Noen ganger ganger kan tilfeldigheter føre til ganske fantastiske ting. For eksempel når en erfaren hundefører og instruktør fra forsvar og politi tilfeldigvis ser et program om forskning på hunders kognitive evner på tv. Og enda bedre; blir så nysgjerrig at han tar kontakt med universitetet der forskningen utføres for å lære mer og finne ut om dette er noe han kan bruke i sin trening og utvelgelse av tjenestehunder.

Det var nettopp det som hendte da Cameron Ford så Dr Brian Hare snakke om Dognition-prosjektet.
Dognition består av en rekke forskjellige leker/tester som du gjennomfører med hunden din for å finne ut mer av hva som foregår inne i hodet på din beste venn. Hvor god hukommelse har hunden din? Hvilke strategier bruker den under problemløsning? Og hvor god er den på å kommunisere med deg? Dette er noe av det disse lekene kan hjelpe deg til å forstå bedre.

Jeg testet dette selv på Kaisa for noen år siden og syntes både det var moro og gav meg et riktig bilde av slik jeg opplevde henne. Men det hadde ikke falt meg inn at disse lekene kunne brukes både for å velge ut og effektivisere treningen av søkshunder før jeg hørte Cameron Ford snakke om det i denne podcasten.
Han har de siste årene samarbeidet med Dr Hare og Duke University om nettopp dette.

Alle kan gjennomføre disse lekene med hundene sine hjemme hos seg selv. Det er riktignok en liten avgift, men det finnes langt verre ting å bruke pengene på. Det skal være moro og trygt for hunden, den skremmes ikke på noen måte.

Når det gjelder søkshunder ( for min del noseworkhunder) er det visse ting man gjerne vil se. Man vil gjerne ha gode problemløsere og en god grad av selvstendighet.
I en av testene der mennesket legger noe hunden gjerne vil ha under et kopp mens hunden ser på og siden peker på feil kopp, vil man gjerne se at en god søkshund heller stoler på seg selv enn ditt kroppspråk for å finne gjenstanden. Hunder leser oss utrolig godt og dette kan fort forstyrre hunder som kan begynne å heller lese førers kroppsspråk enn å søke selvstendig.
Så akkurat her vil man gjerne ha en "ulydig" hund. Hundens nese vet tross alt best. Denne testen er en tilpasning Cameron Ford har gjort til sitt bruk.
Om man istedet leter etter en god assistanse eller førerhund, vil det være en fordel om hunden leser og følger kroppspråket ditt til en veldig høy grad.

Det samme når det gjelder en test der man skal se hvor fort hunden snur seg til mennesket for å få  hjelp til å få tak i noe den gjerne vil ha, men som er utilgjengelig. Her vil man også gjerne se en hund som forsøker å problemløse selvstendig en stund, før den ber om hjelp. Samtidig vil man ikke ha en hund som blir veldig frustrert og låser seg på gjenstanden.

Noe av det fine med disse testene er at du blir kjent med eller får bekreftet din hunds spesielle "geni". Om man ikke skårer høyt på et felt, så tar man det igjen på et annet. Det finnes flere typer intelligens og ingen er bedre enn andre. Om man ser på resultatene at en hund kanskje gjerne skulle hatt litt bedre problemløsningsevner eller være litt mer selvstendig, så kan man legge opp treningen slik at hunden opparbeider seg det.

34% fler godkjente tjenestehunder
Dette høres vel og bra ut, sier du kanskje, men hva slags resultat snakker vi om her? I løpet av tiden Cameron Ford implementerte disse testene i tillegg til vanlige utvelgelsesprosedyrer, oppnådde de 34% fler godkjente tjenestehunder enn tidligere og kuttet ned treningstiden med 30% på bakgrunn av at de kunne legge opp treningen bedre for individet. Dette kan du høre mer om i denne podcast-episoden.

Det er heller ikke kun Cameron Ford et co som har benyttet seg av dette, både den amerikanske marinen og servicehund-bransjen har samarbeidet med Dr Hare om å forbedre utvelgelse av hunder ved å bruke disse redskapene. De jobber nå med å spre denne kunnskapen til blant annet politiet og andre som trener tjenestehunder.
Cameron Ford har f eks blitt invitert til å snakke om dette på denne politihund-podcasten: Del 1 og del 2.

