Jeg har i lengre tid latt hundene mine få være med å avgjøre hvor turene våre skulle gå, men idag fikk Kaisa det hele og fulle ansvaret fra start til slutt. Hunder har godt av å få ha valg i hverdagen sin og det er ikke farlig å la dem få bestemme en del. Jeg spør ofte Kaisa om hun vil noe istedenfor å kommandere henne til ting. "Vil du komme opp i sofaen?" "Vil du gå ut?" "Vil du bade?" og så videre. Hun står fritt til å si nei. Det gjelder også for eksempel håndtering. Vi har naturligvis signaler som hun reagerer på med det samme, som kontaktlyd, vente, innkalling og det stoppende håndsignalet, men jeg føler sjelden jeg har behov for å be henne om så mye. Hun vet hvordan vi lever sammen, vi har gode rutiner. Og vi tar gjensidig hensyn til hverandre. Vil du vite mer om konseptet "Hunden er sjefen" kan du lese dette innlegget fra GoodDog Center. Men idag styrte frøkna turen helt og holdent, og det ble litt kryping i buskas og slalom mellom trær osv. Ganske nøyaktig en time fra start til slutt. Her er litt av det vi opplevde underveis. Kaisa snuste seg fram til et gammelt bein og de siste levningene etter en elg. Spennende å snuse på, men helt greit å gå vekk fra det på kontaktlyden. Etter en halvtimes tid ville Kaisa ha en liten pause, så vi satt litt stille og snuste og så på utsikten. Man blir tørst av å være ekspedisjonleder :) Vi ble begge ganske fornøyd og slitne etter turen. Det var utrolig moro å se på hvordan hun ville gå når hun bestemte helt selv. Hun meldte fremdeles vilt til meg istedenfor å følge dem. Hun får nemlig lov til å spore litt etter viltet og snuse seg ferdig, og så melde til meg. Det er en bevisst utvikling av meldingen fra min side.
Når hun snudde seg til meg for å få beskjed om hvor hun skulle gå, så slo jeg bare ut med armene og sa "du bestemmer" og det tok hun veldig greit. Men hun er vant til få bestemme og velge ganske mye. En annen hund vil sikkert trenge litt mer tid til å forstå konseptet. Hvorfor ikke teste med din egen hund? Prøv da vel :)
0 Comments
Hunder kommer i alle former, størrelser og farger. De har med seg forskjellige egenskaper, instinkter, lyster og personligheter. Noen hunder er følsomme og andre tåler mer. Noen vil helst følge etter deg uansett hvor du går, mens andre er mer selvstendige. Felles for dem alle er at de er hunder. Hunder har en del oppførsel som vi synes kan være plagsom men som er helt naturlig for dem, som bjeffing, graving, tygging og jaging. Det er ikke naturlig for hunder å være alene eller gå i bånd. De forstår ikke av seg selv at de ikke kan hilse på alle eller at alt det rare som finnes i vår verden ikke er farlig. De er åtseletere av natur, så å stjele mat fra bordet eller meske seg i hestemøkk ligger naturlig for dem. Vi kan ikke forvente at de forstår dette av seg selv. Derfor må vi legge ned tid og tålmodighet på å hjelpe dem til å lære hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg. Det er urettferdig å straffe noen for noe de aldri har lært. Vi kan heller ikke forvente at hunden vår skal være en annen enn den han eller hun er. Noen er mer sosiale og energiske enn andre. Noen liker agility og noen liker spor. Noen vil helst snuse og ligge i sofaen. Hvis vi er åpne for å se hunden for det individet han eller hun er, får begge parter mest mulig ut av forholdet. EMPATI Hunder har følelser, akkurat som oss. Dette råder det ingen tvil om. De har også evnen til empati. Hvor mange historier har du ikke hørt om hunden som var der for barnet som ble mobbet på skolen, eller la hodet i fanget til en eier som hadde det vondt? Dette er en av grunnene til at vi kaller hunden menneskets beste venn og elsker dem så høyt. Da er det vel ikke for mye forlangt at vi skal gjengjelde tjenesten i vår omgang med dem? Når du velger hvordan du snakker til hunden, hvilke metoder eller hvilket utstyr du bruker på hunden din, så tenkt gjennom hvordan dette oppleves for han eller henne. Viser hunden tegn på redsel eller ubehag eller er den glad og fornøyd? Samarbeider den frivillig i forventning om noe godt eller fordi den er redd for konsekvensene hvis den ikke gjør det? KOMMUNIKASJON Skal man leve sammen med noen, så er det en fordel å kunne forstå hverandre. Selv om hunden aldri vil kunne snakke menneskespråk og vi ikke kan mestre alle de fine nyansene i hundenes rike språk, så kan vi lære en del. Hunder lærer hva våre ord betyr gjennom assosiasjon og erfaring. Vi kan lære dem betydningen av ting som ”kom”, ”sitt”, ”slipp” og ”bamse” gjennom trening. Men hunder lærer seg også betydningen av ord ved å erfare hva som skjer i forbindelse med visse ord. De fleste hunder lærer seg fort hva ”mat”og ”tur” betyr, uten at vi gjør noe annet enn å si ordet i en viss situasjon jevnlig. Hunder er også eksperter på å lese kroppspråket vårt. De bruker timesvis på å observere oss for å forstå. Det er det man kaller engasjement og investering i forholdet! Vi kan lære oss ganske mye om hundespråk gjennom artikler og videoer på nett, bøker og kurs. Heldigvis er det folk som har brukt år av livene sine på å studere hunder og hvordan de kommuniserer, så all denne informasjonen er lett tilgjengelig for oss. Kunnskap om hundespråk gir deg blant annet:
MESTRING OG VALG For få en hund som fungerer i vår verden, med både hunder, mennesker, trafikk, støy og så videre, må vi hjelpe hunden til å bygge selvtillit. Den må lære å mestre verden på samme vis som oss. Mye vi ser på som normalt, er bare rart for hunder. Derfor er miljøtrening og sosialisering så viktig. Hunder bør få utforske og oppleve nye ting hele livet. Og de bør få gjøre det i eget tempo, uten at vi krever noe av dem. Beriket miljø og oppdagelsesferd er fine måte å gjøre dette på. I tillegg trenger hunder å ha valg for å ha det bra. Det gir også en følelse av mestring og kontroll over eget liv. Det er et grunnleggende behov for god velferd. Lurer du på hvordan du skal gå fram for å gi hunden valg, kan du lese innlegget "Hunden er sjefen" fra GoodDog Center. MOTIVASJON OG TILRETTELEGGING For å gjøre det så enkelt som mulig for hundene våre å lære det vi ønsker og ikke opparbeide seg uvaner, kan vi tilrettelegge miljøet rundt hunden for å sikre oss suksess. Det betyr for eksempel å rydde bort alt vi ønsker valpen ikke skal tygge på, eller passere andre hunder på en avstand der hunden vår klarer å gå fint. Etter hvert som ting går bra, kan vi øke vanskelighetsgraden. På denne måten opplever både du og hunden mestring og unngår frustrasjon. Da er det heller ikke nødvendig å korrigere hunden. Vi tenker proaktivt istedenfor reaktivt. Vi kan altså velge å legge opp treningen vår enten slik at hunden gjør feil og korrigeres for det, eller vi kan legge opp til suksess, så treningen blir moro og hyggelig for alle parter hele veien. Denne siste typen trening kalles gjerne positiv hundetrening, moderne hundetrening eller hundevennlig hundetrening. De som virkelig trener positivt trenger ikke korreksjonsutstyr som strupehalsbånd, dressurhalsbånd, retrieverhalsbånd, strøm eller bjeffehalsbånd. De trenger faktisk aldri å kjefte eller bruke truende kroppsspråk ovenfor hunden. Uansett om de jobber med aggresjon, ressursforsvar, konkurranse eller hverdagslydighet. Hvorfor bruke metoder som skremmer, gjør vondt eller er ubehagelig for hunden når man ikke trenger det? FOKUS PÅ DET HUNDEN GJØR BRA Hunder gjør masse ting rett hver eneste dag. De går en meter pent i bånd, de lar være å hoppe på kjøkkenbenken, de er stille når de ser en annen hund, de sitter, de legger seg, de kommer frivillig inn til oss og følger frivillig etter oss. Ved å velge å fokusere på og belønne eller gi oppmerksomhet på alt det hunden gjør rett, vil du få en hund som gjør mer av det du liker. Hunder gjør det som lønner seg. Hvorfor ikke utnytte denne muligheten til å gjøre hundeholdet mer behagelig for deg selv? Kaisa kommer løpende inn til meg, jeg belønner. Whisky sitter pent med mat på benken, jeg belønner. THE POWER OF FOOD Hunden din skal spise uansett, så hvorfor ikke la den jobbe for noe av denne maten? Å spise gir hunden gode følelser. Så ved å bruke mat i treningen, vil hunden også forbinde deg med disse gode følelsene. Mat kan faktisk brukes til å endre en hunds negative følelser ovenfor noe eller noen til positive, dersom man gjør det riktig. Faktisk er dette en av metodene man bruker med de vanskeligste aggressive, utagerende eller usikre hundene. GLEM GAMLE MYTER Du trenger ikke tenke på dominans eller rangstiger i forhold til hunden din i det hele tatt. Dominans er ikke grunnen til at hunden din utvikler problematferd eller ikke hører på deg. Akkurat som på andre felt, går ting framover innen hundetrening og kunnskap om hund. Vi vet så mye mer om hund i dag enn vi gjorde før, blant annet at hunder ikke fungerer slik. Hunden din vil samarbeide, ikke overta kontrollen. KJÆRLIGHET Sist men ikke minst, la hunden din få vite hvor glad du er han eller henne. Det er noe av det viktigste for forholdet dere imellom. Å vise kjærtegn og omsorg skal aldri være sist på prioriteringslisten. Vis hunden hvor mye du setter pris på den på et vis som hunden verdsetter. Rolig stryking, lek, ord... Kvalitetstid med deg. Liker ikke du også å vite at familien din er glad i deg? Under finner du noen tips til steder og bøker du kan lære deg mer om din beste venn. Lær om hundespråk: På talefot med