Alle hunder har et trivselsbeger som trenger påfyll. Visste du det? Jeg har en mistanke om at det er mange av oss som gjør mye for å fylle hundene våre sine beger med positive ting, uten at vi helt har tenkt på det på denne måten. Derfor var det en hyggelig overraskelse da denne plakaten av Sarah Owings og Lili Chin begynte å gjøre rundene på sosiale media. Utrolig mye god info på så liten plass, kommunisert på en lettforståelig måte.
Jeg skal gjøre mitt beste for å gjengi hovedinnholdet her.
Det handler altså om at alle hunder har behov for å få påfyll i trivselsbegeret sitt (min oversettelse) for å ha det bra, føle seg trygge og kunne takle det livet måtte ha å by på så godt som mulig. Noe vi alle ønsker for de firbeinte familiemedlemmene våre. Det første vi trenger å tenke på er hva som fyller og hva som tømmer trivselsbegeret.

Om en hunds trivselsbeger er fullt, vil hunden ha lettere for å konsentrere seg under trening, den vil ha "lengre lunte", den vil ha bedre forutsetninger for å opprettholde god helse, den vil lettere kunne slappe av og være den glade og fornøyde hunden vi alle ønsker den skal være. Noen hunder er nærmest født med fulle beger og de går nesten aldri tomme, men de fleste trenger litt mer innsats fra oss.

Om du har en hund med atferdsutfordringer blir det ekstra viktig å fylle begeret med gode følelser. Det vil gi hunden litt mer å gå på under behandlingsopplegg og trening. Hunder med fulle beger vil på sikt kunne komme litt fortere tilbake, og kan ha bedre forutsetninger for å bearbeide inntrykk.
For en hund med separasjonsangst vil det for eksempel være viktig å ikke forlate hunden alene, ettersom det vil være noe av det som raskest vil tømme trivselsbegeret og treningen vil dermed kunne bli mindre effektiv enn den ellers kunne vært.

For hunder med kroniske sykdommer eller smerter, er det også ekstra viktig å tenke påfyll. Riktig behandling med gode empatiske behandlere må prioriteres, i tillegg til å sørge for så mye overskudd man kan med det hunden ellers elsker. Som både eier av en hund med en kronisk sykdom og kronisk syk selv, kan jeg skrive under på at det gjør en stor forskjell om man legger fokus på å fylle opp hverdagen med de tingene som gir glede.

En hund trenger å få gjøre hundeting
Dette punktet synes jeg er ekstra viktig. Det handler ofte om det vi kaller å få utløp for naturlig atferd. Å snuse og lete etter mat er en veldig naturlig hundeting. Å grave, spore, tygge og leke er andre. Ofte er dette kanskje ting vi ikke setter så stor pris på, hunden tygger kanskje på våre ting eller graver opp blomsterbedet. Hvordan få det til å fungere for begge parter når dette er noe hunden virkelig elsker å drive med? Gi hunden et passende utløp, som å gi den en sandkasse eller et hjørne i hagen der den får lov til å grave, eller oppmuntre den til å grave på passende steder på tur.
For å dekke hundens tyggebehov, gir man hunden heller passende ting å tygge på og "hundesikrer" mennesketing ved f eks å rydde dem vekk eller bruke kompostgrinder. Det er ikke rettferdig å ta fra hunden noe den uttrykker et behov for uten å gi den et annet utløp for dette.
Ser du at hunden din har et behov, så prøv å jobbe med hunden, ikke mot den.
Prøv å se hvilke små og store ting hunden din elsker og nyter å drive med og la dem få tilgang til det, gjerne daglig. Det kan være sære rare ting som du aldri har sett noen annen hund enn din drive med, eller det kan være noe rasetypisk eller noe midt i mellom kanskje.