Er du nysgjerrig på hunders kognitive evner eller lurer på om det kan hjelpe deg i treningen av din hund, kan du lese om og ta testene her : https://www.dognition.com/

Du kan også ta et gratis online-kurs ved Duke University her:
Dog Emotion and Cognition

Mange er etter hvert blitt nysgjerrige på belønningsbasert jakthundtrening, så jeg tenkte jeg kunne forsøke å bidra med en samling ressurser for de interesserte.
Jeg er veldig svak for jakthunder selv, fordi jeg elsker de medfødte egenskapene og har stor respekt for dem. Personlig har jeg mer erfaring med å jobbe med hunder med jaktlyst som ikke skal jakte, med å kanalisere og gi utløp for disse egenskapene på en fornuftig måte som fungerer for både to og firbeinte. Det er ikke mye moro med en hund som hopper ut av båten midtstrøms for å jage ender eller flyr på familiens andre hund på grunn av frustrasjon over å ikke komme til byttet som løper.Men jeg har også sett dreveren min i sitt rette element og det er noe ganske spesielt ved å se dem drive med det de er avlet for. Og å få være en del av det.
Men over til det innlegget egentlig skulle handle om.

Stående og støtende fuglehund
For de som følger med, så er det innlysende hvem jeg vil nevne først,  nemlig Astrid Weider Ellefsen, Norgesmester i Høyfjell 2021! Hun driver Vindfinn Hundetrening, og er elev av Thomas Stokke. Hun holder både kurs og privattimer på gården sin i Ølensvåg der hun har treningsbane, større områder unntatt fra båndtvang og jaktområder med skogsfugl, rugde og tamfugl til trening av hund. Hun kan også leies inn for eksterne kurs og foredrag. I november holder hun  kurs ved Lahaugmoen Hundesenter i Oslo, men der ble både deltakerplasser og observatørplasser borte på et blunk.
Her er en liten video med Astrid Ellefsen og Neon som hun vant med.

Det neste navnet de fleste kommer over her er Thomas Stokke. Følger du litt med ser du at det stadig dukker opp belønningsbaserte fuglehundkurs med ham. Han driver Klickerklok sammen med Fanny Gott, og er tilgjengelig for å innleies til ekstrerne kurs. I blant finner du ham blant annet ved Drammen Hundesenter. Går du inn der, får du en oversikt over hva kurset tar for seg, men det inneholder blant annet teori om hva belønningsbasert fuglehundtrening er, og praktisk trening innen grunnleggende apport og sitt/stoppsignal til ro i oppflukt. Som du sikkert har skjønt nå, så jobber han ut ifra klikkerprinsippene.
Her er et fint intervju med ham. Og under ser du en video der han går gjennom apportering for fuglehunder.

Nylig  startet disse to med trenerutviklingskurs for folk som vil trene fuglehundene sine med belønningsbaserte metoder. Det nye prosjektet har fått navnet R+ gundogs. Jeg regner med det kommer mer info der etter hvert.

Går du inn på sidene deres, ser du at begge har plasseringer, deltar aktivt på jaktprøver og jakter selv med hundene sine. Også var det Norgesmesteren, da :)

Apportering til vardag og fest
Elsa Blomster og Lena Gunnarson er kjent for boka si "Apportering til vardag og fest", i tillegg til motiverende kurs hovedsaklig innen grunntrening av retriever og spaniel. Når det handler om apport, så er det gjerne disse to som blir anbefalt.
Du finner hjemmesiden deres her. Og du kan høre en podcast med dem med Hannah Brannigan her. I tillegg til å reise rundt og holde kurs, har de en rekke onlinekurs der man kan velge om man ønsker oppfølging eller ei. Det er kurs innen  blant annet jaktapportering, jaktfot, valp, vilthåndtering for apporterende fuglehund og innkalling. 
Begge deltar aktivt på jaktprøver og jakter med egne hunder.
Her er en video som viser apporteringstrening. Det er forøvrig masse fine videoer på Youtube-kanalen deres.