hunden - Turid Rugaas (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok - Barbara Handelman Lær om hundetrening: Ikke skyt hunden - Karen Pryor ( Utsolgt på norsk, men mange bibliotek har denne) Klikkertrening for din hund - Egtvedt/Køste (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hvorfor hundevennlig hundetrening? Mange veier til Rom - Cecilie Køste Eileen and dogs, referanseliste Læringspsykologi og metoder - Nesodden Hundeskole Forskning: Family dog Project Empati 1 Empati 2 Hunder og dominans: Dominans og lederskap - Fakta eller overtro? Barry Eaton In defence of dogs - John Bradshaw Hun om hund Lederskapets historie Jeg prøver å følge mitt eget råd og huske på å ta med det jeg trenger i bilen. Siden jeg hadde en privattime idag, la jeg et spor til hver av hundene på vei hjem. De lå i 50 minutter denne gangen, èn vinkel til Whisky og to til Kaisa. Her ser dere lett hvordan Whisky følger sporet, siden det var rim i gresset. Han hadde en liten matpause underveis, for rådyrperler er gourmetmat. Egentlig burde jeg dra ut og plukke det selv og bruke det som belønning, men av en eller annen grunn frister det ikke så veldig... Beklager zoomingen inn og ut. Jeg har mange talenter, men noen teknisk begavelse er jeg ikke, og jeg kunne ikke akkurat stoppe underveis og fikse det. Kaisa fikk noen godbiter i sporet, for å sørge for nesa ned og fikk til supre vinkler, men hun ble også distrahert av rådyrmøkk. Jeg får se om jeg klarer å finne noe som frister mer og bruke det i sporet istedet. Jeg vil jo at det skal være mer interessant/forsterkende å følge sporet enn fristelsene rundt. Det ble for vanskelig, og det må jeg ta på min kappe. Hvis hunden ikke får det til, er det fører som ikke har lagt opp treningen riktig. Men jeg prøver igjen og lærer av mine feil :) Det er viktig å huske på at valpen din er som et lite barn. De utforsker verden ved hjelp av munnen sin, de smaker på alt, lager lyd, roter og har uhell inne før de lærer seg til å bli renslige. De får raptuser og glemmer seg. Men alt dette gir seg med tiden, særlig med litt veiledning og tilrettelegging fra deg. I blant må man puste litt med magen og huske på at disse små ikke har lært helt hvordan vi ønsker at ting skal være og at smårollinger oppfører seg som det de er, valper. Valpebiting, tissing inne, hopping og så videre er ikke problematferd hos en valp. Det er normalt. Og vår jobb er å lære dem alt i det tempoet som passer dem. Det er en stor omveltning for en valp å flytte fra mor og kullsøsken. Alt den kjenner som trygt forsvinner. Nå er det din jobb å gjøre valpen trygg og skape tillit. I tillegg er det ditt ansvar å lære valpen det den trenger for å fungere godt i hjemmet sitt og utenfor. Det er også veldig viktig at valpen lærer å stole på oss, og at vi er snille og rettferdige. Alt som heter korrigering eller irettesettelse er strengt forbudt. I stedet valpesikrer vi hjemmet, fjerner alt vi ikke vil valpen skal tygge på og gir valpen kos, rolig lek og belønner og roser det vi liker. Det er ikke rettferdig å stille noen krav til en liten baby som ikke har fått noen opplæring. Din rolle er som veileder og forelder for valpen. Dere er familie nå, og en familie skal være et trygt sted, der man kan stole på at ingen vil en noe vondt. Sett deg ned og tenk over hvordan du vil at valpen skal oppføre seg i framtiden, og begynn å lære valpen dette. Ikke ha for store krav eller forventninger. Konsentrasjonen er gjerne liten. Det er helt normalt. Så begynner du å lære hunden det du ønsker. For eksempel, vi ønsker at valpen skal hilse på folk med alle fire labber på bakken. Da lærer vi valpen dette, istedenfor å korrigere den hvis den hopper. Vi legger altså opp til at valpen lykkes og ikke får utviklet uvaner, slik får vi en hund som oppfører seg slik vi ønsker. Vi tenker forebyggende, istedenfor å irettesette valpen hvis den gjør feil. En god veileder er en man har lyst til å samarbeide med, fordi vedkommende motiverer deg til å gjøre rett. Det er en du kan stole på hvis du er usikker, en som gir deg selvtillit og evnen til å mestre verden. Det er dette du bør sikte på å være for valpen din. Her jeg samlet noen videoer om vanlige utfordringer valpe-foreldre møter. Det finnes naturligvis flere måter man kan jobbe med alt sammen. Men det er aldri nødvendig å skremme eller straffe valpen. Noe jeg i hvert fall synes er helt supert :) Videoene er fra Kikopup, en av mine absolutt favoritter. Sjekk kanalen hennes. Slipp og forebygging av ressursforsvar Ikke jage moppen/kosten eller støvsugeren Se hele, for her er det masse gode tips! Lær valpen å "la være" Valpebiting Lær valpen å ikke hoppe Lykke til!
