På skolen hadde jeg en lærer som ikke var særlig populær. Denne læreren var veldig streng, hadde høye krav og nølte ikke med negativ tilbakemelding. Noe som gjorde at alle grudde seg til timene, og ingen ville si noe høyt eller svare på spørsmål. De var redde for konsekvensene av å gjøre feil. Når noen en gang iblant levde opp til standarden, skortet det ikke på ros. Men det hørte til sjeldenhetene. Folk gjorde det de fikk beskjed om, men stemningen var laber og ingen så fram til disse timene. Tilfeldigvis hørte jeg til elevene som hadde talent for dette faget. Det kom lett til meg. Altså fikk jeg god tilbakemelding. Men jeg ble ikke inspirert av det til å jobbe hardere eller mer, jeg hadde bare flaks og kunne slippe unna med liten innsats. Og det var det jeg valgte. En annen lærer jeg hadde, hadde en helt annen metode for å lære bort på. Denne gjorde alt enkelt og forståelig. Vedkommende forenklet de vanskelige tingene, så vi forstod hva det handlet om. Når vi forstod det grunnleggende, ble det mye lettere å bygge videre og heve vanskelighetsgraden. Jeg hadde ikke noe spesielt talent her, men denne læreren var så engasjerende og flink til å gi positive og konstruktive tilbakemeldinger, at jeg VILLE jobbe. Jeg syntes det var gøy å finne ut av ting, siden jeg ikke var redd for å gjøre feil i disse timene. Båndtrening med drever-gutten min Ikke nok med det. Denne læreren var en smule distré. Såpass at det hendte vedkommende ikke dukket opp til timen. Iblant lot denne læreren oss også slippe tidligere. Og vet du hva som skjedde? Det store flertallet av elevene valgte frivillig å jobbe med faget selv om læreren ikke var der! Uansett om denne hadde gitt oss muligheten til å gå! Fordi vedkommende gjorde det moro å lære og vi fikk bedre selvtillit av undervisningen. Her kunne man rekke opp hånda og si at man ikke forsto uten å føle seg dum eller latterliggjort. Da la læreren heller til rette for at man skulle lykkes, ved å forklare på en litt annen måte, som passet den enkelte. Forresten var dette på videregående, og faget denne læreren underviste i, var matematikk. Det som er rart, er at generelt sett fikk den siste læreren hevet karakterene våre, mens den første stort sett holdt dem på samme nivå som før, med mindre man hadde naturtalent for det, som meg. Innkalling skal være moro, selv for hunder med jaktinnstinkt. Hva har dette med hund å gjøre? Dette er kort sagt kjernen i positiv hundetrening. Når man lærer å legge lista passe høyt, så man lykkes med hunden, er det bare gøy å trene. Uansett hva man jobber med. Når man blir flink til å legge opp til at hunden lykkes, blir man glad selv! Og hunden vil elske å jobbe og samhandle med deg. Jeg ønsker å høre til den siste typen lærer når det gjelder hundetrening. Både to- og firbeinte skal føle seg trygge og ikke være redde for å gjøre feil eller stille spørsmål. Min jobb er å gjøre læring gøy og gi alle parter lyst til å jobbe videre, motivert av glede, ikke frykt. Hvis noen ikke oppnår resultater eller ikke forstår, må jeg tilpasse forklaringen til individet. Ting må brytes ned i små trinn, som er byggesteinene til noe større. Noen ganger må man sikte på fremgang i museskritt. Men det er også fremgang! Og det er verdt det, siden det gir hund og menneske mestringsfølelse, selvtillit og positive opplevelser. Det er lov til å gjøre feil, det gjør alle! Men ingen trenger å bli irettesatt av den grunn. Ingen blir sett på som sta, vrang, dum, dominant eller vanskelig. I stedet finner vi ut hva som gikk galt og finner muligens en annen tilnærming, som passer bedre. Og hvis ting ikke går etter planen, eller hunden ikke lykkes, spoler man tilbake og ser hva som gikk galt. Kanskje man må senke vanskelighetsgraden, fordi hunden ikke har forstått de grunnleggende elementene. Kanskje går man for fort fram. Kanskje en annen metode fungerer bedre for deg eller hunden, eller begge to. En god lærer eller trener er kreativ og trenger aldri ty til å straffe eller bruke trusler eller kjeft for å oppnå resultater. Hunden skal heller aldri føle seg dum eller mislykket. Den skal også ha lyst til å jobbe med deg fordi det gir den gode følelser. Og de følelsene tar dere med dere inn i hverdagen.