Den siste jeg vil nevne på denne fronten er Robert Milner, en godt voksen herremann fra statene. Han oppdaget belønningsbasert trening da han etter 11.september fikk oppdraget med å sette sammen og trene opp et redningsteam for FEMA (Federal Emergency Management Agency). Hundene på dette teamet skulle søke etter overlevende i sammenraste bygninger. På den tiden trente han "tradisjonelt", altså med korrigeringer og straff. Da han etter en gjennomgang av fremgangen fant ut at det tok dem 18 mnd å få fram en ferdig trent hund, revurderte han metodene sine og oppdaget klikkertrening. Han fløy hele teamet ut til et tre dagers klikkerseminar og leide så inn to trenere, Kathy Sdao og Steve White for mer undervisning. Da de implementerte de nye metodene, fant de ut at de hadde kuttet treningperioden fra 18 mnd til 6 mnd med klikkertrening. Dermed var han solgt. Han har siden utarbeidet et treningsprogram for fuglehunder basert på disse metodene. Han har også trent hunder til søk etter eksplosiver.
Men ikke nok med det. Hva med en gratis bok? Du kan nemlig laste ned hans nyeste bok "Absolutely Positively Gundog Training" på hjemmesiden til kennelen hans Duckhill Kennels. Så jeg synes det er verdt å nevne denne generøse mannen, som også underviser brannmenn, politi og forsvar gratis dersom de er interessert i belønningsbasert trening.

.
Det finnes jo fler jakthunder enn fuglehunder. Nemlig mine favoritter :)
Her er en god generell artikkel om trening av jakthund av en forfatter med elghund, men de samme prinsippene fungerer like godt på drever, dachs, støver osv.

Driver du med utstilling av jakthunden din, kan du for eksempel få god hjelp av Anita Holm ved Positiv Hund. Hun kan også bistå med blant annet blodsporkurs.

Takk!
Enten du er nybegynner med din første hund eller mer dreven og nysgjerrig på belønningsbasert trening, så synes jeg du fortjener litt ros. Det kan kreve litt mot å prøve noe nytt i et miljø med godt etablerte tradisjoner eller legge om treningsstilen. Kan hende  kan det være nyttig med litt veiledning også, så man kommer riktig igang.
Jeg håper dere finner noe som kan være til hjelp her. Dette er ikke en uttømmende liste, men som de fleste vet er belønningsbasert jakthundtrening relativt nytt. Jeg ser med glede at kursene rundt omkring ofte blir fort fulle, så med tid og stunder blir det nok fler å lære av.

Noen hunder er verdens enkleste når det gjelder å få kikke i ørene, munnen, klippe klør osv. Kaisa var slik. Eller rettere sagt, fikk hun en godbit etterpå, så kunne det meste gå bra. På veterinærkontoret pleide hun vanligvis å hoppe ned fra bordet og gå bort og sette seg ved benken der godbitkrukka hans sto. Og hun fikk naturligvis. Hun visste også å vinke til veterinærassistenter for å få belønning. Smart jente!

Men med Whisky var det annerledes. Selv med en person som lokket med godbiter mens den andre prøvde å klippe klør, var det vanskelig. Han trakk vekk labben og prøvde å komme unna. Å bli holdt fast for blodprøver var en slåsskamp. Jeg må dessverre innrømme at han ble tvangsholdt ved flere anledninger og ved et tilfelle satte veterinæren på ham snutebånd i tillegg. Selv om han ikke prøvde å bite, han fikk panikk og prøvde å vri seg unna. Neste gang han kom til den klinikken fikk han stressdiarè rett innenfor døra. Han husket. Veterinæren avfeide det med at hunder ikke ble stresset slik som vi blir. På det tidspunktet hadde jeg begynt å lære litt om hund og atferd, så det var siste gang vi dro til den klinikken. Jeg visste hen tok feil.
For Whisky hadde lært. Han hadde lært at veterinærklinikk=fryktelige skumle ting.

Whisky var egentlig veldig klar: min kropp, jeg bestemmer!
Det burde jo være en selvfølge, men av en eller annen grunn er det ikke det når det gjelder hunder. Veldig mange tobeinte tar oss til rette og overkjører hunden som forventes å bare finne seg i det.
Endelig begynte jeg å lytte til ham og startet treningen fra scratch med ham som sjefen.
Jeg hadde lært meg en del om hundespråk og det var en uvurdelig hjelp.
Jeg startet med kloklipp-trening ved å lære ham å gi labb for godbit. Når han gav meg labben kunne jeg håndtere labben et halvt sekund og slippe den før han dro den vekk selv. Ville han dra den vekk, fikk han det. Alle de minste tegn på stress eller ønske om avstand ble lyttet til, som å snu på hodet, legge ørene bakover, lene seg vekk, spenning i ansiktsmuskulaturen osv. For hver repetisjon, fikk han godbit. Det hjalp med å bygge positive assosiasjoner til håndteringen. Vi jobbet også med labbetarget på klotanga.
Det handlet om å bygge tillit. Han måtte erfare mange ganger at jeg lyttet til ham og ikke gjorde ham vondt. Han var alltid løs og kunne gå sin vei om han ville. Det gikk i hans tempo.

