Dempende signaler i hverdagen

Dagen jeg leste "På talefot med hunden - de dempende signalene" av Turid Rugaas, var begynnelsen på en lang og interessant reise. Den kommer til å fortsette resten av livet mitt, og det er jeg både takknemlig for og frustrert over. Det er fantastisk å kunne forstå bedre hva hundene rundt meg forsøker å kommunisere, og selv føle at jeg får til en kommunikasjon med dem. Men det kan være vondt å se hunder og eiere som ikke forstår hverandre. Men vi må alle starte et sted, det er aldri for sent og hunden din vil garantert sette pris på det om du forsøker å lære litt om hundespråk.

Her er noen tips til hvordan du kan begynne å legge merke til din hunds kommunikasjon til omverden:

Neste gang du skal sette turutstyr på hunden din, prøv å legge merke til om den reagerer ved for eksempel å snu på hodet eller slikke seg på nesen når du bøyer deg over den. Sett deg på huk ved siden av neste gang istedet. Når du snakker til hunden din, eller gir kommandoer - ser du noen signaler? Kanskje bør tonefallet endres.

Husker du sist det var en krangel i husholdningen? Hvordan reagerte hunden din da? Gikk den imellom, kanskje? Satte seg på gulvet mellom de som var uenige? Eller kanskje den rett og slett forlot stedet fordi den syntes konflikten var ubehagelig. Dette bør du ta hensyn til.

Når ungene løper rundt og leker viltert, hva gjør hunden din? Legger den seg ned for å roe ned barna? Snur den seg vekk når de går bort for å kose? Da bør du gjøre noe. Fortell barna at hunden får komme til dem hvis den vil, ellers skal den få fred.

Å følge med på signalene fra hunden din vil også kunne gjøre håndtering mye enklere. Du kan endre posisjon til en der du ser hunden reagerer mindre, eller avslutte når du ser at hunden synes det holder.

Da jeg selv skulle prøve meg med mine egne hunder den gangen, var det et trist syn som møtte meg. Her var det ikke mye signaler å spore. Sannsynligvis hadde Whisky sluttet å bruke særlig mye signaler ettersom de hadde blitt oversett av både hans eiere og Kaisa. Vi hadde alle tre vært bøller og straffet ham istedenfor å lære ham hva vi ønsket at han skulle gjøre. Kaisas manglende sosialisering med andre hunder hadde gjort at hun ikke var særlig språksterk. I tillegg hadde vi straffet vekk det som var igjen, fordi vi hadde fått beskjed om at hun var en såkalt "dominant" valp. Dette var helt feil. Som vi vet idag medfører ikke dominansteorien riktighet, og er ingenting vi skal tenke på i forhold til hundene våre.

Men nå ville jeg endre på dette med språket. Vi hadde sluttet å straffe noen måneder tidligere. Jeg forstod at Kaisa trengte oppmuntring for å begynne å bruke signalene igjen. Hun måtte se at det nyttet og at hun ble respektert. Neste gang Whisky løp rundt som en liten tulling i stua (unghund som han var), så jeg at Kaisa satte seg ned med ryggen til ham. Jeg øynet muligheten, og satte meg ned ved siden av henne, med ryggen til ham jeg også. Jeg begynte å gå imellom når han var for vilter for henne. Jeg sluttet å gå rett mot hundene, men gikk i en liten bue mens jeg vendte hodet til siden. Så jeg på dem, myknet jeg blikket. Sakte men sikkert ble det fler og fler signaler. Og da jeg begynte på Hundetrenerskolen til Turid Rugaas, var noe av det første Turid sa til meg at jeg hadde en veldig høflig hund som gikk i bue fram til henne. Litt stolt da, ja :)

Det jeg burde gjort for å framskynde prosessen, var å la dem omgås trygge vennlige hunder, men den kunnskapen manglet jeg da.

Idag skal du lete lenge etter en mer kommunikativ hund enn Whisky. Kaisa bruker også signalene aktivt både ovenfor meg, omverden, seg selv og andre hunder. Hundene våre trenger å vite at vi forsøker å forstå dem, at vi respekterer deres grenser og ikke ønsker å utsette dem for ting de ikke liker. Kjører man dette løpet i hverdagen, vil ting som vonde veterinærbesøk bli en enklere affære. For hunden din vet at du ikke ønsker å sette den i ubehagelige situasjoner. Den har tillit til deg. Og da kan man tøye de grensene litt når man må. Selv velger jeg kun veterinærer som viser respekt og tålmodighet og belønner hundene de har inne til undersøkelse. Heldigvis er disse ofte godt oppdatert også, har jeg erfart. Så det blir en dobbelt bonus.

Hundespråk består av mer enn bare de dempende signalene. Men det er disse som er enklest for oss å se, reagere på og bruke selv. Grunnen til at hundens forfedre, utviklet språk, var for  unngå konflikt. Noe vi bør huske på. Hunder er konfliktsky dyr, og skal ikke presses til de begynner å reagere med avstandsøkende signaler som knurring, blotting av tenner eller skinnangrep.
Du kan lese mer om hundespråk her.

---