Noen eksempler:

Raya
Noe av det første Raya gjorde da hun kom til meg var å begynne å gå spor. Helt uten trening. Hun sporet mus i hagen, hun sporet rev og grevling. Hun sporet til og med seg selv i snøen. Og dette var et behov hun ikke hadde fått utløp for tidligere i livet. Nå får hun gå så mye spor hun vil, så lenge vi ikke plager viltet. I tillegg får hun drive med nosework, som er en veldig naturlig måte å drive med søk på. Og det finnes ingenting bedre i verden for henne.

Whisky
Whisky elsket naturligvis å bruke nesa si, så det fikk han på en mengde forskjellige vis. Men det jeg tenker mest på når jeg tenker på ham, er hvor mye han elsket kos, den sære elsken for å ligge på alt mulig man la på bakken. En haug med klær, ja takk, filleryer blir ypperlige å ligge på om man graver dem sammen til en ball og  hvorfor ikke en del av en benk mor har tenkt å pusse opp :) I tillegg elsket han virkelig alt av bær man kunne gnaske i seg fra busk eller bakke. Og så var han utrolig nysgjerrig og utforsket gjerne steder i timesvis om han fikk.

Kaisa
Kaisas sterkeste interesse var vilt, spesielt rådyr. Sammen kom hun og jeg fram til et vis der hun kunne få tilfredsstilt behovet for å søke opp vilt på trygt vis. Hun var og vannhund. I tillegg elsket hun å sitte inntil meg eller ute alene og snuse og følge med på verden. Som Whisky var hun også glad i søk etter bær. Det var hun som lærte ham det i utgangspunktet. Hun elsket å leke og hun elsket snø.

Når koppen tømmes...
Som dere ser på plakaten er det flere tegn man kan se etter for å gjenkjenne et tomt beger.
Om du har flere hunder, kanskje du ser at det blir fler småkrangler, eller at en går mer vekk fra de andre enn vanlig.
Kanskje begynner hunden å vokte mer over ressursene eller overreagere på ting ute i verden.
Når det skjer litt krevende ting, kan det være at det tar lengre tid enn vanlig før hunden lander igjen.
Hvordan hunden sover kan være et tips. Vi vil ha dype sukk og rem-søvn (altså drømmesøvn) og mange timer søvn.
Følger du med, vil du sikkert gjenkjenne hva som kjennetegner at din hunds beger begynner å tømmes.

Hva med ditt trivselsbeger?
For å være god og tålmodig med hundene dine, er det selvfølgelig viktig at de tingene hunden din trenger for å fylle opp sitt trivselsbeger, ikke tømmer ditt. Er du nervøs for å slippe hunden din løs, så kan du enten bruke langline eller finne et trygt inngjerdet sted. Har du en sporinteressert hund, kan du naturligvis trene menneskespor. Har du en gjeterhund, kan du for eksempel drive med ballgjeting.
Har du en hund som er glad i å søke bær, men ikke interessert i bærsanking selv, kan kanskje en venn ta den med seg i stedet.
Hunder kan forelske seg i mye rart, kanskje er det bare å ligge å sole seg eller å rulle seg i gresset som er det ultimate. Ingenting er for smått. Trenger du hjelp til å kanalisere hunden din sine interesser, finnes det mange belønningsbaserte trenere som kan hjelpe. Og det dukker stadig opp fler kreative løsninger på slikt.

Vil du høre mer om dette fra opphavskvinnen, kan du lytte til denne podcasten. Er du spesielt interessert, kan du få med deg denne webclassen hos Animal Training Academy. Den krever medlemsskep, men du får utrolig mye for pengene dersom du melder deg inn. Bare ta en titt på de andre webclassene du får tilgang til.

Du finner plakaten på siden til Lili Chin. Du kan laste den ned gratis og dele av hjertens lyst.

Noen hunder er verdens enkleste når det gjelder å få kikke i ørene, munnen, klippe klør osv. Kaisa var slik. Eller rettere sagt, fikk hun en godbit etterpå, så kunne det meste gå bra. På veterinærkontoret pleide hun vanligvis å hoppe ned fra bordet og gå bort og sette seg ved benken der godbitkrukka hans sto. Og hun fikk naturligvis. Hun visste også å vinke til veterinærassistenter for å få belønning. Smart jente!