Hadde dette vært idag, hadde jeg brukt startknapp-trening med ham. Jeg er 100% sikker på at han hadde elsket det og tatt det kjapt.

I denne perioden fikk han heller sove om vi f eks måtte ta blodprøver. Ellers opplevde han bare trening på veterinærklinikker. Han fikk gå inn, snuse masse rundt, få godbiter og trene litt med meg på f eks kontaktlyd. Kaisa var relativt ofte hos veterinæren pga blant annet hudproblematikk, vonde hofter og regelmessige blodprøver pga medisinering.
Stort sett fikk Whisky være med inn da og satt med meg eller snuste rundt på undersøkelsesrommet. Her vanket det også godbiter og kos, og i og med at Kaisa stort sett var rolig, ble det også god trening.

Med tiden kom begge hundene løpende og sto og ventet på sin tur ved kloklipp. Børsting, flåttfjerning og generelt stell gikk lett. Da det til sist ble behov for Whisky selv å dra en del til veterinæren gikk det utrolig bra. Han sto rolig mens det ble tatt nåleprøver av kuler, fikk akupunktur og massasje. Han logret og trakk inn på klinikken og da vi var på helgekurs i myoterapi/hundens bevegelser var det lett for meg å rekke opp hånda da det var behov for en demohund som kunne håndteres enkelt og vises øvelser med.

Da den siste turen Whisky noen gang tok til en veterinær kom veldig overraskende på, logret han og snuste seg inn og ville undersøke lokalet. Selv om han hadde en stor svulst på milten som hadde sprukket, hadde indre blødninger og uhelbredelig kreft i leveren, viste han tegn på nysgjerrighet og glede da han kom til klinikken.
I ettertid er jeg utrolig takknemlig for at jeg hadde lagt så mye i treningen. Tenk om han hadde hatt panikk for veterinærklinikker fremdeles. Det er mye jeg gjerne skulle gjort annerledes, men det var en riktig prioritering.

Så hva var det Whisky lærte meg om håndtering?

• En hund har rett til å bestemme over sin kropp, den og. Det er ikke slik at vi har rett til å ta fra hunden kontrollen over kroppen sin, bare fordi vi bestemmer det.
• Hunder kan bli traumatisert av dårlige erfaringer med håndtering/veterinær.
• Vi kan lære hunden å like håndtering, få være en medbestemmende i veldig mye, gi oss beskjed når den er klar for håndtering og vi kan lære oss å stoppe på deres signal.
• Ved å putte veldig mange gode erfaringer inn på håndteringskontoen, kan hunden lettere takle det dersom vi må ta noe ut når vi ikke kan unngå det. Og da bør vi gi hunden klar beskjed om at dette blir ekkelt, ikke som normalen.
• Hunder kan lære seg å elske veterinærklinikken
• En veterinær som bruker godbiter og tid er gull verdt
• Håndteringstrening er moro når det gjøres på hundens premisser.
• Alltid lytt til hunden.

For tips om håndteringstrening, se videoer på min Facebook-side og Youtube-kanal.

Det morsomme med hundetrening er at ting stadig utvikler seg. Noen tør å strekke strikken, dykke dypere og prøve nye ting. Samtidig dundrer forskningen på hund videre, noe som kan hjelpe oss med å forstå hundene våre bedre, trene mer effektivt og forstå og oppfylle behovene deres til en større grad. Alt dette bidrar til at hundeholdet blir mer givende, kommunikasjonen bedre og treningen morsommere.
De siste månedene har jeg konsumert mye nye tanker og kunnskap rundt hund/dyr og hundetrening/dyretrening. Så det var på tide å dele noen av de som har inspirert meg mest på dette feltet med dere. Så her er mine nye topp seks å følge for å lære om hund om du også vil dykke litt dypere og utvikle trenerferdigheter og forståelsen din litt mer.

