 Hunder trenger ikke bare fysisk stimulans, men også mental. Dette kan man gjøre på mange forskjellige vis. Du trenger slettes ikke trene lydighet eller agility for å gi hunden din den mentale aktiviseringen den behøver. Det kan gjøres veldig enkelt og billig.
Her er noen av våre favorittaktiviteter. Beriket miljø Dette kan du gjøre hjemme i hagen eller inne ved å finne fram gjenstaander hunden din ikke har vært borti før. det kan være å legge ut en presenning som hunden kan trå på (ukjent underlag), ting som lager lyd (ikke noe som kan skremme hunden naturligvis, men en katteleke med bjelle inni f eks), ting fra loft og kjeller. Altså nye opplevelser for hunden. Hunden kan få være med når du pakker ut kofferten eller rydder i skap og snuse på og undersøke alt som er der for eksempel. Selv er jeg mest glad i å ta med hundene på nye steder og la dem klatre rundt og snuse og utforske av hjertens lyst. Har man en hund som er usikker i nye miljøer, starter man på rolige steder der det skjer lite. Et kjøpesenter etter stengetid, en parkeringsplass, rundt avfallskontainere, nye nabolag eller på bussholdeplasser. Steder der det er mye nye lukter og gjerne litt mulighet til å klatre oppå, rundt og inni gjenstander. Hunden skal få lov til å bruke så mye tid den vil, så her er det bare å senke skuldrene og slappe av. Godbitsøk Nesearbeid krever mye konsentrasjon for hunder. Godbitsøk er vel den enkleste formen av dette, men også her kan man variere i det uendelige. I snø, i gress, i trær, i sprekker i muren, i vann... Bare å sette i gang fantasien. Aktiviseringsleker Det finnes mange gode aktiviseringsleker for hunder. En viktig ting er å passe på at hunden din ikke blir stresset av dem, men jobber ganske rolig og systematisk. Mange av disse lekene må læres inn, og det følger vanligvis med oppskrifter på hvordan du bør gå fram. Det er jo ikke noe gøy hvis hunden din ikke skjønner poenget, det blir det bare frustrasjon ut av. Her bruker vi Nina Ottosons Dog box. Egentlig skal godbiten dette ut når Kaisa slipper treklossen nedi, men det fungerer ikke så bra. Og siden hun skal få betalingen sin, så får hun den heller av meg. Denne er lært inn trinnvis fra å gripe og løfte stor kloss, til å slippe den ned i stort hull osv. Nå er vi på liten kloss og nest minste hull. Jeg er så ufattelig stolt over Kaisa, siden hun nå bare prøver igjen når det ikke går første gangen. Husker så godt en jente med null selvtillit, som bare ville satt seg ned og stirret på meg. Hjemmelagde aktiviseringsleker Som sagt trenger det ikke koste mye å aktivisere hunden. Ta en gammel avis eller et reklameblad, legg godbiter imellom sidene og legg på gulvet. Kjempepopulært her i gården. Ja, du må rydde litt etterpå, men det er ingenting mot gleden hunden får ut av det. Ta en titt her. Det var noen små tips. Det hjelper også veldig dersom hunden får lov til å snuse ordentlig når dere er ute og går tur, og dere varierer hvor dere går. Hunder er nysgjerrige dyr, og må få tilfredsstillt den nysgjerrigheten. Er hunden din ikke nysgjerrig eller viser interesse for å utforske omgivelsene, er det et dårlig tegn. Jeg kan legge til at den type miljøberiking jeg viser et klipp av her, har hjulpet mye i Kaisas båndtrening. Hun har vært en utfordring på det feltet. Men etter at hun skjønte at det ikke bare handler om å komme fortest mulig framover, men at det faktisk kan være mye spennende å sjekke underveis, går hun roligere.
1 Comment
I februar 2013 deltok jeg på Dog Symposium på Olavsgaard utenfor Oslo. En av foredragsholderne var den engelske veterinæren Amber Batson som snakket om hund og søvn. Jeg tenkte jeg skulle gjengi hovedpoengene her, siden det er et viktig tema som jeg har hørt ganske lite om ellers.   God søvn og nok søvn er like viktig for hunder som for oss. Som hundeeier er dette noe man bør være obs på og legge til rette for. I tillegg kan dårlig søvn føre til problematferd.
