Noen ganger ganger kan tilfeldigheter føre til ganske fantastiske ting. For eksempel når en erfaren hundefører og instruktør fra forsvar og politi tilfeldigvis ser et program om forskning på hunders kognitive evner på tv. Og enda bedre; blir så nysgjerrig at han tar kontakt med universitetet der forskningen utføres for å lære mer og finne ut om dette er noe han kan bruke i sin trening og utvelgelse av tjenestehunder.

Det var nettopp det som hendte da Cameron Ford så Dr Brian Hare snakke om Dognition-prosjektet.
Dognition består av en rekke forskjellige leker/tester som du gjennomfører med hunden din for å finne ut mer av hva som foregår inne i hodet på din beste venn. Hvor god hukommelse har hunden din? Hvilke strategier bruker den under problemløsning? Og hvor god er den på å kommunisere med deg? Dette er noe av det disse lekene kan hjelpe deg til å forstå bedre.

Jeg testet dette selv på Kaisa for noen år siden og syntes både det var moro og gav meg et riktig bilde av slik jeg opplevde henne. Men det hadde ikke falt meg inn at disse lekene kunne brukes både for å velge ut og effektivisere treningen av søkshunder før jeg hørte Cameron Ford snakke om det i denne podcasten.
Han har de siste årene samarbeidet med Dr Hare og Duke University om nettopp dette.

Alle kan gjennomføre disse lekene med hundene sine hjemme hos seg selv. Det er riktignok en liten avgift, men det finnes langt verre ting å bruke pengene på. Det skal være moro og trygt for hunden, den skremmes ikke på noen måte.

Når det gjelder søkshunder ( for min del noseworkhunder) er det visse ting man gjerne vil se. Man vil gjerne ha gode problemløsere og en god grad av selvstendighet.
I en av testene der mennesket legger noe hunden gjerne vil ha under et kopp mens hunden ser på og siden peker på feil kopp, vil man gjerne se at en god søkshund heller stoler på seg selv enn ditt kroppspråk for å finne gjenstanden. Hunder leser oss utrolig godt og dette kan fort forstyrre hunder som kan begynne å heller lese førers kroppsspråk enn å søke selvstendig.
Så akkurat her vil man gjerne ha en "ulydig" hund. Hundens nese vet tross alt best. Denne testen er en tilpasning Cameron Ford har gjort til sitt bruk.
Om man istedet leter etter en god assistanse eller førerhund, vil det være en fordel om hunden leser og følger kroppspråket ditt til en veldig høy grad.

Det samme når det gjelder en test der man skal se hvor fort hunden snur seg til mennesket for å få  hjelp til å få tak i noe den gjerne vil ha, men som er utilgjengelig. Her vil man også gjerne se en hund som forsøker å problemløse selvstendig en stund, før den ber om hjelp. Samtidig vil man ikke ha en hund som blir veldig frustrert og låser seg på gjenstanden.

Noe av det fine med disse testene er at du blir kjent med eller får bekreftet din hunds spesielle "geni". Om man ikke skårer høyt på et felt, så tar man det igjen på et annet. Det finnes flere typer intelligens og ingen er bedre enn andre. Om man ser på resultatene at en hund kanskje gjerne skulle hatt litt bedre problemløsningsevner eller være litt mer selvstendig, så kan man legge opp treningen slik at hunden opparbeider seg det.

34% fler godkjente tjenestehunder
Dette høres vel og bra ut, sier du kanskje, men hva slags resultat snakker vi om her? I løpet av tiden Cameron Ford implementerte disse testene i tillegg til vanlige utvelgelsesprosedyrer, oppnådde de 34% fler godkjente tjenestehunder enn tidligere og kuttet ned treningstiden med 30% på bakgrunn av at de kunne legge opp treningen bedre for individet. Dette kan du høre mer om i denne podcast-episoden.