Disse to fantastisk dyktige damene fant hverandre først på agilitybanen og har jobbet mye med det, og blant annet gitt ut boken Agility Right From the Start.
Jeg oppdaget dem på grunn av alt de gjør med frivillig håndtering og startknapper. Du kan lese mer om dette på Animals In Control.
De er ofte innom diverse podcaster og snakker om alt fra a til å innen hundetrening og jeg garanterer at du kan plukke opp noen nyttige tips enten det gjelder å få mer effektiv trening, gjøre håndtering til en hyggelig prosess for deg og hunden eller bare ha det gøy med din beste venn.
Her er et par av mine favoritt podcastepisoder med dem:
Setting our puppies(and ourselves) up for success - Drinking from the toilet
Start button behaviors - Drinking from the toilet
Hjemmesiden deres finner du her. Om du vil følge dem på Facebook, er det her.

Animal Training Academy ble grunnlagt, eller skapt, av dyretreneren Ryan Cartlidge. I utgangspunktet er dette en nettplattform for å lære om dyretrening, men har utviklet seg til et verdensomspennende fellesskap av utrolig dyktige dyretrenere og atferdsfolk som deler kunnskapen sin generøst, enten man kun lytter på podcasten og tar del i gratisinnholdet, eller blir betalende medlem for en (mener jeg)rimelig pris. Her finner du alt fra det helt grunnleggende om trening, til diskusjoner og webclasser som får deg til å vri og vende på det du trodde du visste og forstod i dagevis (eller lengre). Noen av de som har bidratt er Ken Ramirez, Leslie McDevitt, Susan Friedman, Grisha Stewart, Morten Egtvedt, Hannah Brannigan, Eva Bertilsson med fler. Er du medlem er dette noen av dem som også bidrar i den lukkede Facebook-gruppen. Dette er en gullgruve av kunnskap fra dyretrenere over hele verden. Vil du følge ATA på Facebook, finner du siden her.

Hannah Branigan er sannsynligvis mest kjent for podcasten Drinking from the toilet der hun tar for seg det meste som er kurant og nyttig om du skal trene hund, enten til konkurranse, for moro skyld eller bare til hverdagsoppdragelsen. Der har hun også hatt de fleste store innen hundetrening på som gjester. Utrolig lærerikt!
Hun har selv konkurrert innen blant annet lydighet, men fokuserer nå mer på å ta treningen sin til nye høyder utenfor konkurranseringen. Hannah Branigan er kjent for treningsteknikken sin og fokuset på detaljene som gir hele bildet til sist. Hun har også gitt ut boken "Awsome Obedience" og holder nettkurs innen konkurranselydighet.
Hjemmesiden hennes med masse artikler om trening finner du her. Du finner henne også på Facebook, her.

Det føles litt overflødig å nevne denne mannen, for driver du med dyretrening, så har du i det minste hørt navnet. Men jeg har snublet over diverse podcaster og en webclass med ham i det siste, så han blir med her.
Ken Ramirez startet som unggutt med førerhundtrening med tradisjonelle metoder (korrigering, kravfase ol), men startet snart å jobbe med veldig mange andre dyrearter. Han har mange årtier med trening i ryggsekken og har en evne til å forklare selv de mest kompliserte ting, veldig enkelt. Han har blant annet jobbet med operative søkshunder og introdusert disse miljøene for trening med positiv forsterkning. Noe han har hatt suksess med siden han rett og slett kunne vise svart på hvitt at det var mer effektivt.
Han jobber også med konservasjonsarbeid. Blant annet var han med i et prosjekt der man lærte en flokk ville sjimpanser å skrike i kor når mennesker nærmet seg, for å kunne avverge krypskyttere. Trent med positiv forsterkning naturligvis.
Han fremstår som en utrolig erfaren men samtidig ydmyk mann, som stadig søker å utvikle seg som trener. Han er av dem som gjerne vil se hvor langt man kan strekke trening og arrangerer nå kurs innen "Consept Training" gjennom Karen Pryor Academy, der han er "Executive Vice President and Chief Training Officer" for Karen Pryor Clicker Training. Han har også skrevet boken "Animal Training: Successful Animal Management Through Positive Reinforement".
Her er et par podcaster med ham: Ken Ramirez - Animal Training Academy
Consept Training with Ken Ramirez - Drinking from the toilet

Når jeg blir stor vil jeg bli Patricia McConnell!
For meg er denne fantastiske damen nummer en. Hun er en atferdskonsulent som spesialiserer seg på hunder med aggressiv atferd. Hun er også en fantastisk foreleser og forfatter.
Hos henne finner du mye om atferd, den siste forskningen rundt hund og hundespråk. Hun har flere veldig fine dvd'er om hundespråk og hundelek og hennes favorittsetning er "Det kommer an på". Fordi sånn er det med hund. Det er alltid så mange faktorer som kan spille inn at hva noe betyr eller hvordan man går fram, kommer an på...