0 Comments
Det var vinter. Vi var nettopp kommet inn fra tur og Kaisa (min den gang 9 år gamle hund) hadde hoppet opp i sofaen og lagt seg godt til rette, med selen fremdeles på seg. Jeg gikk bort til henne, satte meg ved siden av og prøvde å løsne den ene spennen på selen. Den hadde vridd seg, så jeg måtte lirke hånden litt under Kaisa for å få tak. Idet jeg begynte å manøvrere selen, knurret Kaisa til meg. En lav rumling fra brystkassen hennes. Jeg slapp selen, reiste meg og gikk ut på kjøkkenet. Hva var det som skjedde her? Jo, Kaisa kommuniserte med meg, og jeg lyttet. Kaisa hadde vonde ledd, og noen dager om vinteren var det verre enn ellers. Ved dette tilfellet var hun trøtt og hadde lagt seg godt til i den varme gode sofaen for å hvile ut da jeg kom. Selv om jeg hadde fjernet selen hennes på lignende vis fem hundre ganger før, så orket hun ikke at jeg gjorde det akkurat der, akkurat da. Så da hadde jeg valget; gi beng i det hun prøvde å formidle og overkjøre henne, eller respektere det. For meg spilte det ingen rolle om selen satt på en stund til, så jeg lot det være. Jeg kunne alltids ha kalt henne ned fra sofaen og belønnet henne for å la meg ta av selen, men siden hun tydeligvis var sliten, syntes jeg hun kunne få fred i stedet. Det handlet nemlig om å ta hensyn, ikke om å vinne. Jeg kan legge til at dette var den eneste gangen hun hadde knurret til meg på minst 6 år, siden jeg leste signalene hennes og ikke satte henne i situasjoner der hun følte hun måtte bruke dette. Tidligere oppfattet hun meg ofte som truende, og knurret derfor mye, men det er en annen historie du kan lese mer om her. Det er ganske vanlig at folk reagerer negativt når hunden knurrer. Det er helt naturlig, ettersom knurring er en advarsel fra hunden om at den ønsker mer avstand, eller vil være i fred. Det ligger i oss å se dette som noe negativt eller skummelt, rent instinktivt. Men i virkeligheten, er knurring bare kommunikasjon. Det er en normal del av hundespråket. Og det er ikke noe man bør straffe eller korrigere. Men heller respektere. Hunder knurrer i mange situasjoner. De knurrer til hverandre for å si fra at de ønsker avstand, eller at den andre skal slutte med det den driver med. De kan knurre hvis en annen prøver å ta fra dem noe de har. Det er nemlig vanlig høflighet blant hunder at den som har noe, eier det. I hvert fall til den går vekk fra det. Knurring er ment for å avverge konflikt, ikke skape det. Før knurringen, har hunden sannsynligvis brukt en rekke andre signaler for å formidle at den ikke trives. Kanskje har den vendt hodet vekk eller forsøkt å skape avstand, kanskje har den stivnet, gitt et hardt advarende blikk, eller huket seg ned over en gjenstand den er bekymret for at noen skal prøve å ta. Hvis man fortsetter å presse en hund som knurrer, kommuniserer du til hunden at du ikke bryr deg om at den ønsker avstand, men velger å gå i konflikt med den i stedet. Noen årsaker til at hunder knurrer kan være:
Hvis hunden din knurrer, så prøv å ikke ta det personlig eller bli irritert/sint. Prøv heller å ta et skritt tilbake og se hva det var i situasjonen som gjorde at hunden følte at den trengte å knurre. Kanskje trenger hunden hjelp til å føle seg trygg i denne settingen? Da er det ofte lurt å ta kontakt med en oppdatert hundetrener eller atferdskonsulent som trener hundevennlig, for å endre hundens assosiasjoner fra negativt til positivt. Kan det være at hunden har vondt eller ikke er i form? En hund som har vondt i nakken eller ryggen kan for eksempel knurre hvis den blir berørt der, eller når man skal ta av og på sele/halsbånd. En hund som har vondt kan bli bekymret for berøring i det hele tatt. Har hunden vist andre stress-signaler som å slikke nese eller vise det hvite i øynene? Er det noe hunden føler behov for å forsvare? Sofaen, maten, leken, deg? Da trenger du hjelp til å få