Men med Whisky var det annerledes. Selv med en person som lokket med godbiter mens den andre prøvde å klippe klør, var det vanskelig. Han trakk vekk labben og prøvde å komme unna. Å bli holdt fast for blodprøver var en slåsskamp. Jeg må dessverre innrømme at han ble tvangsholdt ved flere anledninger og ved et tilfelle satte veterinæren på ham snutebånd i tillegg. Selv om han ikke prøvde å bite, han fikk panikk og prøvde å vri seg unna. Neste gang han kom til den klinikken fikk han stressdiarè rett innenfor døra. Han husket. Veterinæren avfeide det med at hunder ikke ble stresset slik som vi blir. På det tidspunktet hadde jeg begynt å lære litt om hund og atferd, så det var siste gang vi dro til den klinikken. Jeg visste hen tok feil.
For Whisky hadde lært. Han hadde lært at veterinærklinikk=fryktelige skumle ting.

Whisky var egentlig veldig klar: min kropp, jeg bestemmer!
Det burde jo være en selvfølge, men av en eller annen grunn er det ikke det når det gjelder hunder. Veldig mange tobeinte tar oss til rette og overkjører hunden som forventes å bare finne seg i det.
Endelig begynte jeg å lytte til ham og startet treningen fra scratch med ham som sjefen.
Jeg hadde lært meg en del om hundespråk og det var en uvurdelig hjelp.
Jeg startet med kloklipp-trening ved å lære ham å gi labb for godbit. Når han gav meg labben kunne jeg håndtere labben et halvt sekund og slippe den før han dro den vekk selv. Ville han dra den vekk, fikk han det. Alle de minste tegn på stress eller ønske om avstand ble lyttet til, som å snu på hodet, legge ørene bakover, lene seg vekk, spenning i ansiktsmuskulaturen osv. For hver repetisjon, fikk han godbit. Det hjalp med å bygge positive assosiasjoner til håndteringen. Vi jobbet også med labbetarget på klotanga.
Det handlet om å bygge tillit. Han måtte erfare mange ganger at jeg lyttet til ham og ikke gjorde ham vondt. Han var alltid løs og kunne gå sin vei om han ville. Det gikk i hans tempo.

Hadde dette vært idag, hadde jeg brukt startknapp-trening med ham. Jeg er 100% sikker på at han hadde elsket det og tatt det kjapt.

I denne perioden fikk han heller sove om vi f eks måtte ta blodprøver. Ellers opplevde han bare trening på veterinærklinikker. Han fikk gå inn, snuse masse rundt, få godbiter og trene litt med meg på f eks kontaktlyd. Kaisa var relativt ofte hos veterinæren pga blant annet hudproblematikk, vonde hofter og regelmessige blodprøver pga medisinering.
Stort sett fikk Whisky være med inn da og satt med meg eller snuste rundt på undersøkelsesrommet. Her vanket det også godbiter og kos, og i og med at Kaisa stort sett var rolig, ble det også god trening.

Med tiden kom begge hundene løpende og sto og ventet på sin tur ved kloklipp. Børsting, flåttfjerning og generelt stell gikk lett. Da det til sist ble behov for Whisky selv å dra en del til veterinæren gikk det utrolig bra. Han sto rolig mens det ble tatt nåleprøver av kuler, fikk akupunktur og massasje. Han logret og trakk inn på klinikken og da vi var på helgekurs i myoterapi/hundens bevegelser var det lett for meg å rekke opp hånda da det var behov for en demohund som kunne håndteres enkelt og vises øvelser med.

Da den siste turen Whisky noen gang tok til en veterinær kom veldig overraskende på, logret han og snuste seg inn og ville undersøke lokalet. Selv om han hadde en stor svulst på milten som hadde sprukket, hadde indre blødninger og uhelbredelig kreft i leveren, viste han tegn på nysgjerrighet og glede da han kom til klinikken.
I ettertid er jeg utrolig takknemlig for at jeg hadde lagt så mye i treningen. Tenk om han hadde hatt panikk for veterinærklinikker fremdeles. Det er mye jeg gjerne skulle gjort annerledes, men det var en riktig prioritering.