Min personlige beundring kommer også av at hun, som er en godt voksen dame, fremdeles er så åpen for ny kunnskap og å innrømme at hun kan ha tatt feil. Eller at hun ikke vet.
Boka de fleste hundeeiere får mest ut av er "The other end of the leash", mens min favoritt er "For the love of a dog". Den handler om hundens følelser og hjalp meg til å forstå min elskede Kaisa mye bedre.

Jeg regner med min entusiasme skinner gjennom her :)
Du finner Patricia McConnell på hjemmesiden hennes, bloggen hennes og facebook.

Patricia McConnell har forøvrig en gård med sau og trener sine egne border collier i gjeting.

Denne damen gjetter jeg på at en del ikke har hørt om før. Hun er en av dem som har fått meg til å tenke mye, revurdere og implementere nye ting i treningen. Hun kom fra en jobb som barnehagelærer i en nisje som fokuserte mye på feilfri innlæring og tok dette naturlig med seg over i hundetreningen etter hvert.
Sarah Owings jobber spesielt med redde og usikre hunder, trener og konkurrerer i Nosework og er medlem av Clicker Expo fakultetet.
På sin egen side på Facebook skriver hun mye om omplasseringshunden sin Tucker og treningen de gjør. Han var en av de hundene som var for krevende for et vanlig hjem og heldigvis falt Sarah for ham mens hun jobbet med ham i shelteret, så han ble med henne hjem og fikk i 2015 til og med en pris fordi han viste eksepsjonelt talent og fremgang i sporten Nosework. Ta en titt på hennes Vimeo-kanal.
Men det er tilnærmingen til f eks impulskontroll (eller er det stimuluskontroll?) og tanker rundt signaler (det vi før kalte kommandoer) og innlæringen av dette som har trimmet hjernen min. Du kan lese et par artikler om emnet her: del 1 og del 2. Eller du kan ta kurset hun tilbyr om emnet på Tromplo. Hun underviser også på Cyber Scent Online
Her finner du fire podcastepisoder som handler mye om signaler.

Jeg innrømmer glatt at jeg slet med å plukke ut bare seks stykker her. Et ekte luksusproblem :) Men jeg tror både nybegynnere og mer erfarne hundefolk vil kunne finne noe å ta med seg blant disse. De fortjener egentlig et eget innlegg hver...
Det er ofte litt ubehagelig når vi møter nye ideer som kanskje går litt imot det vi trodde vi visste, men klarer du å jobbe deg gjennom den følelsen og vurdere/revurdere ting, kan det føre med seg mye godt. Jeg har i hvert fall fått mere flyt i treningen, bedre evne til å se hva som forårsaker mindre effektiv trening og masse nye vis å gjøre Rayas hverdag og liv bedre. I tillegg er jeg enda mer inspirert til å lære og trene, forhåpentligvis flere arter på sikt.

Hvordan motivere hunden til å jobbe for deg?
Hunder er ganske enkle. De jobber enten for å oppnå noe hyggelig eller unngå noe ubehagelig.
Innen hundevennlig hundetrening benytter vi oss av det som kalles positiv forsterkning. Det vil si at vi belønner hunden med noe den vil ha, for at den skal gjøre mer av det vi ønsker. (Positiv som i pluss, vi legger til noe) Ønsker vi for eksempel å lære hunden å sitte, får hunden godbit idet den setter seg. Dette vil øke sannsynligheten for at hunden vil sette seg igjen, fordi den etter hvert forstår at å sette seg, er noe som kan føre til noe positivt.
Et eksempel på positiv forsterkning fra hverdagen vår vil være når noen trykker «liker» på noe du legger ut på Facebook, Instagram osv. Du får lyst til å gjøre det igjen, sannsynligheten for at du vil poste igjen øker.
Etter hvert som hunden forstår hva vi ønsker, legger vi på et signal, for eksempel en håndbevegelse eller et ord, for å kunne be hunden om å gjøre noe for oss.
NB! Hvis atferden vi ønsker å forsterke ikke øker i sannsynlighet, har den ikke blitt positivt forsterket! Sjekk kriterier, belønningsfrekvens og kvalitet på belønningen og prøv igjen. Du kan lese mer om dette her.

