Omplasseringshund - Forberedelser

Jeg hadde truffet Raya tre ganger før jeg fikk henne med hjem. Hadde avstanden vært mindre, hadde jeg sannsynligvis ønsket å treffe henne fler ganger enn det, så vi kunne ha blitt litt bedre kjent.

Jeg hadde tenkt en stund på hva slags raser jeg kunne tenke meg når den tid kom at jeg skulle ha en ny hund og rase nummer èn var drever. Beagle, dunker og diverse støvere var også interessante for meg. I tillegg har jeg alltid hatt sansen for terriere. Så da denne lille frøkna dukket opp, ble jeg ganske ivrig. Men raseblandingen var ikke grunnlag nok til å avgjøre noe. Jeg måtte treffe henne, observere og få mye mer info om henne før jeg bestemte meg for noe. Dessuten måtte de daværende eierne hennes godkjenne meg som potensiell ny eier.

Det var en god del interesse for henne, blant annet fra jegere. Men heldigvis talte både det at jeg er hundetrener og at jeg var villig til å reise så langt for å treffe henne til min fordel. Etter en del timer med samtale med daværende eier og tid med Raya (tur med eier og alenetur blant annet), ble vi enige om at jeg skulle få lov til å overta henne (heldige meg!).

Dagene før hun skulle flytte inn ble brukt til forberedelser. Jeg visste at hun bet en del, så tyggeting, kong og leker til å omdirigere til var viktig.
I tillegg ville det å ha mye å tygge på kunne hjelpe litt på stresset som flyttingen garantert ville føre med seg.

I tillegg valpesikret jeg ting jeg tenkte hun kunne finne på å tygge på, eller som kunne være usikkert for henne. Blant annet vedboden ble stengt av på grunn av at det er hulrom under den som hun kunne ha krøpet inn i.
Hundesenger ble vasket og plassert rundt om, så hun kunne velge om hun ville ligge ved meg eller andre steder.

Adaptil diffuser refill ble kjøpt inn og plugget i veggen en dag i forveien.
Raya var ikke så vant med å kjøre bil, så hun fikk ha sikkerhetssele i baksetet og jeg hadde med mye godbiter, kong og tyggeting til reisen også.
Godbiter ble naturligvis også hamstret, så det skulle være enkelt å belønne gode ting jeg ønsket å se mer av.

Som sagt hadde jeg både observert og fått fortalt en god del om utfordringene de daværende eierne hadde med Raya. Så jeg visste en del om hva jeg kunne forvente meg og hva som trengte å jobbes med. Mental forberedelse og planlegging av dette gjorde jeg også i forkant, så langt det lot seg gjøre. Å være realistisk hjelper veldig i forhold til slike ting, har jeg erfart. Har man en plan, er det mindre sannsynlig at følelser av frustrasjon og irritasjon tar over. Istedet kan man ta et skritt tilbake og bare holde seg til planen, eventuelt justere den når det trengs (og det kommer til å trenges).

Bilde: agilewarrior.wordpress.com

Jeg har satt meg en tidsramme på ett år før vi er i mål med alt jeg har sett at vi trenger å jobbe med. De to første ukene ble fokuset mest bare på å bygge bånd og bli kjent og la henne starte å bli trygg i sitt nye hjem. Noen ting måtte jeg begynne å jobbe med med en gang, men andre kunne fint vente noen dager. Det viktigste var tross alt at hun skulle få tillit til meg og begynne å lande.
Dessuten er det jo slik med omplasseringshunder at ting kan dukke opp etter uker eller måneder når hunden virkelig lander og tør å vise hele seg. Så det er greit å være forberedt på det uventede.