hunden trygg og endre følelsene i situasjonen. Man skal ikke korrigere hunden i slike situasjoner. Hunden vil ikke bli tryggere av det. I verste fall, vil hunden bite. Skap heller avstand eller hjelp hunden. Man skal aldri straffe knurring. Dette er noe mange mente tidligere, men det vil ikke gjøre situasjonen bedre. Knurringen er ikke et tegn på at hunden er ufin, slem, prøver å overta lederskap eller har onde motiver. Det er ren kommunikasjon og slik sett veldig nyttig for deg. Hvis en hund blir straffet for å knurre, mister du et av varselstegnene på at hunden føler seg presset. En hund som blir straffet for å knurre, kan gå rett til å bite, siden den mister en del av språket sitt. Hjelp hunden din i stedet. Vil du lære mer om hundespråk? Klikk på bildet over, så kommer du til en mini-innføring med bilder, videoer og forklaringer som kan hjelpe deg på veien mot å forstå hunden din litt bedre. En del hunder lager knurrelyder under lek. Dersom du kjenner hunden din, merker du om det er ment som lekelyd eller alvor. En nydelig rottweilertispe jeg hadde på kurs laget knurrelyder når hun var glad for å se noen. Men siden resten av hunden var en stor haug med avslappet, logrende kroppsspråk, var det tydelig at dette kun var glede.
Noen raser lager mer lyd under lek enn andre. Kaisa lager masse lyd under lek, både med meg og når hun leker alene. Men det gjelder å se på hele hunden for å avgjøre hva som er den bakenforliggende følelsen. Er du usikker på om knurringen handler om lek eller ei når to hunder leker, kan du prøve å holde dem igjen et øyeblikk for å se om de vil tilbake og leke videre. Virker begge hundene fornøyd og avslappet og vil tilbake til den andre, handlet det mest sannsynlig bare om lekeknuring. Husk at hunder har lov til å si til hverandre at de ikke liker noe ved å knurre også. Da bør den andre ta hintet og avslutte det den gjorde. Det hender det koker over under lek, så det er alltid greit å være tilstede og kunne gi hundene pause dersom de girer seg opp. Vil du lese mer om knurring, kan du se her: Why growling is good - Nicole Wilde Why growling is good - Fern Dog Training Growling at the kids Getting rid of the growl Jeg har i lengre tid latt hundene mine få være med å avgjøre hvor turene våre skulle gå, men idag fikk Kaisa det hele og fulle ansvaret fra start til slutt. Hunder har godt av å få ha valg i hverdagen sin og det er ikke farlig å la dem få bestemme en del. Jeg spør ofte Kaisa om hun vil noe istedenfor å kommandere henne til ting. "Vil du komme opp i sofaen?" "Vil du gå ut?" "Vil du bade?" og så videre. Hun står fritt til å si nei. Det gjelder også for eksempel håndtering. Vi har naturligvis signaler som hun reagerer på med det samme, som kontaktlyd, vente, innkalling og det stoppende håndsignalet, men jeg føler sjelden jeg har behov for å be henne om så mye. Hun vet hvordan vi lever sammen, vi har gode rutiner. Og vi tar gjensidig hensyn til hverandre. Vil du vite mer om konseptet "Hunden er sjefen" kan du lese dette innlegget fra GoodDog Center. Men idag styrte frøkna turen helt og holdent, og det ble litt kryping i buskas og slalom mellom trær osv. Ganske nøyaktig en time fra start til slutt. Her er litt av det vi opplevde underveis. Kaisa snuste seg fram til et gammelt bein og de siste levningene etter en elg. Spennende å snuse på, men helt greit å gå vekk fra det på kontaktlyden. Etter en halvtimes tid ville Kaisa ha en liten pause, så vi satt litt stille og snuste og så på utsikten. Man blir tørst av å være ekspedisjonleder :) Vi ble begge ganske fornøyd og slitne etter turen. Det var utrolig moro å se på hvordan hun ville gå når hun bestemte helt selv. Hun meldte fremdeles vilt til meg istedenfor å følge dem. Hun får nemlig lov til å spore litt etter viltet og snuse seg ferdig, og så melde til meg. Det er en bevisst utvikling av meldingen fra min side.