Tamhunden regnes som et dagaktivt dyr. Som på så mange felt har de her tilpasset seg samlivet med mennesker og våre søvnvaner over tusenvis av år. Hunden har to hovedtyper av søvn: Slow wave sleep (SWS) og REM-søvn. Disse to typene har forskjellige funksjoner. Under SWS bruker hjernen mindre energi mens mengden reparerende proteiner øker. Det kan virke som SWS er en tid der kroppen fornyer og reparerer seg selv. Temperaturen i hjernen synker også. Det er vanligvis i REM-søvn at drømmer forekommer. En oppfatning er at drømmer hjelper hjernen å bearbeide minner og erfaringer og forberede seg på ting individet kan komme til å oppleve i framtiden, noe som høres fornuftig ut. Under REM-søvn settes skjelettmuskulaturen ut av spill, eller paralysereres om du vil. Altså kan kroppen ikke støtte seg selv. Det er derfor fok eller dyr som lider av narkolepsi faller sammen. De går rett i REM-søvn. Dette er også grunnen til at nakkemuskulaturen vår gir etter når vi "dupper av". Her kan dere se hvordan en narkoleptisk hund kan se ut. Samtidig er det her vi ser at de kan løpe i søvne, bevege lepper, logre, øyebevegleser osv. Altså er det kun skjelettmuskulaturen som blir "lammet". Noen tror at grunnen til at dette skjer er for at vi ikke skal kunne leve ut det vi drømmer. Altså en sikkerhetsfunksjon. Folk som går i søvne har en søvnforstyrrelse, der dette ikke fungerer. REM-søvn utgjør fra 20-50% av den totale søvnmengden til en hund, ifølge Batson. Hvor mye hunden trenger av de forskjellige typene varierer med alder. For å oppnå god REM-søvn, bør hunden ha muligheten for å ligge flatt ut, siden den ikke har noe som støtter opp kroppen. Altså er det viktig med stor nok plass for hunden. Du kan selv følge med på hunden din når den drømmer, og se hvordan den ligger. Kaisa kunne fint ligge på ryggen og drømme, så lenge hun lå slik at kroppen var støttet opp, for eksempel av en dyne, eller inntil sofaryggen. Men som oftest ligger de på siden med utstrakte ben når de drømmer. Når vi var ute og kjørte, drømte aldri Kaisa selv om jeg hadde det største buret jeg kunne ha i bilen og hun fint kunne ligge, sitte og snu seg. Men ikke med utstrakte ben. Så søvn har mange viktige funksjoner. God og nok søvn gir et bedre immunforsvar, bedre helingsevne, bearbeiding av minner og en "trygg" mulighet til å oppleve mulige framtidige hendelsesforløp. Får hunden for lite eller for dårlig søvn kan det føre til større risiko for infeksjoner, nedsatt evne til å regulere kroppstemperaturen, manglende selvpleie, synsforstyrrelser (kan bli skvetten), økt følsomhet for berøring og lyd og nedsatt læringsevne. Som en grunnregel kan man si at en sunn voksen hund trenger ca 12-14 timer søvn. Yngre, eldre, stressede eller syke hunder trenger mer. Dette betyr ikke at du trenger å aktivisere hunden din alle timene den er våken. Da ville du fort oppnå en hund som trenger mere søvn, altså en stresset hund. Så hva kan vi gjøre for at hunden skal få riktig søvn? Hunden må føle seg trygg. Det bør ikke være noe i hundens omgivelser eller hverdag som får hunden til å føle seg usikker, redd eller truet. Dette gjelder naturligvis også vår oppførsel mot hunden. Amber Batson satte dette opp som det viktigste punktet. Hunder er sosiale sovere, så å måtte sove alene, avskjermet fra resten av familien kan få mange hunder til å sove dårlig. Dette henger igjen fra forfedrene til hunden. Er man flere som sover sammen, er sjansen for at noen oppdager en potensiell fare mye større. Jeg opplever det selv også som at de trenger nærhet, akkurat som oss. Mange hunder liker å ligge inntil hverandre og oss. Og siden berøring fører til utskillelse av "kjærlighetshormonet" oxytocin som får oss til å føle oss bra, så finnes det jo flere fordeler. Forskning har forøvrig vist at vi får dette bare ved å se på hundene våre. Hunder liker også å ligge høyt så de har oversikt når de sover. Dette har ikke noe med rang å gjøre, det er en myte. Igjen går det på sikkerhet, og å føle seg trygg. Hvis du ikke vil ha hunden i sofaen eller sengen, kan det være en god idè med en opphøyd hundeseng. Å ligge mykt er også noe mange hunder setter pris på. Andre ting som hjelper for å oppnå god søvn er at hunden ikke er tørst eller sulten, ikke må på do og lave (normale) nivåer av stresshormonet kortisol. En vanlig årsak til dårlig søvn hos hund kan også være smerter og sykdom. Batson nevnte spesielt leddproblemer her. Hunder med vonde ledd må ha muligheten for å ligge komfortabelt og mykt. Jeg så selv at Kaisa ofte valgte myke underlag etter at hun fikk smerter i hoftene. I tillegg er det en fordel at hunden kan velge mellom flere steder og underlag å sove på, blant annet for å ha muligheten for å regulere temperaturen. Jeg har vært så heldig å høre på Amber Batson tidligere (om hundens minne) og synes hun er veldig flink. Selv om det er medisin, biologi og forskning hun legger fram til en stor del, så er det lettforståelig og hun er veldig underholdende. Jeg kan absolutt anbefale å dra på hennes seminarer. Hun driver også med hest.  Alle som eier eller kjenner en hund vet egentlig svaret på dette. Ja, naturligvis har hunder følelser! Men det var en tid da man ikke var klar over dette, og gikk ut ifra at hunder kun opererte etter instinkter og reflekser. Som følge av det ble en del forsøk gjort og treningsmetoder og redskaper utviklet, som ikke tok hensyn til hvordan hunden hadde det, eller hvordan de påvirket hunden følelsesmessig eller mentalt. I dag vet vi heldigvis mer.