Så hva var det Whisky lærte meg om håndtering?

• En hund har rett til å bestemme over sin kropp, den og. Det er ikke slik at vi har rett til å ta fra hunden kontrollen over kroppen sin, bare fordi vi bestemmer det.
• Hunder kan bli traumatisert av dårlige erfaringer med håndtering/veterinær.
• Vi kan lære hunden å like håndtering, få være en medbestemmende i veldig mye, gi oss beskjed når den er klar for håndtering og vi kan lære oss å stoppe på deres signal.
• Ved å putte veldig mange gode erfaringer inn på håndteringskontoen, kan hunden lettere takle det dersom vi må ta noe ut når vi ikke kan unngå det. Og da bør vi gi hunden klar beskjed om at dette blir ekkelt, ikke som normalen.
• Hunder kan lære seg å elske veterinærklinikken
• En veterinær som bruker godbiter og tid er gull verdt
• Håndteringstrening er moro når det gjøres på hundens premisser.
• Alltid lytt til hunden.

For tips om håndteringstrening, se videoer på min Facebook-side og Youtube-kanal.

Da har vi endelig snust litt på konkurranse innen nosework. Raya fikk nemlig være testhund på innendørs spesialistprøve klasse 1, arrangert av Åsnes og Omegn hundeklubb. En testhund skal egentlig mest gå søkene før alle andre og sjekke at vanskelighetsgraden er som forventet og at alt funker som det skal. En veldig grei test for både meg og Raya for å se hvordan vi takler denne type miljø og arrangement. Resultatene våre er ikke offisielle og registreres ikke noe sted, annet enn for oss selv. Men må si meg godt fornøyd med både tidene og ingen feil.

Det viste seg at Raya syntes dette var veldig stas og det dempet mine nerver betraktelig å se selvtilliten hennes. Det var utrolig moro å se henne gå rett i søk og når vi var ferdig med ett søk, var det helt tydelig at hun var klar for neste. Hjertet svulmet litt der vi gikk på et helt nytt område og hun søkte med selvtillit i fire nye innendørs miljøer på rappen, med litt diverse underlag og ting og tang rundt om. Det var også veldig godt å kjenne på og oppleve at kommunikasjonen oss imellom fungerte godt og at jeg følte 100% tillit til hennes markeringer av funn. Raya markerer på flere vis, alle naturlige for henne, så både erfaring og evnen til å lese hennes atferd når hun jobber med duft er en stor del av puslespillet.

Stacy Barnett (Scentsabilities Nosework) snakker om tre typer tillit som må være på plass hos en nosework-hund:

• Tillit til egne evner til å jobbe med duft og gjøre funn
• Tillit i miljøet. Hunden må være trygg i miljøet og på nye steder.
• Tillit til fører. Hunden må kunne stole på at fører betaler for jobben. (Les gjerne denne bloggen om emnet.) Det betyr at fører må kunne lese hunden og stole på hundens evner. I tillegg vil jeg si at det betyr at hunden må kunne stole på at fører alltid setter hundens velferd nettopp denne dagen i dette søket høyest. Man bør ikke sette hunden i situasjoner den ikke takler og om man ser at et søk ikke er riktig for hunden pga dette, så bør man vurdere å melde pass. (Les gjerne denne bloggen om det emnet. Les også kommentarene under.)
  

 
Dette prøver jeg å ha i bakhodet hele tiden, og om noe skorter i treningen, er det ofte et av disse punktene det handler om. Å ta med hunden ut og trene på forskjellige steder er en del av nosework-filosofien. Man øker vanskelighetsgraden gradvis så hunden alltid lykkes og bygger mestring. Ofte er det lurt å ta hunden ut av bilen først og la den akklimatisere seg til plassen så lenge som trengs (snuse, lytte, kikke, føle). Når hunden har gjort seg ferdig med miljøet og søker kontakt med deg, kan du f eks belønne litt kontakt eller enkle øvelser og så sette hunden i bilen mens du legger ut søk. Etter hvert som hunden blir tryggere blir behovet for akklimatisering mindre.

