere enn å lese hund :) Vi fikk også en liten innføring i hundens luktesans og duft i bevegelse. Fordeler med å drive med Nosework:
The power of Nosework :) Litt uhemmet skryt Først og fremst må jeg skryte av superstjera mi: Raya. I de første søkene var hun littt usikker og det var skummelt å stikke hodet inn i pappeskene. Men det tok ikke lang tid før hun gikk rett i søksmodus og jobbet som en helt. Vi måtte jobbe litt med å få nesa opp, hun er jo delvis drever og der går nesa gjerne i bakken. Men det gikk seg også bra til med hjelp av en suveren instruktør. Raya var også kjempeflink med menneskene på kurset. Jeg var litt bekymret for at hun kanskje ville mase på dem, men hun var bare fin med minimalt med hopping. Og så hadde hun jo faktisk løpetid, og jobbet så bra! Kjempekudos til de to hannhundene som også deltok på kurset og jobbet superbra til tross for løpsk tispe! Jeg må også få skryte av instruktøren Naomi Sund. Hun var veldig flink til å legge opp søkene slik at hundene fikk det til og fikk progresjon. Det var veldig lett å senke skuldrene i hennes selskap og bare ha det gøy og beundre hundenes innsats og iver og vi lærte masse. Jeg anbefaler absolutt Nosework-kurs med henne! Og tusen hjertelig takk til den snille medkursdeltakeren som filmet for meg! Vi har fått trent litt hjemme siden kurset og det finnes ikke tvil hos Raya lenger. Hun vet akkurat hva hun skal og hun elsker det! Jeg hadde jo håpet på et skikkelig nesedyr og det har jeg jammen meg fått :) Vil du vite mer om Nosework, kan du lese her: Nosework Norge The National Association of Canine Scent Work Vil du se fler av våre søk og lære litt mer om Nosework, kan du kikke på denne videosamlingen. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|