Noen ganger ganger kan tilfeldigheter føre til ganske fantastiske ting. For eksempel når en erfaren hundefører og instruktør fra forsvar og politi tilfeldigvis ser et program om forskning på hunders kognitive evner på tv. Og enda bedre; blir så nysgjerrig at han tar kontakt med universitetet der forskningen utføres for å lære mer og finne ut om dette er noe han kan bruke i sin trening og utvelgelse av tjenestehunder.

Det var nettopp det som hendte da Cameron Ford så Dr Brian Hare snakke om Dognition-prosjektet.
Dognition består av en rekke forskjellige leker/tester som du gjennomfører med hunden din for å finne ut mer av hva som foregår inne i hodet på din beste venn. Hvor god hukommelse har hunden din? Hvilke strategier bruker den under problemløsning? Og hvor god er den på å kommunisere med deg? Dette er noe av det disse lekene kan hjelpe deg til å forstå bedre.

Jeg testet dette selv på Kaisa for noen år siden og syntes både det var moro og gav meg et riktig bilde av slik jeg opplevde henne. Men det hadde ikke falt meg inn at disse lekene kunne brukes både for å velge ut og effektivisere treningen av søkshunder før jeg hørte Cameron Ford snakke om det i denne podcasten.
Han har de siste årene samarbeidet med Dr Hare og Duke University om nettopp dette.

Alle kan gjennomføre disse lekene med hundene sine hjemme hos seg selv. Det er riktignok en liten avgift, men det finnes langt verre ting å bruke pengene på. Det skal være moro og trygt for hunden, den skremmes ikke på noen måte.

Når det gjelder søkshunder ( for min del noseworkhunder) er det visse ting man gjerne vil se. Man vil gjerne ha gode problemløsere og en god grad av selvstendighet.
I en av testene der mennesket legger noe hunden gjerne vil ha under et kopp mens hunden ser på og siden peker på feil kopp, vil man gjerne se at en god søkshund heller stoler på seg selv enn ditt kroppspråk for å finne gjenstanden. Hunder leser oss utrolig godt og dette kan fort forstyrre hunder som kan begynne å heller lese førers kroppsspråk enn å søke selvstendig.
Så akkurat her vil man gjerne ha en "ulydig" hund. Hundens nese vet tross alt best. Denne testen er en tilpasning Cameron Ford har gjort til sitt bruk.
Om man istedet leter etter en god assistanse eller førerhund, vil det være en fordel om hunden leser og følger kroppspråket ditt til en veldig høy grad.

Det samme når det gjelder en test der man skal se hvor fort hunden snur seg til mennesket for å få  hjelp til å få tak i noe den gjerne vil ha, men som er utilgjengelig. Her vil man også gjerne se en hund som forsøker å problemløse selvstendig en stund, før den ber om hjelp. Samtidig vil man ikke ha en hund som blir veldig frustrert og låser seg på gjenstanden.

Noe av det fine med disse testene er at du blir kjent med eller får bekreftet din hunds spesielle "geni". Om man ikke skårer høyt på et felt, så tar man det igjen på et annet. Det finnes flere typer intelligens og ingen er bedre enn andre. Om man ser på resultatene at en hund kanskje gjerne skulle hatt litt bedre problemløsningsevner eller være litt mer selvstendig, så kan man legge opp treningen slik at hunden opparbeider seg det.

34% fler godkjente tjenestehunder
Dette høres vel og bra ut, sier du kanskje, men hva slags resultat snakker vi om her? I løpet av tiden Cameron Ford implementerte disse testene i tillegg til vanlige utvelgelsesprosedyrer, oppnådde de 34% fler godkjente tjenestehunder enn tidligere og kuttet ned treningstiden med 30% på bakgrunn av at de kunne legge opp treningen bedre for individet. Dette kan du høre mer om i denne podcast-episoden.

Det er heller ikke kun Cameron Ford et co som har benyttet seg av dette, både den amerikanske marinen og servicehund-bransjen har samarbeidet med Dr Hare om å forbedre utvelgelse av hunder ved å bruke disse redskapene. De jobber nå med å spre denne kunnskapen til blant annet politiet og andre som trener tjenestehunder.
Cameron Ford har f eks blitt invitert til å snakke om dette på denne politihund-podcasten: Del 1 og del 2.