Hunder og mennesker er begge pattedyr, og hjernene våre er temmelig likt bygget opp. Vi har for eksempel de samme delene i hjernen som styrer følelser, kalt «det limbiske system». Basert på den forskningen som er gjort hittil, tror man i dag at hunder befinner seg på samme utviklingsnivå som et ca to og et halvt år gammelt barn. Barn i denne alderen kan oppleve:
Så vi kan gå ut ifra at hunder også har muligheten til å oppleve disse. Man vet også at det er veldig sannsynlig at hunder har det som kalles «speilnevroner» i hjernen. Det er disse som hjelper oss til å sette oss inn i hvordan andre har det, altså å føle empati. Det er viktig å huske på at forskningen ennå er på begynnerstadiet her, og stadig mer utrolige ting om hunders hjerner og følelser blir oppdaget hele tiden. Det finnes egentlig ingen grunn til å tro at de ikke deler det samme følelsesregisteret som oss. Det finnes fremdeles altfor lite forskning på feltet til å kunne si det sikkert. Hva betyr det for oss som hundeeiere at hunder har følelser? Det viktigste etter min mening, er at vi tar hensyn til disse følelsene i vår omgang med og trening av hunden. Uansett om det gjelder kos, hverdagslydighet, håndtering eller å jobbe med hunder som har bitt eller utagerer, ønsker vi aldri å fremkalle følelser som bekymring, frykt eller sinne. Vi ønsker å gi hunden følelser som tilfredshet, glede, begeistring og hengivenhet. Og det er fullt mulig. Det bør også påvirke valg av utstyr man bruker til hunden. Forsøk å sette deg inn i hvordan det oppleves for hunden. Din og hundens opplevelse av noe er sannsynligvis ikke så forskjellig som enkelte vil ha det til. I senere innlegg vil jeg komme mer tilbake til hunders følelser, siden dette er et tema som fascinerer meg. Her er noen tips dersom du ønsker å lese mer om emnet. "For the love of a dog " av Patricia McConnell Hennes blogg. "Dyrenes følelsesliv" av Marc Bekoff Hans blogg. Se hvordan man trener hunder til å ligge stille i MR-maskiner så man faktisk kan scanne hjernen deres for å lære om følelsene deres. Video. Lært hjelpeløshet hos hund I februar 2014 holdt Jenny Nyberg fra Sverige foredraget "Den formbare hjernen"på Raufoss. Noe av det sentrale i foredraget var "lært hjelpeløshet". Noe som dessverre ofte blir feiltolket som en rolig og lydig hund av mange. Jeg tenkte jeg skulle gi en kort oppsummering her. Jenny Nyberg er hjerneforsker ved universitetet i Gøteborg, lydighetsinstruktør og har selv tre hunder. Definisjonen på lært hjelpeløshet er : "innlært passivitet etter ukontrollerbart stress". Dersom hunden har opplevd å bli satt i en meget stressende situasjon som den verken kan flykte fra eller komme seg ut av på noe vis, vil den senere kunne reagere med lært hjelpeløshet på stress-situasjoner. Den slutter å forsøke, eller å ta initiativ. I forskning er lært hjelpeløshet noe man påfører dyr for å teste ut medikamenter mot for eksempel depresjon og angst. Man kaller "lært hjelpeløshet" for en sykdomsmodell. Det er absolutt ikke noe man ønsker at mennesker skal oppleve. Derfor har Nyberg reagert på at det innen hundetrening, virker som dette er nettopp det noen ønsker å oppnå. Man ønsker en passiv hund, som ikke tar initiativ, bare er rolig og gir opp.  