Raya var klar for moro med det samme hun kom ut av bilen. Det var helt tydelig at det var klare miljøsignaler som fortalte henne hva dette handlet om. Vanligvis når vi drar til nye steder der folk har med hundene sine, så betyr det nosework. Nye steder betyr ofte nosework.  Men uansett vet jeg at om vi ikke hadde vært så mye rundt omkring og trent, ville hun ikke hatt den samme selvtilliten. Og det er trening som er pågående for å opprettholde dette. Raya er ikke den mest miljøsterke hunden. Jeg ser ikke det som en svakhet hos henne. Det er en del av henne enten det er genetisk eller kommer av erfaring/manglende erfaring og er noe jeg må ta hensyn til. Nosework hjelper oss masse der. Love the dog your with :)

Noe som har blitt innprentet i meg fra første kursdag med nosework er at det handler om å ha det gøy. Mestring og glede! Hunden kan ikke gjøre feil. Det handler ikke om prøving og feiling, kun mestring.
Det har hendt at jeg har måttet spole litt tilbake og jobbe med motivasjon, legge opp enklere søk i perioder der helsen til Raya påvirker henne. Noen ganger har jeg lagt opp for vanskelige søk og har valgt å avbryte søket og belønne henne for innsatsen. Men stort sett pusher hun meg til å jobbe med mine ferdigheter innen å legge opp utfordrende nok søk for henne. Hun er en problemløser, noe som er bra når det gjelder nosework, men det betyr også at jeg må holde meg våken så jeg får laget en god miks av utfordringer gjennom duftdammer, blandede duftskyer, luftbevegelser, temperaturer osv og morsomme motivasjonsøvelser. Heldigvis kjenner jeg flinke folk jeg kan fortsette å lære av. Og en morsommere noseworkhund enn Raya tror jeg man skal lete lenge etter (min helt upartiske mening). Etter gårsdagen er sannsynligheten for at dere kanskje ser oss på en konkurranse innen rimelig reisevei i hvert fall større, men plasseringer kommer nok aldri til å stå i fokus hos oss. For vi fokuserer på...? Nå burde dere vel ha skjønt mantraet her. Mestring og glede!

PS. Tips til gode noseworkkurs: Lahaugmoen Hundesenter. Det er der mantraet kommer fra.

Hvordan motivere hunden til å jobbe for deg?
Hunder er ganske enkle. De jobber enten for å oppnå noe hyggelig eller unngå noe ubehagelig.
Innen hundevennlig hundetrening benytter vi oss av det som kalles positiv forsterkning. Det vil si at vi belønner hunden med noe den vil ha, for at den skal gjøre mer av det vi ønsker. (Positiv som i pluss, vi legger til noe) Ønsker vi for eksempel å lære hunden å sitte, får hunden godbit idet den setter seg. Dette vil øke sannsynligheten for at hunden vil sette seg igjen, fordi den etter hvert forstår at å sette seg, er noe som kan føre til noe positivt.
Et eksempel på positiv forsterkning fra hverdagen vår vil være når noen trykker «liker» på noe du legger ut på Facebook, Instagram osv. Du får lyst til å gjøre det igjen, sannsynligheten for at du vil poste igjen øker.
Etter hvert som hunden forstår hva vi ønsker, legger vi på et signal, for eksempel en håndbevegelse eller et ord, for å kunne be hunden om å gjøre noe for oss.
NB! Hvis atferden vi ønsker å forsterke ikke øker i sannsynlighet, har den ikke blitt positivt forsterket! Sjekk kriterier, belønningsfrekvens og kvalitet på belønningen og prøv igjen. Du kan lese mer om dette her.

