Pirajahunden Raya. Slik lærer hun å bite mindre.

Jeg visste at Raya hadde for vane å bite i en del situasjoner da hun kom til meg. Men jeg må innrømme at graden av det tok meg på senga. Og jeg er veldig glad for at jeg har trening med hunder som biter fra før og hadde flere teknikker å ty til. Vi er fremdeles ikke 100% i mål, men det er ekstremt mye bedre enn for 6 uker siden. Jeg vil si at vi har 95% suksess nå.
Det er greit å huske på at Raya sannsynligvis hadde fått øve seg på denne bitingen det meste av sitt 14 mnd lange liv da hun flyttet inn. Og det første jeg måtte finne ut var HVORFOR hun bet. Dette hadde nemlig blitt en form for kommunikasjon for henne. Eller et forsøk på å kommunisere en hel masse. Hun forsøkte å uttrykke behovene hun hadde.

Raya bet:

• På grunn av stress. Det bikket over for henne ganske ofte i starten, noe som ikke er rart når man er omplasseringshund for andre gang. Og for henne var det naturlig å ty til biting da. Andre ville kanskje bjeffet eller tygget inventar.
• Hun ville ha nærhet og oppmerksomhet. Men hun ante ikke hvordan hun skulle be om det på en høflig rolig måte. Muligens har hun fått mye oppmerksomhet for biting, og all oppmerksomhet er god oppmerksomhet hvis man får for lite.
• På grunn av frustrasjon. Når hun ikke forsto / uklare (feil) kriterier i trening eller ikke mestret en situasjon.
• Ingen hadde lært henne å omgås folk på rolig, høflig vis. Istedenfor ble det mye nei og fy, noe som gjerne kan gire opp en hund som Raya istedenfor å stoppe atferden. Det samme gjelder å hyle hvis hun bet. Funker ikke på alle hunder, men kan rett og slett ha motsatt effekt.
• Når hun måtte på do. Raya var ikke 100% husren da hun kom, og jeg er veldig usikker på om man har fulgt godt nok med tidligere hvis hun f eks har gått til døren fordi hun måtte ut.
• Biting i bånd og det meste man bar i hendene. Igjen dette har hun nok lært at hun får oppmerksomhet (kjeft) for.
• Feil aktivisering. Hun fikk for lite mental aktivisering og mye løping etter ball og herjing.
• For å få tak i maten mennesker hadde. Hun bet, krafset, hoppet og prøvde å bryte seg fram.

I tillegg bet hun fort i hendene mine når vi lekte med leker.

Den første kvelden
Her spilte helt klart stress en stor rolle, men jeg tror også hun ble satt veldig ut av å skulle få sove i samme seng som et menneske. Hun ønsket jo nærhet, men var sannsynligvis vant til å få dette ved å bite og herje og mase.
Det tok nemlig 40 minutter å legge seg den kvelden. Hver gang jeg la meg i sengen, hoppet hun opp og begynte å bite, krafse og hoppe over hele meg. Det hjalp ikke å bare stå opp fra sengen. Jeg måtte rett og slett gå ut av rommet og stå utenfor kompostgrinden jeg hadde satt der i noen få sekunder, før jeg prøvde å gå inn igjen. Hun kunne altså se meg, jeg lukket ikke døren. Det ville vært veldig hardt for en fersk omplasseringshund. I tillegg hadde jeg en leke jeg prøvde å omdirigere bitingen på hver gang jeg la meg.
Som nevnt tidligere ble jeg overrasket over graden av dette, men jeg har vært borti lignende hunder før heldigvis.
Etter hvert roet hun seg litt. Hun tygget mer og mer på leken, og til sist la hun seg ned inntil bena mine. Vi var i mål!!!
Kvelden etter brukte vi 5 minutter på samme prosedyren, og kvelden etter måtte jeg bare reise meg en gang. Så kunne vi legge oss på normalt vis. Og det var en liten frøken som helst ville sove i armene mine da. Det fikk hun naturligvis lov til.
Jeg er ikke glad i timeout, men her følte jeg at det var nødvendig dessverre. For å hindre at hun giret seg mer opp,  hindre henne i å få øvet seg mer på denne atferden og rett og slett beskytte meg selv.