Er du nysgjerrig på hunders kognitive evner eller lurer på om det kan hjelpe deg i treningen av din hund, kan du lese om og ta testene her : https://www.dognition.com/

Du kan også ta et gratis online-kurs ved Duke University her:
Dog Emotion and Cognition

Alle hunder har et trivselsbeger som trenger påfyll. Visste du det? Jeg har en mistanke om at det er mange av oss som gjør mye for å fylle hundene våre sine beger med positive ting, uten at vi helt har tenkt på det på denne måten. Derfor var det en hyggelig overraskelse da denne plakaten av Sarah Owings og Lili Chin begynte å gjøre rundene på sosiale media. Utrolig mye god info på så liten plass, kommunisert på en lettforståelig måte.
Jeg skal gjøre mitt beste for å gjengi hovedinnholdet her.
Det handler altså om at alle hunder har behov for å få påfyll i trivselsbegeret sitt (min oversettelse) for å ha det bra, føle seg trygge og kunne takle det livet måtte ha å by på så godt som mulig. Noe vi alle ønsker for de firbeinte familiemedlemmene våre. Det første vi trenger å tenke på er hva som fyller og hva som tømmer trivselsbegeret.

Om en hunds trivselsbeger er fullt, vil hunden ha lettere for å konsentrere seg under trening, den vil ha "lengre lunte", den vil ha bedre forutsetninger for å opprettholde god helse, den vil lettere kunne slappe av og være den glade og fornøyde hunden vi alle ønsker den skal være. Noen hunder er nærmest født med fulle beger og de går nesten aldri tomme, men de fleste trenger litt mer innsats fra oss.

Om du har en hund med atferdsutfordringer blir det ekstra viktig å fylle begeret med gode følelser. Det vil gi hunden litt mer å gå på under behandlingsopplegg og trening. Hunder med fulle beger vil på sikt kunne komme litt fortere tilbake, og kan ha bedre forutsetninger for å bearbeide inntrykk.
For en hund med separasjonsangst vil det for eksempel være viktig å ikke forlate hunden alene, ettersom det vil være noe av det som raskest vil tømme trivselsbegeret og treningen vil dermed kunne bli mindre effektiv enn den ellers kunne vært.

For hunder med kroniske sykdommer eller smerter, er det også ekstra viktig å tenke påfyll. Riktig behandling med gode empatiske behandlere må prioriteres, i tillegg til å sørge for så mye overskudd man kan med det hunden ellers elsker. Som både eier av en hund med en kronisk sykdom og kronisk syk selv, kan jeg skrive under på at det gjør en stor forskjell om man legger fokus på å fylle opp hverdagen med de tingene som gir glede.

En hund trenger å få gjøre hundeting
Dette punktet synes jeg er ekstra viktig. Det handler ofte om det vi kaller å få utløp for naturlig atferd. Å snuse og lete etter mat er en veldig naturlig hundeting. Å grave, spore, tygge og leke er andre. Ofte er dette kanskje ting vi ikke setter så stor pris på, hunden tygger kanskje på våre ting eller graver opp blomsterbedet. Hvordan få det til å fungere for begge parter når dette er noe hunden virkelig elsker å drive med? Gi hunden et passende utløp, som å gi den en sandkasse eller et hjørne i hagen der den får lov til å grave, eller oppmuntre den til å grave på passende steder på tur.
For å dekke hundens tyggebehov, gir man hunden heller passende ting å tygge på og "hundesikrer" mennesketing ved f eks å rydde dem vekk eller bruke kompostgrinder. Det er ikke rettferdig å ta fra hunden noe den uttrykker et behov for uten å gi den et annet utløp for dette.
Ser du at hunden din har et behov, så prøv å jobbe med hunden, ikke mot den.
Prøv å se hvilke små og store ting hunden din elsker og nyter å drive med og la dem få tilgang til det, gjerne daglig. Det kan være sære rare ting som du aldri har sett noen annen hund enn din drive med, eller det kan være noe rasetypisk eller noe midt i mellom kanskje.