Et eksempel kan være en hund som er redd for hunder og derfor gjør utfall og bjeffer mot dem. Noen vil da tvinge hunden til å befinne seg i nærheten av mange andre hunder, så lenge at hunden stenger av og blir helt passiv. De ser det som en suksess at hunden er rolig, mens det som egentlig skjer på innsiden av hunden er noe veldig negativt. Hunden har lært at den ikke kan mestre situasjonen uansett hva den prøver, og klapper sammen mentalt. Lært hjelpeløshet kan blant annet føre til økt aggresjon og angst, nedsatt hjerneaktivitet, færre sosiale interaksjoner, magesår, overdrevne fryktresponser, dårligere minne og innlæringsevne og dårligere kognitive funksjoner. Den nevnte metoden kalles «flooding». Flooding er når man overøser et individ med noe det er redd for, for at individet skal kunne tilpasse seg. Det kan ha effekt, MEN når det brukes på mennesker har de alltid et valg. De kan samtykke eller nekte og avslutte. Det valget har ikke hundene. Der dreier det seg kun om tvang. Er det rettferdig? Selv har jeg høydskrekk og bare tanken på at noen skulle tvinge meg ut på takterassen på et høyhus er nok til at jeg får vondt i magen og hjertet begynner å slå fortere. Dette er ikke noe jeg ville utsatt en hund for. En annen metode som derimot vil bygge opp hjernen og føre til generell trivsel og mestring, vil være en gradvis tilnærming til det hunden er redd for. Man gir hunden muligheten til å erfare og lære at den kan føle seg trygg i situasjonen og ikke behøver reagere med f eks aggresjon. Dette omtales vanligvis som desensitisering og motbetinging. Man jobber da hele tiden på et nivå der hunden ikke viser tegn til usikkerhet eller ubehag og går fram i hundens eget tempo. Man respekterer hundens følelser. Det er disse to metodene (motbetinging og desensitisering) de fleste belønningsbaserte hundetrenere benytter når de jobber med denne typen problematferd. Lært hjelpeløshet fører til mindre serotonin i hjernen, som kan føre til depresjon og angst. Lave serotoninnivåer kan også bety at hundene blir mindre nysgjerrige, slutter å utforske ting, helst unngår åpne flater (holder seg inntil kanter/vegger), gjemmer seg, blir aggressive og får angst. Det fører også til mindre noradrenalin, noe som kan meføre ADHD, OCD (tvangslidelser) og depresjon. Hunden får problemer med å fokusere, konsentrasjonsvansker, blir overdrevent på vakt og reaktiv, blir mindre sosial og man får mindre effekt på belønningssystemet. Nivået av dopamin i hjernen vil øke i begynnelsen med lært hjelpeløshet. Man får en overaktivisering. Deretter vil nivået nedreguleres og dette gir apatifølelse og følelsesløshet. I tillegg kan man få økt aggresjon, mindre motivasjon, mindre glede og lyst og nedsatt konsentrasjonsevne. Ca 60-75 % av dyr kan utvikle lært hjelpeløshet, så det er en veldig stor sjanse å ta dersom man gambler med dette. Noe av det man kan gjøre for å unngå at dyr utvikler lært hjelpeløshet, er å gi dem en følelse av kontroll. Dersom individet finner et vis å kontrollere situasjonen på, blir det mindre stressende. Dyr får det generelt bedre dersom de får ha kontroll og mestre situasjoner. Det gir økt trivsel. Å gi hunden en følelse av mestring og kontroll eller påvirkningskraft, kan ses på som å vaksinere hunden mot vanskelige situasjoner som kan oppstå i framtiden. Dersom en hund har blitt lært hjelpeløs, finnes det fremdeles håp. Man kan jobbe seg ut av det meste, ved å bygge mestring og selvtillit. Dette har jeg erfaring med selv, med egen hund. Jeg gledet meg daglig over nysgjerrigheten hennes og hennes evne til å ta initiativ og prøve nye ting både i hverdagen og da vi trente, etter at hun var blitt bygget opp igjen med belønningsbasert trening. Et veldig godt hjelpemiddel for å bygge opp en hund som har blitt lært hjelpeløs, er beriket miljø. Å få lov til å utforske nye steder i eget tempo i langt bånd er også veldig bra. La hunden snuse. Kan hende må du oppmuntre litt til snusing i begynnelsen. Jeg gikk med vilje ut i grøfta og bare sto der litt stille, så hun kunne finne noe interessant. I tillegg kan man strø litt godbiter der for å lokke til litt aktivitet. Det tok tid, men etter hvert ble hun en sunn og nysgjerrig jente. |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|
RSS Feed