Hunder gjør det som lønner seg. Hvis hunden har opparbeidet seg vaner du ikke setter pris på, er det fordi hunden har fått noe igjen for det. En hund som maser, har kanskje fått tilsnakk når den gjør det, og dermed fått akkurat det den ba om, nemlig oppmerksomhet.
En hund som trekker i båndet og eier følger etter, har oppnådd å komme framover og derfor vil båndtrekkingen fortsette, så lenge resultatet er at hunden kommer framover.
Masingen og båndtrekkingen har blitt forsterket. I stedet bør vi lære hunden hva vi ønsker den skal gjøre. Vi kan for eksempel lære hunden at den kommer framover hvis den går med slakt bånd, ved å belønne dette og unngå at båndet blir stramt. Vi kan også lære hunden at den får oppmerksomhet hvis den er rolig og høflig ved å belønne det og sørge for å oppfylle behovet som hunden uttrykker ved å mase. Da forsterker vi i stedet oppførsel vi liker og vil ha mer av. Det er alltid en grunn til at hunder gjør ting, masing kan ofte komme av at hunden ikke har lært en alternativ måte å bli hørt på.

Vi bruker også til en viss grad det som kalles negativ straff. Det betyr at vi fjerner noe hunden vil ha for at en atferd skal forekomme sjeldnere. (Negativ som i minus.)
Som for eksempel hvis hunden hopper for å få oppmerksomhet, snur vi ryggen til og overser den. Vi tar bort det hunden vil ha (oppmerksomhet), så hunden hopper mindre.
Eller når vi lærer hunden impulskontroll, fjerner vi godbiten hvis hunden ikke klarer å vente. Det er viktig å fokusere på å lære det vi ønsker hunden skal gjøre, framfor å benytte negativ straff. Hunden som hopper, kan lære å holde alle fire bena på bakken for eksempel. Og dersom hunden ikke klarer å motstå godbiten når vi trener impulskontroll, holder vi godbiten lenger unna, så hunden lykkes.

I videoen under ser du hvordan treneren belønner ønsket atferd og bruker minimalt med negativ straff (snu seg vekk) ved å legge opp til at valpen lykkes ved hyppig belønning og gradvis økende vanskelighetsgrad.

Et annet grunnleggende prinsipp innen hundevennlig hundetrening er tilrettelegging : Vi legger opp til at alt i omgivelsene ligger til rette for at hunden skal gjøre ting vi kan belønne og liker.
Et eksempel: For å gjøre sannsynligheten større for at valpen skal klare å fokusere på oss, øker vi avstanden til de andre valpene så de blir mindre interessante for vår valp. Etter hvert som valpen vår blir flinkere til å fokusere på oss, kan vi minske avstanden til de andre valpene.
Valpesikring av inventar er et annet eksempel på tilrettelegging. Vi legger opp til at valpen ikke får muligheten til å tygge på feil ting ved å fjerne dem og gi valpen akseptable alternativer.

Vi bruker også det som kalles omdirigering. Hvis hunden gjør noe vi ikke ønsker/er på vei til å gjøre noe vi ikke ønsker, bruker vi kontaktlyd og gir den noe annet å gjøre i stedet.

En bonus med å jobbe uten ubehag for hunden, er at hunden etter hvert vil tilby ting av seg selv som den har lært at vi liker. Vi får en kreativ, nysgjerrig hund. En hund som har en lang rekke erfaringer med positiv respons fra deg, vil også få et veldig positivt forhold til deg. Den trenger ikke bekymre seg for å gjøre feil, siden du legger opp til at den lykkes og "feil" fører til at du revurderer kriteriene dine, og ikke legger ansvaret på hunden.

Grunnen til at vi har gått bort ifra å benytte ubehag i hundetrening er at det finnes
mange potensielle negative bivirkninger som vi ikke kjente til tidligere:

• Hunden kan få fysiske skader av for eksempel rykk i båndet
• Kan bli usikker eller redd
• Få språkproblemer
• Få varige mentale skader
• Bli utrygg på både eier og andre mennesker
• Bli stresset
• Risikoen for aggresjon øker
• Den kan få negative assosiasjoner til verden omkring seg, andre hunder, mennesker, trening Den kan bli det man kaller lært hjelpeløs, som kan sammenlignes med depresjon hos mennesker.
• Hunder som trenes ved ubehag og straff, vil ofte forbinde dette med personen som utfører straffen. Hvis en hund for eksempel er trent til å gå pent i bånd med rykk i båndet av far, vil den ikke gå pent i båndet for mor, dersom hun ikke også rykker i båndet. Ved positiv trening vil hunden fortere tilby å gå pent, siden den forbinder øvelsen med at den oppnår noe hyggelig.