Noen eksempler:

Raya
Noe av det første Raya gjorde da hun kom til meg var å begynne å gå spor. Helt uten trening. Hun sporet mus i hagen, hun sporet rev og grevling. Hun sporet til og med seg selv i snøen. Og dette var et behov hun ikke hadde fått utløp for tidligere i livet. Nå får hun gå så mye spor hun vil, så lenge vi ikke plager viltet. I tillegg får hun drive med nosework, som er en veldig naturlig måte å drive med søk på. Og det finnes ingenting bedre i verden for henne.

Whisky
Whisky elsket naturligvis å bruke nesa si, så det fikk han på en mengde forskjellige vis. Men det jeg tenker mest på når jeg tenker på ham, er hvor mye han elsket kos, den sære elsken for å ligge på alt mulig man la på bakken. En haug med klær, ja takk, filleryer blir ypperlige å ligge på om man graver dem sammen til en ball og  hvorfor ikke en del av en benk mor har tenkt å pusse opp :) I tillegg elsket han virkelig alt av bær man kunne gnaske i seg fra busk eller bakke. Og så var han utrolig nysgjerrig og utforsket gjerne steder i timesvis om han fikk.

Kaisa
Kaisas sterkeste interesse var vilt, spesielt rådyr. Sammen kom hun og jeg fram til et vis der hun kunne få tilfredsstilt behovet for å søke opp vilt på trygt vis. Hun var og vannhund. I tillegg elsket hun å sitte inntil meg eller ute alene og snuse og følge med på verden. Som Whisky var hun også glad i søk etter bær. Det var hun som lærte ham det i utgangspunktet. Hun elsket å leke og hun elsket snø.

Når koppen tømmes...
Som dere ser på plakaten er det flere tegn man kan se etter for å gjenkjenne et tomt beger.
Om du har flere hunder, kanskje du ser at det blir fler småkrangler, eller at en går mer vekk fra de andre enn vanlig.
Kanskje begynner hunden å vokte mer over ressursene eller overreagere på ting ute i verden.
Når det skjer litt krevende ting, kan det være at det tar lengre tid enn vanlig før hunden lander igjen.
Hvordan hunden sover kan være et tips. Vi vil ha dype sukk og rem-søvn (altså drømmesøvn) og mange timer søvn.
Følger du med, vil du sikkert gjenkjenne hva som kjennetegner at din hunds beger begynner å tømmes.

Hva med ditt trivselsbeger?
For å være god og tålmodig med hundene dine, er det selvfølgelig viktig at de tingene hunden din trenger for å fylle opp sitt trivselsbeger, ikke tømmer ditt. Er du nervøs for å slippe hunden din løs, så kan du enten bruke langline eller finne et trygt inngjerdet sted. Har du en sporinteressert hund, kan du naturligvis trene menneskespor. Har du en gjeterhund, kan du for eksempel drive med ballgjeting.
Har du en hund som er glad i å søke bær, men ikke interessert i bærsanking selv, kan kanskje en venn ta den med seg i stedet.
Hunder kan forelske seg i mye rart, kanskje er det bare å ligge å sole seg eller å rulle seg i gresset som er det ultimate. Ingenting er for smått. Trenger du hjelp til å kanalisere hunden din sine interesser, finnes det mange belønningsbaserte trenere som kan hjelpe. Og det dukker stadig opp fler kreative løsninger på slikt.

Vil du høre mer om dette fra opphavskvinnen, kan du lytte til denne podcasten. Er du spesielt interessert, kan du få med deg denne webclassen hos Animal Training Academy. Den krever medlemsskep, men du får utrolig mye for pengene dersom du melder deg inn. Bare ta en titt på de andre webclassene du får tilgang til.

Du finner plakaten på siden til Lili Chin. Du kan laste den ned gratis og dele av hjertens lyst.