Det er heller ikke kun Cameron Ford et co som har benyttet seg av dette, både den amerikanske marinen og servicehund-bransjen har samarbeidet med Dr Hare om å forbedre utvelgelse av hunder ved å bruke disse redskapene. De jobber nå med å spre denne kunnskapen til blant annet politiet og andre som trener tjenestehunder.
Cameron Ford har f eks blitt invitert til å snakke om dette på denne politihund-podcasten: Del 1 og del 2.

Er du nysgjerrig på hunders kognitive evner eller lurer på om det kan hjelpe deg i treningen av din hund, kan du lese om og ta testene her : https://www.dognition.com/

Du kan også ta et gratis online-kurs ved Duke University her:
Dog Emotion and Cognition

Alle hunder har et trivselsbeger som trenger påfyll. Visste du det? Jeg har en mistanke om at det er mange av oss som gjør mye for å fylle hundene våre sine beger med positive ting, uten at vi helt har tenkt på det på denne måten. Derfor var det en hyggelig overraskelse da denne plakaten av Sarah Owings og Lili Chin begynte å gjøre rundene på sosiale media. Utrolig mye god info på så liten plass, kommunisert på en lettforståelig måte.
Jeg skal gjøre mitt beste for å gjengi hovedinnholdet her.
Det handler altså om at alle hunder har behov for å få påfyll i trivselsbegeret sitt (min oversettelse) for å ha det bra, føle seg trygge og kunne takle det livet måtte ha å by på så godt som mulig. Noe vi alle ønsker for de firbeinte familiemedlemmene våre. Det første vi trenger å tenke på er hva som fyller og hva som tømmer trivselsbegeret.

Om en hunds trivselsbeger er fullt, vil hunden ha lettere for å konsentrere seg under trening, den vil ha "lengre lunte", den vil ha bedre forutsetninger for å opprettholde god helse, den vil lettere kunne slappe av og være den glade og fornøyde hunden vi alle ønsker den skal være. Noen hunder er nærmest født med fulle beger og de går nesten aldri tomme, men de fleste trenger litt mer innsats fra oss.

Om du har en hund med atferdsutfordringer blir det ekstra viktig å fylle begeret med gode følelser. Det vil gi hunden litt mer å gå på under behandlingsopplegg og trening. Hunder med fulle beger vil på sikt kunne komme litt fortere tilbake, og kan ha bedre forutsetninger for å bearbeide inntrykk.
For en hund med separasjonsangst vil det for eksempel være viktig å ikke forlate hunden alene, ettersom det vil være noe av det som raskest vil tømme trivselsbegeret og treningen vil dermed kunne bli mindre effektiv enn den ellers kunne vært.

For hunder med kroniske sykdommer eller smerter, er det også ekstra viktig å tenke påfyll. Riktig behandling med gode empatiske behandlere må prioriteres, i tillegg til å sørge for så mye overskudd man kan med det hunden ellers elsker. Som både eier av en hund med en kronisk sykdom og kronisk syk selv, kan jeg skrive under på at det gjør en stor forskjell om man legger fokus på å fylle opp hverdagen med de tingene som gir glede.

En hund trenger å få gjøre hundeting
Dette punktet synes jeg er ekstra viktig. Det handler ofte om det vi kaller å få utløp for naturlig atferd. Å snuse og lete etter mat er en veldig naturlig hundeting. Å grave, spore, tygge og leke er andre. Ofte er dette kanskje ting vi ikke setter så stor pris på, hunden tygger kanskje på våre ting eller graver opp blomsterbedet. Hvordan få det til å fungere for begge parter når dette er noe hunden virkelig elsker å drive med? Gi hunden et passende utløp, som å gi den en sandkasse eller et hjørne i hagen der den får lov til å grave, eller oppmuntre den til å grave på passende steder på tur.
For å dekke hundens tyggebehov, gir man hunden heller passende ting å tygge på og "hundesikrer" mennesketing ved f eks å rydde dem vekk eller bruke kompostgrinder. Det er ikke rettferdig å ta fra hunden noe den uttrykker et behov for uten å gi den et annet utløp for dette.
Ser du at hunden din har et behov, så prøv å jobbe med hunden, ikke mot den.
Prøv å se hvilke små og store ting hunden din elsker og nyter å drive med og la dem få tilgang til det, gjerne daglig. Det kan være sære rare ting som du aldri har sett noen annen hund enn din drive med, eller det kan være noe rasetypisk eller noe midt i mellom kanskje.

Noen eksempler:

Raya
Noe av det første Raya gjorde da hun kom til meg var å begynne å gå spor. Helt uten trening. Hun sporet mus i hagen, hun sporet rev og grevling. Hun sporet til og med seg selv i snøen. Og dette var et behov hun ikke hadde fått utløp for tidligere i livet. Nå får hun gå så mye spor hun vil, så lenge vi ikke plager viltet. I tillegg får hun drive med nosework, som er en veldig naturlig måte å drive med søk på. Og det finnes ingenting bedre i verden for henne.

Whisky
Whisky elsket naturligvis å bruke nesa si, så det fikk han på en mengde forskjellige vis. Men det jeg tenker mest på når jeg tenker på ham, er hvor mye han elsket kos, den sære elsken for å ligge på alt mulig man la på bakken. En haug med klær, ja takk, filleryer blir ypperlige å ligge på om man graver dem sammen til en ball og  hvorfor ikke en del av en benk mor har tenkt å pusse opp :) I tillegg elsket han virkelig alt av bær man kunne gnaske i seg fra busk eller bakke. Og så var han utrolig nysgjerrig og utforsket gjerne steder i timesvis om han fikk.

Kaisa
Kaisas sterkeste interesse var vilt, spesielt rådyr. Sammen kom hun og jeg fram til et vis der hun kunne få tilfredsstilt behovet for å søke opp vilt på trygt vis. Hun var og vannhund. I tillegg elsket hun å sitte inntil meg eller ute alene og snuse og følge med på verden. Som Whisky var hun også glad i søk etter bær. Det var hun som lærte ham det i utgangspunktet. Hun elsket å leke og hun elsket snø.

Når koppen tømmes...
Som dere ser på plakaten er det flere tegn man kan se etter for å gjenkjenne et tomt beger.
Om du har flere hunder, kanskje du ser at det blir fler småkrangler, eller at en går mer vekk fra de andre enn vanlig.
Kanskje begynner hunden å vokte mer over ressursene eller overreagere på ting ute i verden.
Når det skjer litt krevende ting, kan det være at det tar lengre tid enn vanlig før hunden lander igjen.
Hvordan hunden sover kan være et tips. Vi vil ha dype sukk og rem-søvn (altså drømmesøvn) og mange timer søvn.
Følger du med, vil du sikkert gjenkjenne hva som kjennetegner at din hunds beger begynner å tømmes.

Hva med ditt trivselsbeger?
For å være god og tålmodig med hundene dine, er det selvfølgelig viktig at de tingene hunden din trenger for å fylle opp sitt trivselsbeger, ikke tømmer ditt. Er du nervøs for å slippe hunden din løs, så kan du enten bruke langline eller finne et trygt inngjerdet sted. Har du en sporinteressert hund, kan du naturligvis trene menneskespor. Har du en gjeterhund, kan du for eksempel drive med ballgjeting.
Har du en hund som er glad i å søke bær, men ikke interessert i bærsanking selv, kan kanskje en venn ta den med seg i stedet.
Hunder kan forelske seg i mye rart, kanskje er det bare å ligge å sole seg eller å rulle seg i gresset som er det ultimate. Ingenting er for smått. Trenger du hjelp til å kanalisere hunden din sine interesser, finnes det mange belønningsbaserte trenere som kan hjelpe. Og det dukker stadig opp fler kreative løsninger på slikt.

Vil du høre mer om dette fra opphavskvinnen, kan du lytte til denne podcasten. Er du spesielt interessert, kan du få med deg denne webclassen hos Animal Training Academy. Den krever medlemsskep, men du får utrolig mye for pengene dersom du melder deg inn. Bare ta en titt på de andre webclassene du får tilgang til.

Du finner plakaten på siden til Lili Chin. Du kan laste den ned gratis og dele av hjertens lyst.