Straff trenger ikke å være fysisk irettesettelse. Det kan være truende kroppsholdning eller
stemmebruk eller å stirre på hunden.
Selv om du ikke mener du bruker ubehag, er det hundens reaksjon som avgjør om det er
skremmende eller vondt for den. Se på hundens kroppspråk for å avgjøre hvordan den oppfatter det du gjør.

Noen hunder kan tåle ubehag i trening bedre enn andre, men er det verdt risikoen?
Derfor bruker vi heller belønningsbasert trening i dag. Da får vi en nysgjerrig, lærevillig og trygg hund, som stoler på mennesker og bygger positive assosiasjoner til omverden. I tillegg slipper du som eier å være sint med hunden.
Det kan være greit å huske på at hver eneste gang du belønner hunden din for å ha gjort noe riktig, belønner du også deg selv for at du har lagt opp treningen bra!
Den eneste feilmeldingen hunden får under denne typen trening, er enten ignorering eller at belønningen uteblir.

Hvis du er usikker på en metode, prøv å tenke gjennom:

• Hvorfor fungerer det?
• Hva motiverer hunden til å endre oppførsel?
• Jobber hunden for å unngå et ubehag eller for å oppnå et gode?
• Hva forteller hundens kroppsspråk deg?
• Er den glad og fornøyd eller viser den stressignaler?

Hvordan lese hundens stressnivå under trening
For å få til effektiv trening som er moro for både deg og hunden, må vi kunne lese hvordan treningen oppfattes av hunden.

Her får du noen tips til hva vi ønsker å se:

• Relativt enkelt å få fokus. Hunden bør kunne ta kontakt med deg og ikke bli opphengt i alt som skjer rundt. Dette ordner du ved å sørge for passe mengde forstyrrelser og passe avstand til forstyrrelsene.
• Løst og ledig kroppsspråk. Dette tyder på en avslappet og fornøyd hund.
• Tar godbiter lett.
• Beveger seg i normalt tempo
• Tar kontakt med deg
• Progresjon i treningen

I videoen under ser dere et eksempel på ro/miljøtrening med passe avstand til forstyrrelser. Raya kan sitte i ro med slakt bånd, tar lett kontakt med meg og tar godbiter lett.

I videoen under ser dere et eksempel på en hund som har det gøy under trening.

Tegn på at treningen ikke er optimal:

• Stressignaler som å slikke nese, flasse, pese, mase, pistre, bjeffe, rister seg mye, hoppe, bite i båndet, riing
• Langsomme bevegelser eller fryser helt
• Lav, kuet kroppsholdning, kryper sammen
• Hunden snur seg vekk fra deg eller prøver å unngå deg
• Hunden snuser mye i bakken når det ikke er mye å snuse på
• Hunden tar godbiter med hardere munn og høyere intensitet enn vanlig
• Hunden tar ikke godbiter.
• Problemer med fokus
• Hunden utagerer mot ting i miljøet (hunder, mennesker, syklister osv)
• Dårlig progresjon
• Hunden melder seg ut

Ting som kan påvirke hvordan hunden oppfatter treningen kan være:

• Treningsmetoder
• Utstyr (stramt halsbånd, strupelenke, sele som sitter feil, for kort bånd osv)
• Ting i omgivelsene
• Avstand til ting i omgivelsene
• Belønningskvalitet
• Feil kriterier
• Eiers kroppsspråk og kroppsholdning (er du løs og ledig eller streng og stiv?)
• For hurtig fremgang
• Eiers stemmebruk
• Tidligere erfaringer
• Manglende sosialisering eller miljøtrening
• Genetikk og helse