Når hun snudde seg til meg for å få beskjed om hvor hun skulle gå, så slo jeg bare ut med armene og sa "du bestemmer" og det tok hun veldig greit. Men hun er vant til få bestemme og velge ganske mye. En annen hund vil sikkert trenge litt mer tid til å forstå konseptet. Hvorfor ikke teste med din egen hund? Prøv da vel :) Hunder kommer i alle former, størrelser og farger. De har med seg forskjellige egenskaper, instinkter, lyster og personligheter. Noen hunder er følsomme og andre tåler mer. Noen vil helst følge etter deg uansett hvor du går, mens andre er mer selvstendige. Felles for dem alle er at de er hunder. Hunder har en del oppførsel som vi synes kan være plagsom men som er helt naturlig for dem, som bjeffing, graving, tygging og jaging. Det er ikke naturlig for hunder å være alene eller gå i bånd. De forstår ikke av seg selv at de ikke kan hilse på alle eller at alt det rare som finnes i vår verden ikke er farlig. De er åtseletere av natur, så å stjele mat fra bordet eller meske seg i hestemøkk ligger naturlig for dem. Vi kan ikke forvente at de forstår dette av seg selv. Derfor må vi legge ned tid og tålmodighet på å hjelpe dem til å lære hvordan vi ønsker at de skal oppføre seg. Det er urettferdig å straffe noen for noe de aldri har lært. Vi kan heller ikke forvente at hunden vår skal være en annen enn den han eller hun er. Noen er mer sosiale og energiske enn andre. Noen liker agility og noen liker spor. Noen vil helst snuse og ligge i sofaen. Hvis vi er åpne for å se hunden for det individet han eller hun er, får begge parter mest mulig ut av forholdet. EMPATI Hunder har følelser, akkurat som oss. Dette råder det ingen tvil om. De har også evnen til empati. Hvor mange historier har du ikke hørt om hunden som var der for barnet som ble mobbet på skolen, eller la hodet i fanget til en eier som hadde det vondt? Dette er en av grunnene til at vi kaller hunden menneskets beste venn og elsker dem så høyt. Da er det vel ikke for mye forlangt at vi skal gjengjelde tjenesten i vår omgang med dem? Når du velger hvordan du snakker til hunden, hvilke metoder eller hvilket utstyr du bruker på hunden din, så tenkt gjennom hvordan dette oppleves for han eller henne. Viser hunden tegn på redsel eller ubehag eller er den glad og fornøyd? Samarbeider den frivillig i forventning om noe godt eller fordi den er redd for konsekvensene hvis den ikke gjør det? KOMMUNIKASJON Skal man leve sammen med noen, så er det en fordel å kunne forstå hverandre. Selv om hunden aldri vil kunne snakke menneskespråk og vi ikke kan mestre alle de fine nyansene i hundenes rike språk, så kan vi lære en del. Hunder lærer hva våre ord betyr gjennom assosiasjon og erfaring. Vi kan lære dem betydningen av ting som ”kom”, ”sitt”, ”slipp” og ”bamse” gjennom trening. Men hunder lærer seg også betydningen av ord ved å erfare hva som skjer i forbindelse med visse ord. De fleste hunder lærer seg fort hva ”mat”og ”tur” betyr, uten at vi gjør noe annet enn å si ordet i en viss situasjon jevnlig. Hunder er også eksperter på å lese kroppspråket vårt. De bruker timesvis på å observere oss for å forstå. Det er det man kaller engasjement og investering i forholdet! Vi kan lære oss ganske mye om hundespråk gjennom artikler og videoer på nett, bøker og kurs. Heldigvis er det folk som har brukt år av livene sine på å studere hunder og hvordan de kommuniserer, så all denne informasjonen er lett tilgjengelig for oss. Kunnskap om hundespråk gir deg blant annet:
MESTRING OG VALG For få en hund som fungerer i vår verden, med både hunder, mennesker, trafikk, støy og så videre, må vi hjelpe hunden til å bygge selvtillit. Den må lære å mestre verden på samme vis som oss. Mye vi ser på som normalt, er bare rart for hunder. Derfor er miljøtrening og sosialisering så viktig. Hunder bør få utforske og oppleve nye ting hele livet. Og de bør få gjøre det i eget tempo, uten at vi krever noe av dem. Beriket miljø og oppdagelsesferd er fine måte å gjøre dette på. I tillegg trenger hunder å ha valg for å ha det bra. Det gir også en følelse av mestring og kontroll over eget liv. Det er et grunnleggende behov for god velferd. Lurer du på hvordan du skal gå fram for å gi hunden valg, kan du lese innlegget "Hunden er sjefen" fra GoodDog Center. MOTIVASJON OG TILRETTELEGGING For å gjøre det så enkelt som mulig for hundene våre å lære det vi ønsker og ikke opparbeide seg uvaner, kan vi tilrettelegge miljøet rundt hunden for å sikre oss suksess. Det betyr for eksempel å rydde bort alt vi ønsker valpen ikke skal tygge på, eller passere andre hunder på en avstand der hunden vår klarer å gå fint. Etter hvert som ting går bra, kan vi øke vanskelighetsgraden. På denne måten opplever både du og hunden mestring og unngår frustrasjon. Da er det heller ikke nødvendig å korrigere hunden. Vi tenker proaktivt istedenfor reaktivt. Vi kan altså velge å legge opp treningen vår enten slik at hunden gjør feil og korrigeres for det, eller vi kan legge opp til suksess, så treningen blir moro og hyggelig for alle parter hele veien. Denne siste typen trening kalles gjerne positiv hundetrening, moderne hundetrening eller hundevennlig hundetrening. De som virkelig trener positivt trenger ikke korreksjonsutstyr som strupehalsbånd, dressurhalsbånd, retrieverhalsbånd, strøm eller bjeffehalsbånd. De trenger faktisk aldri å kjefte eller bruke truende kroppsspråk ovenfor hunden. Uansett om de jobber med aggresjon, ressursforsvar, konkurranse eller hverdagslydighet. Hvorfor bruke metoder som skremmer, gjør vondt eller er ubehagelig for hunden når man ikke trenger det? FOKUS PÅ DET HUNDEN GJØR BRA Hunder gjør masse ting rett hver eneste dag. De går en meter pent i bånd, de lar være å hoppe på kjøkkenbenken, de er stille når de ser en annen hund, de sitter, de legger seg, de kommer frivillig inn til oss og følger frivillig etter oss. Ved å velge å fokusere på og belønne eller gi oppmerksomhet på alt det hunden gjør rett, vil du få en hund som gjør mer av det du liker. Hunder gjør det som lønner seg. Hvorfor ikke utnytte denne muligheten til å gjøre hundeholdet mer behagelig for deg selv? Kaisa kommer løpende inn til meg, jeg belønner. Whisky sitter pent med mat på benken, jeg belønner. THE POWER OF FOOD Hunden din skal spise uansett, så hvorfor ikke la den jobbe for noe av denne maten? Å spise gir hunden gode følelser. Så ved å bruke mat i treningen, vil hunden også forbinde deg med disse gode følelsene. Mat kan faktisk brukes til å endre en hunds negative følelser ovenfor noe eller noen til positive, dersom man gjør det riktig. Faktisk er dette en av metodene man bruker med de vanskeligste aggressive, utagerende eller usikre hundene. GLEM GAMLE MYTER Du trenger ikke tenke på dominans eller rangstiger i forhold til hunden din i det hele tatt. Dominans er ikke grunnen til at hunden din utvikler problematferd eller ikke hører på deg. Akkurat som på andre felt, går ting framover innen hundetrening og kunnskap om hund. Vi vet så mye mer om hund i dag enn vi gjorde før, blant annet at hunder ikke fungerer slik. Hunden din vil samarbeide, ikke overta kontrollen. KJÆRLIGHET Sist men ikke minst, la hunden din få vite hvor glad du er han eller henne. Det er noe av det viktigste for forholdet dere imellom. Å vise kjærtegn og omsorg skal aldri være sist på prioriteringslisten. Vis hunden hvor mye du setter pris på den på et vis som hunden verdsetter. Rolig stryking, lek, ord... Kvalitetstid med deg. Liker ikke du også å vite at familien din er glad i deg? Under finner du noen tips til steder og bøker du kan lære deg mer om din beste venn. Lær om hundespråk: På talefot med hunden - Turid Rugaas (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok - Barbara Handelman Lær om hundetrening: Ikke skyt hunden - Karen Pryor ( Utsolgt på norsk, men mange bibliotek har denne) Klikkertrening for din hund - Egtvedt/Køste (Utsolgt på norsk, men kan finnes på bibliotek) Hvorfor hundevennlig hundetrening? Mange veier til Rom - Cecilie Køste Eileen and dogs, referanseliste Læringspsykologi og metoder - Nesodden Hundeskole Forskning: Family dog Project Empati 1 Empati 2 Hunder og dominans: Dominans og lederskap - Fakta eller overtro? Barry Eaton In defence of dogs - John Bradshaw Hun om hund Lederskapets historie For tre dager siden mistet jeg min beste venn. Vi sto opp som en lykkelig familie på tre. Åtte timer senere kjørte jeg fra veterinæren med èn hund, en tom sele og bunnløs sorg. Han var lykkelig og i god form fram til den morgenen da kreftsvulsten ingen visste om, sprakk. Under operasjonen viste det seg at det var massiv spredning til leveren. Han var nysgjerrig og snusete helt inn på undersøkelsesrommet, men veldig svak. Whisky var en så levende og livsglad gutt at det eneste rette var å la ham sovne inn der og da. Han ville ikke hatt det godt lenger. Jeg er glad det skjedde i julen, for det betød at han hadde spist ekstra godt, pakket opp presanger og kost seg de siste dagene. For under en uke siden var han ute og hjalp til under en treningstime med en nydelig liten frøken og de fine eierne hennes. Hans favoritt. Han elsket å hjelpe til og trene. Vi hadde vært på utforskning og lekt innkalling noen dager før, og hans siste kveld trente vi smeller, noe han elsket. Morgenen han ble dårlig hadde han vært ute og lett etter godbiter før han kom sprettende inn som en kanin, som vanlig. Og sannsynligvis var det da det hendte. Jeg er glad det gikk så fort, og at han var i god form helt til da. Men det er helt ufattelig for meg at han ikke er her mer. Jeg er takknemlig for at jeg fortalte ham hver dag hvor høyt elsket han var og at han var verden beste. Ikke alle er så heldige å ha en så fantastisk venn. Han har gjort meg til et bedre menneske, og da hele verden falt sammen rundt meg, var det han som satte seg inntil meg og gjorde det klart at han var der, og han var der for å bli. Han lærte meg at det går an å stole på et annet levende vesen. Og det går an å bli elsket og akseptert helt betingelsesløst. Det er mulig å åpne hjertet sitt og elske noen betingelsesløst tilbake. Og det er verdt å ta sjansen, selv om man vet at det kan komme til å gjøre forferdelig vondt til sist. Noe av det siste jeg sa til ham var at jeg elsket ham og at vi skulle være sammen for alltid. Jeg vet han er her, rundt meg. Med den lange nesen sin oppi og inni alt. Han ligger fremdeles ved min side, som alltid. Whisky var kjærligheten i sin reneste form. Ingen annen har lært meg så mye om livet, og kunsten å leve det. Jeg elsker deg alltid, gutten min. Takk for at du var akkurat den du var, og for vår tid sammen. Selv om den ble for kort. Til vi sees igjen... |
Om meg
Bra! Hundetrening er en hundeskole som fremmer trening med belønningsbaserte (positive) metoder. Hundetrening skal være moro og enkelt, for eier og hund! Kategorier
All
Følg bloggen på Facebook
Arkiv
December 2023
|