Hunder gjør det som lønner seg. Hvis hunden har opparbeidet seg vaner du ikke setter pris på, er det fordi hunden har fått noe igjen for det. En hund som maser, har kanskje fått tilsnakk når den gjør det, og dermed fått akkurat det den ba om, nemlig oppmerksomhet.
En hund som trekker i båndet og eier følger etter, har oppnådd å komme framover og derfor vil båndtrekkingen fortsette, så lenge resultatet er at hunden kommer framover.
Masingen og båndtrekkingen har blitt forsterket. I stedet bør vi lære hunden hva vi ønsker den skal gjøre. Vi kan for eksempel lære hunden at den kommer framover hvis den går med slakt bånd, ved å belønne dette og unngå at båndet blir stramt. Vi kan også lære hunden at den får oppmerksomhet hvis den er rolig og høflig ved å belønne det og sørge for å oppfylle behovet som hunden uttrykker ved å mase. Da forsterker vi i stedet oppførsel vi liker og vil ha mer av. Det er alltid en grunn til at hunder gjør ting, masing kan ofte komme av at hunden ikke har lært en alternativ måte å bli hørt på.

Vi bruker også til en viss grad det som kalles negativ straff. Det betyr at vi fjerner noe hunden vil ha for at en atferd skal forekomme sjeldnere. (Negativ som i minus.)
Som for eksempel hvis hunden hopper for å få oppmerksomhet, snur vi ryggen til og overser den. Vi tar bort det hunden vil ha (oppmerksomhet), så hunden hopper mindre.
Eller når vi lærer hunden impulskontroll, fjerner vi godbiten hvis hunden ikke klarer å vente. Det er viktig å fokusere på å lære det vi ønsker hunden skal gjøre, framfor å benytte negativ straff. Hunden som hopper, kan lære å holde alle fire bena på bakken for eksempel. Og dersom hunden ikke klarer å motstå godbiten når vi trener impulskontroll, holder vi godbiten lenger unna, så hunden lykkes.

I videoen under ser du hvordan treneren belønner ønsket atferd og bruker minimalt med negativ straff (snu seg vekk) ved å legge opp til at valpen lykkes ved hyppig belønning og gradvis økende vanskelighetsgrad.

Et annet grunnleggende prinsipp innen hundevennlig hundetrening er tilrettelegging : Vi legger opp til at alt i omgivelsene ligger til rette for at hunden skal gjøre ting vi kan belønne og liker.
Et eksempel: For å gjøre sannsynligheten større for at valpen skal klare å fokusere på oss, øker vi avstanden til de andre valpene så de blir mindre interessante for vår valp. Etter hvert som valpen vår blir flinkere til å fokusere på oss, kan vi minske avstanden til de andre valpene.
Valpesikring av inventar er et annet eksempel på tilrettelegging. Vi legger opp til at valpen ikke får muligheten til å tygge på feil ting ved å fjerne dem og gi valpen akseptable alternativer.

Vi bruker også det som kalles omdirigering. Hvis hunden gjør noe vi ikke ønsker/er på vei til å gjøre noe vi ikke ønsker, bruker vi kontaktlyd og gir den noe annet å gjøre i stedet.

En bonus med å jobbe uten ubehag for hunden, er at hunden etter hvert vil tilby ting av seg selv som den har lært at vi liker. Vi får en kreativ, nysgjerrig hund. En hund som har en lang rekke erfaringer med positiv respons fra deg, vil også få et veldig positivt forhold til deg. Den trenger ikke bekymre seg for å gjøre feil, siden du legger opp til at den lykkes og "feil" fører til at du revurderer kriteriene dine, og ikke legger ansvaret på hunden.

Grunnen til at vi har gått bort ifra å benytte ubehag i hundetrening er at det finnes
mange potensielle negative bivirkninger som vi ikke kjente til tidligere:

• Hunden kan få fysiske skader av for eksempel rykk i båndet
• Kan bli usikker eller redd
• Få språkproblemer
• Få varige mentale skader
• Bli utrygg på både eier og andre mennesker
• Bli stresset
• Risikoen for aggresjon øker
• Den kan få negative assosiasjoner til verden omkring seg, andre hunder, mennesker, trening Den kan bli det man kaller lært hjelpeløs, som kan sammenlignes med depresjon hos mennesker.
• Hunder som trenes ved ubehag og straff, vil ofte forbinde dette med personen som utfører straffen. Hvis en hund for eksempel er trent til å gå pent i bånd med rykk i båndet av far, vil den ikke gå pent i båndet for mor, dersom hun ikke også rykker i båndet. Ved positiv trening vil hunden fortere tilby å gå pent, siden den forbinder øvelsen med at den oppnår noe hyggelig.