Mange er etter hvert blitt nysgjerrige på belønningsbasert jakthundtrening, så jeg tenkte jeg kunne forsøke å bidra med en samling ressurser for de interesserte.
Jeg er veldig svak for jakthunder selv, fordi jeg elsker de medfødte egenskapene og har stor respekt for dem. Personlig har jeg mer erfaring med å jobbe med hunder med jaktlyst som ikke skal jakte, med å kanalisere og gi utløp for disse egenskapene på en fornuftig måte som fungerer for både to og firbeinte. Det er ikke mye moro med en hund som hopper ut av båten midtstrøms for å jage ender eller flyr på familiens andre hund på grunn av frustrasjon over å ikke komme til byttet som løper.Men jeg har også sett dreveren min i sitt rette element og det er noe ganske spesielt ved å se dem drive med det de er avlet for. Og å få være en del av det.
Men over til det innlegget egentlig skulle handle om.

Stående og støtende fuglehund
For de som følger med, så er det innlysende hvem jeg vil nevne først,  nemlig Astrid Weider Ellefsen, Norgesmester i Høyfjell 2021! Hun driver Vindfinn Hundetrening, og er elev av Thomas Stokke. Hun holder både kurs og privattimer på gården sin i Ølensvåg der hun har treningsbane, større områder unntatt fra båndtvang og jaktområder med skogsfugl, rugde og tamfugl til trening av hund. Hun kan også leies inn for eksterne kurs og foredrag. I november holder hun  kurs ved Lahaugmoen Hundesenter i Oslo, men der ble både deltakerplasser og observatørplasser borte på et blunk.
Her er en liten video med Astrid Ellefsen og Neon som hun vant med.

Det neste navnet de fleste kommer over her er Thomas Stokke. Følger du litt med ser du at det stadig dukker opp belønningsbaserte fuglehundkurs med ham. Han driver Klickerklok sammen med Fanny Gott, og er tilgjengelig for å innleies til ekstrerne kurs. I blant finner du ham blant annet ved Drammen Hundesenter. Går du inn der, får du en oversikt over hva kurset tar for seg, men det inneholder blant annet teori om hva belønningsbasert fuglehundtrening er, og praktisk trening innen grunnleggende apport og sitt/stoppsignal til ro i oppflukt. Som du sikkert har skjønt nå, så jobber han ut ifra klikkerprinsippene.
Her er et fint intervju med ham. Og under ser du en video der han går gjennom apportering for fuglehunder.

Nylig  startet disse to med trenerutviklingskurs for folk som vil trene fuglehundene sine med belønningsbaserte metoder. Det nye prosjektet har fått navnet R+ gundogs. Jeg regner med det kommer mer info der etter hvert.

Går du inn på sidene deres, ser du at begge har plasseringer, deltar aktivt på jaktprøver og jakter selv med hundene sine. Også var det Norgesmesteren, da :)

Apportering til vardag og fest
Elsa Blomster og Lena Gunnarson er kjent for boka si "Apportering til vardag og fest", i tillegg til motiverende kurs hovedsaklig innen grunntrening av retriever og spaniel. Når det handler om apport, så er det gjerne disse to som blir anbefalt.
Du finner hjemmesiden deres her. Og du kan høre en podcast med dem med Hannah Brannigan her. I tillegg til å reise rundt og holde kurs, har de en rekke onlinekurs der man kan velge om man ønsker oppfølging eller ei. Det er kurs innen  blant annet jaktapportering, jaktfot, valp, vilthåndtering for apporterende fuglehund og innkalling. 
Begge deltar aktivt på jaktprøver og jakter med egne hunder.
Her er en video som viser apporteringstrening. Det er forøvrig masse fine videoer på Youtube-kanalen deres.