Tiltak

• Jeg har brukt omdirigering til leker og tyggebein MYE. Rett og slett nesten stappet tyggebein i munnen hennes når hun skulle bite på meg. Og det har vanligvis endt med at hun har roet seg og tygget på beinet enten mens jeg holdt det eller at hun la seg ned med det.
• Masse ros og kos for rolig oppførsel rundt meg.
• Masse ros og oppmerksomhet for å tygge på lekene sine, og når hun har valgt å omdirigere selv til leke framfor meg.
• Under nærkontakt på gulvet har jeg snudd meg vekk eller reist meg når hun viste tendenser til å gire seg opp, for da kom det fort biting.
• Belønne at hun holder seg på bakken istedenfor å bite i det jeg har i hendene.
• Unngå flagrende klær, for det fristet ekstra.
• Håndtarget. Et trinn i å lære seg å omgås hender uten å bite.
• Drakampregler. Hjelper på impulskontroll rundt hender. Gir henne også utløp for hennes kjærlighet for drakamp. Hun hade ikke leker til dette tidligere.
• Bein og kong og andre utløp for tygging. Blant annet halve frokosten frosset i en kong hjalp masse.
• Jeg har sluppet båndet når hun har begynt å bite og belønnet henne for ikke å bite i det. Jeg har også byttet fra halsbånd til sele med feste på ryggen og lenger bånd. Da henger ikke båndet og dingler rett foran nesen hennes, og hun blir ikke så frustrert fordi hun ikke har noe bevegelsesfrihet.
• Stoppende håndsignal, belønning av å sitte eller ligge rolig litt på avstand til maten min og i starten måtte jeg reise meg og gå vekk med maten i noen sekunder.
  
• Nesearbeid som godbitsøk og spor. Ikke mer ballkasting. Sporing startet hun forøvrig med helt på egenhånd fra hun kom til meg. Hun sporet mus, rev, grevling og til og med seg selv, så dette har jeg latt henne få gjøre så mye hun har ønsket på tur.
  
• Jeg har måttet bruke litt timeout i sofaen i starten også dessverre. For hun hadde mange biteraptuser de første dagene, og det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor hun bet. Det ble brukt for å hindre henne i å øve seg på atferden og beskytte meg selv.

Her lærer Raya at hvis hun slipper leken og venter til mitt signal med å ta den, starter leken igjen.

Nå har Raya lært at hun kan gå til døren når hun må ut, eller hun kan komme å se på meg. Det hender det blir en liten raptus, men da er det bare rett ut, og så er vi ferdig med det.
Hun løper rundt med lekene sine hvis hun føler for å avreagere  og legger seg ganske ofte med et tyggebein.
Får hun en raptus i sofaen så tar hun fort leken eller tyggebeinet hun blir tilbudt, men det er sjelden hun får slike raptuser.
Flagrende klær  er helt ok, men vi må øve mer på ting jeg bærer i hendene. Jeg har rett og slett ikke prioritert akkurat det så mye.
Hun legger seg rolig med meg i sengen. Ingen antydning til masing eller biting lenger.
Det med å ikke bite i båndet begynte jeg faktisk å trene på første gangen jeg gikk tur med henne der hun bodde før. Og da gikk hun pent i løpet av få minutter siden hun skjønte at det gav belønning.
Vil hun ha oppmerksomhet kommer hun og ser på meg, finner en leke eller stiller eller legger seg oppå meg. Vi kan nok finpusse det litt, men hun har skjønt at hun ikke trenger å bite for å få oppmerksomhet.
Tiggingen må vi også jobbe mer med, men hun er mye bedre nå og legger seg oftere og oftere på litt avstand etter en stund med stoppende håndsignal.

Så som oppsummering er jeg veldig fornøyd med fremgangen til Raya. Vi fortsetter jobbingen. Jeg skal ikke late som at jeg ikke har blitt frustrert, oppgitt og utålmodig iblant. Jeg er bare et menneske. Men da var det å huske på å ta et skritt tilbake og puste med magen og minne seg selv om at hun ikke gjør slike ting for  være slem, ufin, frekk eller noe annet. Hun har ikke fått den opplæringen hun burde ha hatt eller den aktiviseringen som passet. Jeg forstår også at dette kunne bli for mye for hennes tidligere eiere.
Hun oppfører seg egentlig akkurat som hun skal ifølge raseblandingen, men det er nok greit å ønske seg terrier/drever/ungarsk vizsla og like egenskapene de har med seg :)

Tillegg: I det halvannet året som har gått siden dette ble skrevet, har vi fått jobbet bort alle problemstillingene her i tillegg til en del annet.