Straff trenger ikke å være fysisk irettesettelse. Det kan være truende kroppsholdning eller
stemmebruk eller å stirre på hunden.
Selv om du ikke mener du bruker ubehag, er det hundens reaksjon som avgjør om det er
skremmende eller vondt for den. Se på hundens kroppspråk for å avgjøre hvordan den oppfatter det du gjør.

Noen hunder kan tåle ubehag i trening bedre enn andre, men er det verdt risikoen?
Derfor bruker vi heller belønningsbasert trening i dag. Da får vi en nysgjerrig, lærevillig og trygg hund, som stoler på mennesker og bygger positive assosiasjoner til omverden. I tillegg slipper du som eier å være sint med hunden.
Det kan være greit å huske på at hver eneste gang du belønner hunden din for å ha gjort noe riktig, belønner du også deg selv for at du har lagt opp treningen bra!
Den eneste feilmeldingen hunden får under denne typen trening, er enten ignorering eller at belønningen uteblir.

Hvis du er usikker på en metode, prøv å tenke gjennom:

• Hvorfor fungerer det?
• Hva motiverer hunden til å endre oppførsel?
• Jobber hunden for å unngå et ubehag eller for å oppnå et gode?
• Hva forteller hundens kroppsspråk deg?
• Er den glad og fornøyd eller viser den stressignaler?

Hvordan lese hundens stressnivå under trening
For å få til effektiv trening som er moro for både deg og hunden, må vi kunne lese hvordan treningen oppfattes av hunden.

Her får du noen tips til hva vi ønsker å se:

• Relativt enkelt å få fokus. Hunden bør kunne ta kontakt med deg og ikke bli opphengt i alt som skjer rundt. Dette ordner du ved å sørge for passe mengde forstyrrelser og passe avstand til forstyrrelsene.
• Løst og ledig kroppsspråk. Dette tyder på en avslappet og fornøyd hund.
• Tar godbiter lett.
• Beveger seg i normalt tempo
• Tar kontakt med deg
• Progresjon i treningen

I videoen under ser dere et eksempel på ro/miljøtrening med passe avstand til forstyrrelser. Raya kan sitte i ro med slakt bånd, tar lett kontakt med meg og tar godbiter lett.

I videoen under ser dere et eksempel på en hund som har det gøy under trening.

Tegn på at treningen ikke er optimal:

• Stressignaler som å slikke nese, flasse, pese, mase, pistre, bjeffe, rister seg mye, hoppe, bite i båndet, riing
• Langsomme bevegelser eller fryser helt
• Lav, kuet kroppsholdning, kryper sammen
• Hunden snur seg vekk fra deg eller prøver å unngå deg
• Hunden snuser mye i bakken når det ikke er mye å snuse på
• Hunden tar godbiter med hardere munn og høyere intensitet enn vanlig
• Hunden tar ikke godbiter.
• Problemer med fokus
• Hunden utagerer mot ting i miljøet (hunder, mennesker, syklister osv)
• Dårlig progresjon
• Hunden melder seg ut

Ting som kan påvirke hvordan hunden oppfatter treningen kan være:

• Treningsmetoder
• Utstyr (stramt halsbånd, strupelenke, sele som sitter feil, for kort bånd osv)
• Ting i omgivelsene
• Avstand til ting i omgivelsene
• Belønningskvalitet
• Feil kriterier
• Eiers kroppsspråk og kroppsholdning (er du løs og ledig eller streng og stiv?)
• For hurtig fremgang
• Eiers stemmebruk
• Tidligere erfaringer
• Manglende sosialisering eller miljøtrening
• Genetikk og helse

Kilder
Lydighetstrening i teori og praksis - Køste/Egtvedt
Stress in Dogs - Scholz/von Reinhardt
På talefot med hunden - Rugaas
Hundens språk og atferd - Handelman
Dogmantics Dog Training
https://www.companionanimalpsychology.com/p/resources.html