Den siste jeg vil nevne på denne fronten er Robert Milner, en godt voksen herremann fra statene. Han oppdaget belønningsbasert trening da han etter 11.september fikk oppdraget med å sette sammen og trene opp et redningsteam for FEMA (Federal Emergency Management Agency). Hundene på dette teamet skulle søke etter overlevende i sammenraste bygninger. På den tiden trente han "tradisjonelt", altså med korrigeringer og straff. Da han etter en gjennomgang av fremgangen fant ut at det tok dem 18 mnd å få fram en ferdig trent hund, revurderte han metodene sine og oppdaget klikkertrening. Han fløy hele teamet ut til et tre dagers klikkerseminar og leide så inn to trenere, Kathy Sdao og Steve White for mer undervisning. Da de implementerte de nye metodene, fant de ut at de hadde kuttet treningperioden fra 18 mnd til 6 mnd med klikkertrening. Dermed var han solgt. Han har siden utarbeidet et treningsprogram for fuglehunder basert på disse metodene. Han har også trent hunder til søk etter eksplosiver.
Men ikke nok med det. Hva med en gratis bok? Du kan nemlig laste ned hans nyeste bok "Absolutely Positively Gundog Training" på hjemmesiden til kennelen hans Duckhill Kennels. Så jeg synes det er verdt å nevne denne generøse mannen, som også underviser brannmenn, politi og forsvar gratis dersom de er interessert i belønningsbasert trening.

.
Det finnes jo fler jakthunder enn fuglehunder. Nemlig mine favoritter :)
Her er en god generell artikkel om trening av jakthund av en forfatter med elghund, men de samme prinsippene fungerer like godt på drever, dachs, støver osv.

Driver du med utstilling av jakthunden din, kan du for eksempel få god hjelp av Anita Holm ved Positiv Hund. Hun kan også bistå med blant annet blodsporkurs.

Takk!
Enten du er nybegynner med din første hund eller mer dreven og nysgjerrig på belønningsbasert trening, så synes jeg du fortjener litt ros. Det kan kreve litt mot å prøve noe nytt i et miljø med godt etablerte tradisjoner eller legge om treningsstilen. Kan hende  kan det være nyttig med litt veiledning også, så man kommer riktig igang.
Jeg håper dere finner noe som kan være til hjelp her. Dette er ikke en uttømmende liste, men som de fleste vet er belønningsbasert jakthundtrening relativt nytt. Jeg ser med glede at kursene rundt omkring ofte blir fort fulle, så med tid og stunder blir det nok fler å lære av.

Noen hunder er verdens enkleste når det gjelder å få kikke i ørene, munnen, klippe klør osv. Kaisa var slik. Eller rettere sagt, fikk hun en godbit etterpå, så kunne det meste gå bra. På veterinærkontoret pleide hun vanligvis å hoppe ned fra bordet og gå bort og sette seg ved benken der godbitkrukka hans sto. Og hun fikk naturligvis. Hun visste også å vinke til veterinærassistenter for å få belønning. Smart jente!

Men med Whisky var det annerledes. Selv med en person som lokket med godbiter mens den andre prøvde å klippe klør, var det vanskelig. Han trakk vekk labben og prøvde å komme unna. Å bli holdt fast for blodprøver var en slåsskamp. Jeg må dessverre innrømme at han ble tvangsholdt ved flere anledninger og ved et tilfelle satte veterinæren på ham snutebånd i tillegg. Selv om han ikke prøvde å bite, han fikk panikk og prøvde å vri seg unna. Neste gang han kom til den klinikken fikk han stressdiarè rett innenfor døra. Han husket. Veterinæren avfeide det med at hunder ikke ble stresset slik som vi blir. På det tidspunktet hadde jeg begynt å lære litt om hund og atferd, så det var siste gang vi dro til den klinikken. Jeg visste hen tok feil.
For Whisky hadde lært. Han hadde lært at veterinærklinikk=fryktelige skumle ting.

Whisky var egentlig veldig klar: min kropp, jeg bestemmer!
Det burde jo være en selvfølge, men av en eller annen grunn er det ikke det når det gjelder hunder. Veldig mange tobeinte tar oss til rette og overkjører hunden som forventes å bare finne seg i det.
Endelig begynte jeg å lytte til ham og startet treningen fra scratch med ham som sjefen.
Jeg hadde lært meg en del om hundespråk og det var en uvurdelig hjelp.
Jeg startet med kloklipp-trening ved å lære ham å gi labb for godbit. Når han gav meg labben kunne jeg håndtere labben et halvt sekund og slippe den før han dro den vekk selv. Ville han dra den vekk, fikk han det. Alle de minste tegn på stress eller ønske om avstand ble lyttet til, som å snu på hodet, legge ørene bakover, lene seg vekk, spenning i ansiktsmuskulaturen osv. For hver repetisjon, fikk han godbit. Det hjalp med å bygge positive assosiasjoner til håndteringen. Vi jobbet også med labbetarget på klotanga.
Det handlet om å bygge tillit. Han måtte erfare mange ganger at jeg lyttet til ham og ikke gjorde ham vondt. Han var alltid løs og kunne gå sin vei om han ville. Det gikk i hans tempo.

Hadde dette vært idag, hadde jeg brukt startknapp-trening med ham. Jeg er 100% sikker på at han hadde elsket det og tatt det kjapt.

I denne perioden fikk han heller sove om vi f eks måtte ta blodprøver. Ellers opplevde han bare trening på veterinærklinikker. Han fikk gå inn, snuse masse rundt, få godbiter og trene litt med meg på f eks kontaktlyd. Kaisa var relativt ofte hos veterinæren pga blant annet hudproblematikk, vonde hofter og regelmessige blodprøver pga medisinering.
Stort sett fikk Whisky være med inn da og satt med meg eller snuste rundt på undersøkelsesrommet. Her vanket det også godbiter og kos, og i og med at Kaisa stort sett var rolig, ble det også god trening.

Med tiden kom begge hundene løpende og sto og ventet på sin tur ved kloklipp. Børsting, flåttfjerning og generelt stell gikk lett. Da det til sist ble behov for Whisky selv å dra en del til veterinæren gikk det utrolig bra. Han sto rolig mens det ble tatt nåleprøver av kuler, fikk akupunktur og massasje. Han logret og trakk inn på klinikken og da vi var på helgekurs i myoterapi/hundens bevegelser var det lett for meg å rekke opp hånda da det var behov for en demohund som kunne håndteres enkelt og vises øvelser med.

Da den siste turen Whisky noen gang tok til en veterinær kom veldig overraskende på, logret han og snuste seg inn og ville undersøke lokalet. Selv om han hadde en stor svulst på milten som hadde sprukket, hadde indre blødninger og uhelbredelig kreft i leveren, viste han tegn på nysgjerrighet og glede da han kom til klinikken.
I ettertid er jeg utrolig takknemlig for at jeg hadde lagt så mye i treningen. Tenk om han hadde hatt panikk for veterinærklinikker fremdeles. Det er mye jeg gjerne skulle gjort annerledes, men det var en riktig prioritering.

Så hva var det Whisky lærte meg om håndtering?

• En hund har rett til å bestemme over sin kropp, den og. Det er ikke slik at vi har rett til å ta fra hunden kontrollen over kroppen sin, bare fordi vi bestemmer det.
• Hunder kan bli traumatisert av dårlige erfaringer med håndtering/veterinær.
• Vi kan lære hunden å like håndtering, få være en medbestemmende i veldig mye, gi oss beskjed når den er klar for håndtering og vi kan lære oss å stoppe på deres signal.
• Ved å putte veldig mange gode erfaringer inn på håndteringskontoen, kan hunden lettere takle det dersom vi må ta noe ut når vi ikke kan unngå det. Og da bør vi gi hunden klar beskjed om at dette blir ekkelt, ikke som normalen.
• Hunder kan lære seg å elske veterinærklinikken
• En veterinær som bruker godbiter og tid er gull verdt
• Håndteringstrening er moro når det gjøres på hundens premisser.
• Alltid lytt til hunden.

For tips om håndteringstrening, se videoer på min Facebook-side og Youtube-kanal.

Det morsomme med hundetrening er at ting stadig utvikler seg. Noen tør å strekke strikken, dykke dypere og prøve nye ting. Samtidig dundrer forskningen på hund videre, noe som kan hjelpe oss med å forstå hundene våre bedre, trene mer effektivt og forstå og oppfylle behovene deres til en større grad. Alt dette bidrar til at hundeholdet blir mer givende, kommunikasjonen bedre og treningen morsommere.
De siste månedene har jeg konsumert mye nye tanker og kunnskap rundt hund/dyr og hundetrening/dyretrening. Så det var på tide å dele noen av de som har inspirert meg mest på dette feltet med dere. Så her er mine nye topp seks å følge for å lære om hund om du også vil dykke litt dypere og utvikle trenerferdigheter og forståelsen din litt mer.

Disse to fantastisk dyktige damene fant hverandre først på agilitybanen og har jobbet mye med det, og blant annet gitt ut boken Agility Right From the Start.
Jeg oppdaget dem på grunn av alt de gjør med frivillig håndtering og startknapper. Du kan lese mer om dette på Animals In Control.
De er ofte innom diverse podcaster og snakker om alt fra a til å innen hundetrening og jeg garanterer at du kan plukke opp noen nyttige tips enten det gjelder å få mer effektiv trening, gjøre håndtering til en hyggelig prosess for deg og hunden eller bare ha det gøy med din beste venn.
Her er et par av mine favoritt podcastepisoder med dem:
Setting our puppies(and ourselves) up for success - Drinking from the toilet
Start button behaviors - Drinking from the toilet
Hjemmesiden deres finner du her. Om du vil følge dem på Facebook, er det her.

Animal Training Academy ble grunnlagt, eller skapt, av dyretreneren Ryan Cartlidge. I utgangspunktet er dette en nettplattform for å lære om dyretrening, men har utviklet seg til et verdensomspennende fellesskap av utrolig dyktige dyretrenere og atferdsfolk som deler kunnskapen sin generøst, enten man kun lytter på podcasten og tar del i gratisinnholdet, eller blir betalende medlem for en (mener jeg)rimelig pris. Her finner du alt fra det helt grunnleggende om trening, til diskusjoner og webclasser som får deg til å vri og vende på det du trodde du visste og forstod i dagevis (eller lengre). Noen av de som har bidratt er Ken Ramirez, Leslie McDevitt, Susan Friedman, Grisha Stewart, Morten Egtvedt, Hannah Brannigan, Eva Bertilsson med fler. Er du medlem er dette noen av dem som også bidrar i den lukkede Facebook-gruppen. Dette er en gullgruve av kunnskap fra dyretrenere over hele verden. Vil du følge ATA på Facebook, finner du siden her.

Hannah Branigan er sannsynligvis mest kjent for podcasten Drinking from the toilet der hun tar for seg det meste som er kurant og nyttig om du skal trene hund, enten til konkurranse, for moro skyld eller bare til hverdagsoppdragelsen. Der har hun også hatt de fleste store innen hundetrening på som gjester. Utrolig lærerikt!
Hun har selv konkurrert innen blant annet lydighet, men fokuserer nå mer på å ta treningen sin til nye høyder utenfor konkurranseringen. Hannah Branigan er kjent for treningsteknikken sin og fokuset på detaljene som gir hele bildet til sist. Hun har også gitt ut boken "Awsome Obedience" og holder nettkurs innen konkurranselydighet.
Hjemmesiden hennes med masse artikler om trening finner du her. Du finner henne også på Facebook, her.

Det føles litt overflødig å nevne denne mannen, for driver du med dyretrening, så har du i det minste hørt navnet. Men jeg har snublet over diverse podcaster og en webclass med ham i det siste, så han blir med her.
Ken Ramirez startet som unggutt med førerhundtrening med tradisjonelle metoder (korrigering, kravfase ol), men startet snart å jobbe med veldig mange andre dyrearter. Han har mange årtier med trening i ryggsekken og har en evne til å forklare selv de mest kompliserte ting, veldig enkelt. Han har blant annet jobbet med operative søkshunder og introdusert disse miljøene for trening med positiv forsterkning. Noe han har hatt suksess med siden han rett og slett kunne vise svart på hvitt at det var mer effektivt.
Han jobber også med konservasjonsarbeid. Blant annet var han med i et prosjekt der man lærte en flokk ville sjimpanser å skrike i kor når mennesker nærmet seg, for å kunne avverge krypskyttere. Trent med positiv forsterkning naturligvis.
Han fremstår som en utrolig erfaren men samtidig ydmyk mann, som stadig søker å utvikle seg som trener. Han er av dem som gjerne vil se hvor langt man kan strekke trening og arrangerer nå kurs innen "Consept Training" gjennom Karen Pryor Academy, der han er "Executive Vice President and Chief Training Officer" for Karen Pryor Clicker Training. Han har også skrevet boken "Animal Training: Successful Animal Management Through Positive Reinforement".
Her er et par podcaster med ham: Ken Ramirez - Animal Training Academy
Consept Training with Ken Ramirez - Drinking from the toilet