Kilder
Lydighetstrening i teori og praksis - Køste/Egtvedt
Stress in Dogs - Scholz/von Reinhardt
På talefot med hunden - Rugaas
Hundens språk og atferd - Handelman
Dogmantics Dog Training
https://www.companionanimalpsychology.com/p/resources.html

Alt du gjør med hunden din, er med på å forme bildet hunden har av deg og forholdet dere imellom. Så hvordan vil du at hunden skal se på deg? Hvilke følelser og forventninger vil du at hunden skal få hver gang den ser deg eller hører stemmen din?
De metodene, det kroppsspråket og det tonefallet du velger i omgang med hunden din, legger grunnlaget for dette. Så det er greit å være bevisst på det, og tenke gjennom konsekvensene. Hvordan liker du at venner og familie behandler deg?

Når hunden flytter inn hos deg har den sannsynligvis ikke særlig peiling på hvem du er.
Hvem vil du være for den?
Sannsynligvis ønsker du at hunden skal bli glad når den ser deg, stole på deg og trives i ditt selskap. Men du ønsker antageligvis også at hunden skal føle seg trygg når den må være alene, mestre verden rundt seg og se på nye ting/dyr/mennesker med nysgjerrighet, ikke redsel. Du vil at dere skal kunne leve sammen på en avslappet måte, der alle kan grunnreglene for høflig omgang med hverandre og verden ellers. Du vil at den skal vite hva du ønsker av den.
Alt dette må læres. Det som er naturlig å gjøre for hunden din, er ikke alltid ting som passer så godt i alle situasjoner. Vi kan hjelpe hunden til å forstå dette, samtidig som vi gir dem utløp for å være den hunden de er på mer passende tidspunkt og vis.
Forhåpentligvis ønsker du i tillegg til alt dette, at hunden skal få ha sin personlighet, føle kontroll over eget liv og få lov til å kommunisere hvordan den har det, og bli forstått, av deg.

I’ve got your back – Bli hundens trygge støttespiller

Livet er ikke bare en dans på roser, hverken for oss eller hundene våre. De kommer til å oppleve ting som er vonde, skremmende og ubehagelige. Men vi trenger ikke være kilden til noe av dette. I hvert fall ikke bevisst. Ja, du kommer til å tråkke på en pote eller snuble over en hunderygg eller miste noe i bakken så hunden skvetter, men slik er uunngåelig. I all din trening, oppdragelse og omgang med hunden vil vi at du skal være en den kan stole på og søke støtte og trygghet hos.

Noen enkle måter gjøre dette er:

• Ikke avvis hunden hvis den søker trøst hos deg når den er usikker på noe eller redd. Det er en myte at man vil forsterke redselen ved å rolig være til stede for hunden. Når var sist gang du ble mer redd av å bli trøstet på et rolig omsorgsfullt vis når du var redd? Slik fungerer det for hunder også.

 

• Hvis hunden viser at den er ukomfortabel i en situasjon, hjelp den ut av den. Legg så heller opp litt trening for å gjøre hunden trygg ved å skape positive assosiasjoner til situasjonen, i hundens eget tempo.

 

• Hvis hunden er i en situasjon den ikke trives i, og snur seg mot deg for å få hjelp, så SKAL du hjelpe den. Om det er andre hunder som plager den, eller barna i familien er for nærgående, eller voksne som hilser på hunden på et vis den ikke liker, så gjør noe for å vise hunden at den kan regne med deg.

 

• Hvis hunden prøver å øke avstanden til noe, så følg etter. En hund som lærer at den kan velge avstand som taktikk i møte med skumle ting, er mindre sannsynlig til å begynne med utageringer, enn en som blir presset opp i situasjoner den ikke takler. Hjelp så hunden ved trening til å få positive assosiasjoner til det den synes er skummelt.

Dette er et lite utdrag fra boka "Enklere hverdag med hund" som du kan lese og laste ned GRATIS her: