Omplasseringshund-Tilvenning til nytt hjem

Det er ikke bare greit å flytte fra en familie med sine vaner til et nytt hjem med alle de lyder, lukter og andre inntrykk det byr på. Raya kom fra en familie som bodde i forstaden med små barn, tenåringer, en hund til og stadig besøk til et stille hus i skogen med en enslig kvinne.
Jeg var ny for henne og måten jeg oppførte meg på var ganske annerledes enn det hun var vant med. Plutselig var det lov å sove i alle sofaer og til og med i sengen.
Den første kvelden tok det 40 minutter å legge seg fordi hun rett og slett ikke skjønte hvordan hun skulle forholde seg til et menneske som lå i en seng hun også fikk lov til å være i. Mer om dette i et annet innlegg om biting.

Skogen var også skummel. Dette var hun ikke særlig fortrolig med fra før. Selv om vi synes det er stille og rolig i naturen, så er det fullt med lyder fra dyr som beveger seg, fugler av forskjellige slag, lukter fra rev, hare, elg osv. Når det blåser er det masse som beveger seg, skogbunnen knastrer når det er frost, tråkker man på en pinne så spretter den andre enden op eller det knaker. Dere skjønner tegninga. Ikke de samme lydene og luktene som i en helt annen landsdel og forstaden.

Mørket er også annerledes i skogen enn i byen. Det blir nemlig HELT mørkt. Det er kun deg og hodelykta og lys fra hus med noen hundre meters avstand. Og det blir også ofte litt andre lyder om natten.
Jeg hadde lag merke til at Raya var litt skvetten i mørket ved hennes forrige hjem også, men det ble selvfølgelig forsterket i nytt miljø etter flytting.

Varsling
Det var MYE varsling i starten, altså Raya bjeffet eller knurret på en hel masse "normale" ting. Stressnivået til en hund blir ikke lavere rett etter flytting, selv om den beholder familien sin. Så at det ble en del overreaksjoner var ikke overraskende.
Noe av det Raya bjeffet på var:

• Plutselige lyder fra tv'en eller pc'en
• Ved som spraket i ovnen
• Biler som passerte
• Lyder fra vind
• Snø utenfor vinduet
• Grener som beveget seg i vinden
• Alt av dunk eller smell (som  f eks å stenge en skapdør)
• Hunder som bjeffet på tv eller pc
• Speilbilde av henne selv, meg eller lys i vinduene
• Fryseren som begynte å dure

Veldig mye av denne varslingen er borte nå etter hvert som hun har erfart at disse tingene ikke har noen konsekvenser for henne, hverken positivt eller negativt og hun har begynt å lande her.
Mer om dette i senere innlegg om bjeffing.

Ute på tur var det mye stopping for å lytte, kikke og snuse ut i luften. Da var det bare for meg å vente og se om hun bearbeidet inntrykket greit eller om jeg burde vurdere motbetinging eller å snu. For det meste var hun klar for å gå videre, men noen ganger valgte jeg heller å snu, siden det ble veldig mye stopp og nøling.
En ting jeg ikke gjorde var å tvinge henne videre. Jeg gikk heller ikke videre foran henne, siden jeg ikke ville at hun skulle følge med bare fordi hun ville ha meg i nærheten.
Dette har fungert fint. Jeg har jobbet med motbetinging (øke avstand og koble trigger med noe positivt) når det har kommet biler eller traktorer eller folk. Det er sjelden det passerer noen her.

Hva jeg har valgt å gjøre i de forskjellige situasjonene er et resultat av mine observasjoner av kroppsspråket hennes og hva jeg etter hvert ser passer for henne. Det viktigste er at det aldri skal være tvang og at hun alltid skal få muligheten til å bygge mestring i situasjonene. Naturligvis feiler jeg iblant. Fordi jeg er menneske og man ikke kan forutse eller kontrollere alt. Men det er målet mitt i hvert fall.

Vi har også vært mye ute i hagen for at hun skulle få venne seg til skog og mørket på en trygg arena. Der har vi lekt, hatt godbitsøk og bare snust rundt.

Bite på lekene sine får man oppmerksomhet og ros for

I forhold til meg har jeg jobbet hardt for å fange og belønne alt jeg ønsker mer av og slik erstattet en del av den uønskede atferden. Alt hun har fått på seg av seler og dekken har blitt ordnet med godbiter. Jeg skal lære henne å frivillig stikke hodet inn i dekken og selere etter hvert, men for nå har jeg bare lokket henne gjennom og det fungerer fint for henne.
Det er ikke bare bare å forstå alt hun prøver å kommunisere siden hun har lært at masing og biting er beste strategi i mange situasjoner, men det går framover.

Alene er skummelt
Jeg har ikke latt Raya være alene annet enn så kort som mulig tid i bilen. Omplasseringshunder får ofte problemer med å være alene og har høyere sannsynlighet for å utvikle separasjonsangst. Dette er Rayas andre omplassering og i tillegg har hun flyttet fra mamma og kullsøsken. Så dette vil jeg ikke stresse med. Jeg regner med det kommer til å ta tid, men det er bedre å bruke den tiden nå enn å betale prisen senere. Det er veldig lite hyggelig å være en hund med separasjonsangst. For det er snakk om ekte angst her. Og de fleste vet hvor vanskelig det er for mennesker som sliter med dette. Det er ikke bedre for hunder.

Raya har stort sett fulgt etter meg hele tiden. Det betyr at hun har blitt med på do også :) De første gangene jeg dusjet måtte døren på dusjkabinettet stå åpen fordi hun ville stå med hodet i åpningen så hun så meg. Det fikk bare være ok, for det var det hun trengte.
Etter hvert har hun lagt seg på gulvet og jeg har stengt døren mer og mer. Nå kan hun til og med finne på å gå ut fra badet en liten stund.
Hun har også etter hvert turt å gå lenger fra meg i hagen og i huset. Hun kan slippe meg av syne og til og med legge seg og sove i rommet ved siden av. To ganger har hun til og med vært ute i hagen og tisset selv om jeg bare sto i døra og ikke ble med helt ut. I starten gikk hun ikke ned fra trappa uten meg en gang.

Sover bedre og bedre :)

Alle som har vært på kurs hos meg har hørt om det stoppende håndsignalet. Og jeg bruker dette på Raya også, men det er kun i det siste at hun kan bli liggende når jeg reiser meg fra sofaen og går inn på kjøkkenet eller legger ved i ovnen. Hun har trengt å se meg og det har hun naturligvis fått lov til da.
Vi jobber med å gjøre bilburet til et hyggelig sted hun kan slappe av, så hun skal takle det å være alene i bilen bedre også. Buret står åpent inne i stua mens vi trener. Så tar vi treningen ut i bilen. Ingen tvang her heller. Dette kommer det også mer om.

Nå har vi nesten fire uker på baken og det er utrolig moro å se endringene i henne og bli bevisst på meg selv og egne tanker i prossessen. Hun lærer meg ting allerede og hun er virkelig verdens beste sovemedisin, selv om jeg må venne meg til å sove i underlige stillinger igjen :)