Flokkdyret hunden og rangstiger

Det er viktig å huske på hvilket dyr man har å gjøre med når man skal lære om dem. I dag finnes det mye forskning, erfaring og observasjoner av hunder, både de som lever med mennesker og de frittlevende løshundene som finnes rundt om i verden. Disse frittlevende hundene er det nærmeste vi kommer når vi skal prøve å finne ut av hvordan hunder ville organisert seg selv, hvis de hadde valget. Og det har jo disse løshundene. Glem alt du har hørt om ulv, du har en hund!
 
Det viser seg at de foretrekker å leve i små familiegrupper som består av mor og avkom. Noen hunder danner vennskap og holder seg sammen med vennen sin, mens de ellers bare danner løse forbindelser. Da blir det naturlig at mor er den som bestemmer til vanlig (noe som for øvrig stemmer med ulven, der foreldreparet har ansvaret).

Hunder er åtseletere av natur, og dette gjelder også løshundene. Derfor har de sjelden behov for å organisere seg i flokker for å jage sammen. Alle kan parre seg med alle, og tispene oppdrar valpene alene, uten hjelp fra valpefaren. Akkurat slik som det vanligvis går for seg med våre tamhunder.

-Men nå snakker du om løshunder, og hundene våre er ikke frie, de blir satt sammen i grupper av oss. Vil de ikke danne en flokk med høy og lav rang da? Tenker du kanskje.

Nei, de gjør ikke det. De er en sosial gruppe som lever sammen, og lærer hverandre å kjenne. De lærer hva som er viktige ting for andre og lærer (forhåpentligvis) vanlig hundehøflighet og språk som gjør at konflikter ikke eskalerer.
Som Anne Lill Kvam sa i sitt foredrag om dominans: – Unghunder som oppfattes som utfordrende og «sjefete» er bare ute etter å sjekke hvor grensene går, slik vi mennesker også gjør. Det er vel ingen som mener at vi har ambisjoner om å overta som familieoverhode når vi som tenåringer tester ut leggetider og tøyer noen grenser for å se hvordan foreldrene reagerer?
 
Den som kontrollerer alle ressursene er jo faktisk deg! Og det er opp til deg å sørge for at alt går rettferdig for seg. Ingen skal få mer enn andre, alle får like mye oppmerksomhet og alle har flere liggeplasser å velge mellom. Hvis du ser at noen tar ting fra andre, bøller eller truer, er det du som på vennlig og fredelig vis går imellom, fjerner den uhøflige parten fra situasjonen, eller skjermer den som blir plaget. Her kan du tenke akkurat som du ville gjort dersom det var snakk om en gruppe barn. Ingen tar andres ting, plager eller mobber.
Du har muligheten til å påvirke alt sammen. Så hundene dine har ikke behov for å konkurrere med hverandre, siden du er rettferdig og sørger for at alle har nok av alt.
 
Så som du skjønner, trenger du ikke tenke på at hunden din prøver å klatre på rangstigen og overta lederskapet fra deg. Det er du som har kontrollen over ressursene, du skaffer mat, leker, bestemmer når det er tur eller lek eller trening. Du bestemmer hvem de skal bo sammen med og treffe. Dere er ikke en flokk, dere er en familie. Og hunden din er et sosialt dyr, ikke et flokkdyr.

Kilder
 

---