Når jeg blir stor vil jeg bli Patricia McConnell!
For meg er denne fantastiske damen nummer en. Hun er en atferdskonsulent som spesialiserer seg på hunder med aggressiv atferd. Hun er også en fantastisk foreleser og forfatter.
Hos henne finner du mye om atferd, den siste forskningen rundt hund og hundespråk. Hun har flere veldig fine dvd'er om hundespråk og hundelek og hennes favorittsetning er "Det kommer an på". Fordi sånn er det med hund. Det er alltid så mange faktorer som kan spille inn at hva noe betyr eller hvordan man går fram, kommer an på...

Min personlige beundring kommer også av at hun, som er en godt voksen dame, fremdeles er så åpen for ny kunnskap og å innrømme at hun kan ha tatt feil. Eller at hun ikke vet.
Boka de fleste hundeeiere får mest ut av er "The other end of the leash", mens min favoritt er "For the love of a dog". Den handler om hundens følelser og hjalp meg til å forstå min elskede Kaisa mye bedre.

Jeg regner med min entusiasme skinner gjennom her :)
Du finner Patricia McConnell på hjemmesiden hennes, bloggen hennes og facebook.

Patricia McConnell har forøvrig en gård med sau og trener sine egne border collier i gjeting.

Denne damen gjetter jeg på at en del ikke har hørt om før. Hun er en av dem som har fått meg til å tenke mye, revurdere og implementere nye ting i treningen. Hun kom fra en jobb som barnehagelærer i en nisje som fokuserte mye på feilfri innlæring og tok dette naturlig med seg over i hundetreningen etter hvert.
Sarah Owings jobber spesielt med redde og usikre hunder, trener og konkurrerer i Nosework og er medlem av Clicker Expo fakultetet.
På sin egen side på Facebook skriver hun mye om omplasseringshunden sin Tucker og treningen de gjør. Han var en av de hundene som var for krevende for et vanlig hjem og heldigvis falt Sarah for ham mens hun jobbet med ham i shelteret, så han ble med henne hjem og fikk i 2015 til og med en pris fordi han viste eksepsjonelt talent og fremgang i sporten Nosework. Ta en titt på hennes Vimeo-kanal.
Men det er tilnærmingen til f eks impulskontroll (eller er det stimuluskontroll?) og tanker rundt signaler (det vi før kalte kommandoer) og innlæringen av dette som har trimmet hjernen min. Du kan lese et par artikler om emnet her: del 1 og del 2. Eller du kan ta kurset hun tilbyr om emnet på Tromplo. Hun underviser også på Cyber Scent Online
Her finner du fire podcastepisoder som handler mye om signaler.

Jeg innrømmer glatt at jeg slet med å plukke ut bare seks stykker her. Et ekte luksusproblem :) Men jeg tror både nybegynnere og mer erfarne hundefolk vil kunne finne noe å ta med seg blant disse. De fortjener egentlig et eget innlegg hver...
Det er ofte litt ubehagelig når vi møter nye ideer som kanskje går litt imot det vi trodde vi visste, men klarer du å jobbe deg gjennom den følelsen og vurdere/revurdere ting, kan det føre med seg mye godt. Jeg har i hvert fall fått mere flyt i treningen, bedre evne til å se hva som forårsaker mindre effektiv trening og masse nye vis å gjøre Rayas hverdag og liv bedre. I tillegg er jeg enda mer inspirert til å lære og trene, forhåpentligvis flere arter på sikt.