Jeg er velsignet med to hunder med sterkt jakt-instinkt, så dette er noe jeg har jobbet mye med å tøyle og forme. En av bøkene jeg er veldig glad i om temaet er Clarissa von Reinhardt sin bok "Chase!" Her er det mange gode tips som alle hundeeiere kunne ha godt av lese, ikke bare de som sliter med jaktatferd. Et av tipsene hennes er det jeg kaller "Se hva jeg fant!" Så jeg vil gjerne dele det med dere, og fortelle om hvordan jeg fikk se det fungere i praksis idag. Jeg har brukt å gispe som signal når jeg finner noe spennende, og det fant jeg ut idag at var veldig lurt. Du skjønner hva jeg mener når du leser oppskriften under.
Idag var vi godt uti skogen og plukket blåbær. Hundene hadde på seg langline og gikk og gnafset bær mens jeg brukte bærplukker. Med ett ser jeg opp og ser et rådyr kikke tilbake på meg, på tyve meters avstand. I hodet mitt så jeg for meg hvordan jeg måtte hive meg over langliner mens hundene bykset etter rådyret som løp. Jeg hadde ikke engang med meg super-innkallingsfløyta! Nei!! Så jeg snur meg og ser to hunder som stirrer oppmerksomt på meg. Hvorfor? Fordi jeg hadde gispet idet jeg så rådyret! Og for dem har det blitt et signal på å være oppmerksomme på meg. Så jeg skyndte meg å hive godbiter utover bakken i motsatt retning av rådyret, så det kunne sprette uforstyrret avgårde mens hundene hadde godbitsøk. Så nå vil jeg anbefale deg å trene inn den lyden du ville brukt dersom du oppdaget hunden din sin største forstyrrelse/trigger som oppmerksomhetslyd. Det er faktisk noe av det fantastiske Jennifer Titus som har laget Care-nettsiden som er spesielt for utagerende/reaktive hunder, anbefaler som signal for nød-u-sving. Den lyden du kanskje ikke er klar over at du lager, ufine voksenord er også tillatt :) Se hva jeg fant! Er man ute og går tur med hunden løs på spennende steder, kan det være fristende for hunden å vandre av gårde på oppdagelsesferd. Men vi kan gjøre forskjellige ting for å sørge for at hunden holder seg i nærheten av oss. En av dem er leken «Se hva jeg fant!» Enkelt forklart, så betyr det at du finner noe som hunden kommer til å synes er spennende. Hvis hunden erfarer at du er en kløpper på å finne morsomme ting, så vil den følge mer med på deg og holde seg i nærheten. Slik gjør du det: Dra ut der du tenker å gå tur med hunden, med lomma full av pølsebiter. Finn et tre med lave grener og fest pølsebitene på dem. Det kan være greit å feste noen biter litt høyt, så hunden ikke får tak i dem, men kan lukte at de er der. Dra så hjem og hent hunden. Sørg for at du kommer fram til pølsetreet først, og rop begeistret «Se hva jeg fant!» Hunden din vil sannsynligvis bli nysgjerrig og komme for å undersøke. Tenk så begeistret den blir når mor eller far har funnet en sånn skatt i skogen! Du er bare helt rå til å finne kule ting! Og så er du jo supersnill som hjelper til å få tak i de godbitene hunden ikke rekker opp til selv. Snakk om teamwork! Du kan også legge ut godbitsøk på bakken, eller stikke godbitene innenfor barken på nedfallstrær (sjekke at barken ikke er giftig for hund) eller inn i sprekker i steiner osv. Strengt tatt trenger du ikke bruke godbiter. Kanskje du finner en haug med elglort eller en gammel hatt eller et tomt fuglerede. Du har sikkert lagt merke til hva hunden din synes det er gøy å lukte på. Bruk det! |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|